Strammer inn over hele Europa

Den danske regjeringen våknet i går opp til en karikatur i avisen The Guardian av statsminister Lars Løkke Rasmussen med nazi-armbind. Avisen The Independent har tegnet den lille havfruen overhengt av flyktningsmykker og med et grisk blikk.

Danmarks nye utlendingslov gir blant annet myndighetene rett til å beslaglegge asylsøkernes verdisaker og penger over 10.000 kroner for å dekke utgifter mens asylsøknaden behandles. Loven blir kalt «smykkeloven» og reaksjonene er kraftige.

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan mener den nye loven strider med FNs flyktning- og barnekonvensjoner og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det mener også Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland.

Den verdenskjente kinesiske kunstneren Ai Weiwei varslet i går at han trekker seg fra en planlagt utstilling i Aarhus, i protest mot den nye loven, skriver avisen Politiken.

LES OGSÅ: – Listhaug-forslag bryter menneskerettighetene

Frykter for omdømmet

Danske medier frykter nå for Danmarks internasjonale rykte. Satiretegningene i de britiske avisene viser at den negative fortellingen om Danmark som et lukket land er i ferd med å bli etablert i utlandet, sier omdømmeekspert Mads Mordhorst på København Business School.

– Begge tegninger tegner et bilde av Danmark, som vi ikke ønsker, sier han til Politiken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke alene

Men en oversikt den danske avisen Information har laget viser at Danmark slettes ikke er alene om å stramme inn i flyktning- og asylpolitikken. Over store deler av Europa går det nå mot mer nasjonal grensekontroll, strengere regler for familiegjenforening og kutt i økonomiske ytelser for asylsøkere.

Etter mange måneder med møter og forhandlinger har EU ennå ikke greid å finne en felles løsning på den store økningen i flyktninger til Europa. Dermed har landene selv tatt grep for å bremse flyktningankomstene, sier migrasjonsforsker Martin Lemberg-Pedersen ved Københavns Universitet.

– Ungarn, Østerrike og Danmark har ledet an i dette kappløpet mot bunnen, resultatet er blitt at nabolandene har følt seg presset til å kopiere tiltakene, sier han til Information.

Den danske Flyktninghjelpen deler bekymringen. Den nye utlendingsloven i Danmark må ses i sammenheng med kappløpet mot bunnen som nå pågår i Europa, skriver organisasjonens generalsekretær Andreas Kamm i en e-post til Dagsavisen: «De fleste landene deltar i en negativ konkurranse om å forsøke å se så lite attraktiv ut som mulig for asylsøkerne».

LES KRONIKK: «Tante Sofie og statsråd Sylvi er egentlig like sinte»

– Symbolpolitikk

Mens det er den såkalte «smykkeloven» som har fått mest oppmerksomhet og kritikk internasjonalt, er Flyktninghjelpen langt mer bekymret for en annen innstramming i utlendingsloven – endringen som handler om at noen grupper flyktninger nå må vente i tre år før de kan søke om familiegjenforening. Dette strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om retten til familieliv, mener organisasjonen: «Vi mener dette er umenneskelig.», skriver Kamm.

Den nye loven sier at ventetida for familiegjenforening for flyktninger med midlertidig beskyttelsesbehov forlenges fra ett til tre år. Det blir også vanskeligere å få permanent oppholdstillatelse.

Lovendringen om beslaglegging av verdigjenstander mener Flyktninghjelpen er mer «symbolsk» fordi de færreste asylsøkere som kommer til Danmark har med seg store verdier.

Heller ikke det danske Institutt for menneskerettigheter har store innvendinger mot «smykkeloven», de vurderer at den er i tråd med menneskerettighetene, men også de er sterkt kritiske til endringen som strammer inn retten til familiegjenforening. Det kan blant annet bety at barn må vente i tre år på å få komme i sikkerhet og få se sin far eller mor igjen, sier direktør Jonas Christoffersen i en uttalelse til loven.

Hva gjør de andre?

Også Nederland, Sveits og to delstater sør i Tyskland mener asylsøkeres verdier kan brukes til å dekke oppholdet. Sverige, Ungarn og Østerrike er blant landene som svarer på flyktningtilstrømningene med grensekontroll.

Slik strammes asylpolitikken inn rundt i Europa

Tyskland

• Delstatene Bayern og Baden-Württemberg beslaglegger asylsøkeres verdigjenstander og kontanter over et bestemt beløp.
• Tyskland diskuterer grensekontroll og et tak på antall migranter i år.

Ungarn

• Har bygd et gjerde langs grensen mot Serbia i sør for å holde flyktningene ute.
• Statsminister Viktor Orbán har nå foreslått å bygge et gjerde langs grensen mellom Makedonia og Hellas for å hindre majoriteten av flyktningene som kommer til Europa ute fra resten av Schengen-området.

Sverige

• Midlertidig grensekontroll til 8. februar mot Danmark. Krever ID-papirer for asylsøkere.

Danmark

• Strammer inn retten til familiegjenforening.
• Myndighetene har rett til å beslaglegge asylsøkeres verdier og kontanter over 10.000 kroner.

Sveits

• Myndighetene har rett til å beslaglegge beløp som overstiger 1.000 sveitserfranc (knapt 9.000 kroner), men ikke verdigjenstander.
• Det innvandringskritiske, høyrepopulistiske Sveitsisk folkeparti (SVP) vant valget sist høst. Partiet gikk til valg på at Europa må bli mindre attraktivt for asylsøkere, også for dem som flykter fra krig.

Nederlend

• Asylsøkere kan få redusert økonomisk støtte hvis de har sparepenger og verdisaker som tilsvarer mer enn 56.000 kroner, bestemmelsen gjelder hovedsakelig asylsøkere som er i jobb.

Østerrike

• Har satt en øvre grense på 37.500 asylsøkere som landet vil ta imot i år. Det er under halvparten av antallet som kom til landet i fjor.
• Flere flyktninger skal få midlertidig opphold, flere skal sendes tilbake.

Norge

• Har innført midlertidig grensekontroll til 14. februar, på alle ferjeankomster fra Danmark, Sverige og Tyskland, i tillegg til områder nær grensen.
• Flere skal sendes ut, returer over Storskog til Russland har fått mye oppmerksomhet og kritikk.

Frp: – Skal ikke ta smykkene fra folk

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ta smykker fra asylsøkere, slik danske politikere har bestemt seg for å gjøre.

– Det er ikke aktuelt nå å vurdere en sånn lov. Men det er behov for innstramminger i mange land, sa Listhaug på en pressekonferanse i går.

Hun påpeker at det kan komme mellom 1,5 og 1,8 millioner mennesker til Europa i år.

– Da vil mange land stå overfor en dramatisk situasjon, sa hun.

Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari har uttalt til NRK at dette er rimelige krav. Men også parlamentarisk leder Harald T. Nesvik avviser dette, men framholder at asylsøkere med formue kan måtte betale for behandlingen av asylsøknaden.

– Når en person i Norge søker om sosialhjelp, så blir det først vurdert hvilken type formue de har. Det kan være en del som kommer til Norge som har formue, og da synes jeg vi må vurdere om de skal betale noen av de faktiske kostnadene mens man behandler asylsøknaden, sier Nesvik til Nettavisen.

Han sier dette vil være unntakstilfeller, ettersom de færreste asylsøkere har formue.

– Vi har ikke behandlet noe forslag knyttet til den saken, og Frp har aldri sagt at vi skal stå ved noen grense og ta fra folk smykker, sier Nesvik.

Pia Prytz Phiri, som er UNHCRs representant i Nord-Europa, kaller smykkeloven uverdig.

– Og det er kanskje brudd på internasjonal lov. Jeg er sikker på at det er noe som vil bli utfordret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sa hun etter et møte med Listhaug. (NTB)