Strid om grense

Hva skal skje med den eneste grensen på land mellom Storbritannia og EU etter britenes utmelding? Det er et av spørsmålene som først vil komme opp i brexit-forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

Men grensen mellom EU-medlemmet Irland og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia og dermed går ut av EU, er ikke en hvilken som helst grense. Forholdene i regionen må behandles med omhu etter flere tiår med konflikt rundt Nord-Irland-spørsmålet.

Først ut

Storbritannias regjering sier nå i et dokument at den ønsker en sømløs og friksjonsløs grense mellom Irland og Nord-Irland, uten kontrollposter, altså en fortsettelse av slik det fungerer i dag. Regjeringen vil beholde retten til fri bevegelse av mennesker og varer mellom Storbritannia og Irland.

– Begge sider må være fleksible og kreative når det gjelder grensespørsmålet i Nord-Irland, sier en britisk regjeringskilde, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Grensespørsmålet er en av sakene EU mener må håndteres i løpet av åpningsrundene i brexit-forhandlingene, før man går videre til å diskutere Storbritannias fremtidige avtaler om handel med EU. Storbritannia og EU starter en forhandlingsrunde 28. august.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ut av tollunionen

Både den irske eller den britiske regjeringen ønsker å fortsette den åpne grensen som er i dag mellom de to landene, men det er usikkert hvordan dette skal gå til når Storbritannia forlater EUs tollunion.

Den britiske regjeringen har sagt at Storbritannia vil forlate tollunionen når landet går ut av EU i slutten av mars 2019, men at man da vil gå inn i en overgangsperiode til en ny løsning. Hva denne overgangsperioden vil innebære, og hva slags forbindelse man ender opp med, er ennå ikke klart. Fra EUs side har man gjort det klart at Storbritannia ikke kan gå ut av EU og samtidig forvente å beholde grensefordelene landet har i dag som en del av tollunionen. En ikke navngitt EU-kilde sier at en britisk idé om «usynlige grenser» er en fantasi, skriver BBC.

Den irske regjeringen sier den er glad for at den britiske regjeringen har kommet med nærmere avklaring av hva den ønsker, og er enig i at man ikke må få en «hard grense» etter brexit.

– Å beskytte fredsprosessen er avgjørende, og den må ikke bli et forhandlingskort i forhandlingene, heter det i en uttalelse fra den irske regjeringen. Nord-Irland har hatt det relativt fredelig i årene etter 1998, da en fredsavtale ble inngått etter med «The troubles», konflikten som varte i rundt 30 år. Men situasjonen er skjør.

I Nord-Irland var det 55,7 prosent som stemte for å bli i EU. De fleste katolske nasjonalistene, som føler sterk tilhørighet til Irland, ønsket å bli, mens et flertall av de protestantiske unionistene stemte for å gå ut av EU. Pro-EU-fløyen har advart om at en hard grense med kontroller vil øke spenningene i området og sette situasjonen i fare, mens de som ville ut av EU argumenterte med at det er stor sannsynlighet for at en god avtale vil kunne utarbeides.