Verden

Støtter ny avtale

Colombias folkevalgte har stemt ja til en ny og endret fredsavtale. Men ikke alle er fornøyde.

NEW YORK (Dagsavisen): 2. oktober stemte et knapt flertall av colombianerne nei til fredsavtalen som skulle sette en stopper for landets over 50 år lange krig. Men Colombias president Juan Manuel Santos lot seg ikke stoppe av det overraskende nederlaget. Han valgte å ikke utlyse folkeavstemning igjen, men be om råd til endring av avtalen. Nå har Santos fått et flertall av Colombias folkevalgte til å stemme ja til en avtale med endringer på over 50 ulike punkter.

Fredsavtalen har nå trådt i kraft, og har dermed offisielt endt det amerikanske kontinentets lengste borgerkrig. Rundt 6.000 geriljamedlemmer er allerede på vei ned fra fjellene og ut av jungelen til såkalte demobiliseringscamper. Men mye gjenstår.

Les også: – Det blir ingen fred uten kvinnene

Nærmere fred

Martha Skretteberg er leder i Caritas Norge, og kommer selv fra Colombia. Hun trekker fram følgende viktige endringer i fredsavtalen:

Geriljagruppen FARC forplikter seg til å bidra økonomisk for å hjelpe ofre for konflikten.

Det omstridte punktet om distriktsutvikling er fortsatt med, i form av opprettelsen av et jordfond, men omfordelingen er svekket.

Presisering av straff for dem som dømmes for alvorlige forbrytelser, som var blant punktene som fikk mest kritikk før folkeavstemningen. Fortsatt vil ingen få fengselsstraff.

Hele avtalen vil heller ikke innskrives i landets grunnlov, som opprinnelig var meningen. Martha Skretteberg sier hun har store forhåpninger til den nye fredsavtalen.

– Det er fortsatt mange utfordringer. Men dette er det nærmeste vi har kommet fred, sier Skretteberg til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Unge vil ha fred

Skretteberg kom nettopp tilbake fra hjemlandet, og tror colombianere flest nå vil ha fred og at de vil se framover. Hun har møtt flere grupper som stemte nei til avtalen i høst, men som nå støtter opp om den nye fredsavtalen. Colombia er likevel svært delt.

– Særlig Colombias unge er veldig opptatt av å se framover, de vil ha en framtid uten krig, sier Skretteberg.

En av fredsprosessens største utfordringer er tidligere president Aribo Uribe, som drev hard valgkamp for å få folket til å si nei til fredsavtalen. Uribe og hans partifeller nektet å stemme over den endrede avtalen i Colombias Kongress. De er langt fra fornøyde med endringene som er gjort, spesielt ikke med at geriljamedlemmer fra FARC skal få engasjere seg politisk, selv hvis de dømmes for alvorlige forbrytelser.

Det er presidentvalg i Colombia i 2018, og mye står på spill i året som kommer. Hvis fredsavtalen blir implementert, og folk merker forskjell for eksempel i form av lavere voldsnivå, vil det bli vanskeligere å gå tilbake på avtalen, noe Uribe har lovet.

Verken Alvaro Uribe, som var president fra 2002 til 2010 eller Juan Manuel Santos, som har sittet med makten siden 2010, kan stille til gjenvalg fordi de begge har sittet i to perioder.

Knapt med tid

Skretteberg trekker også fram en stram tidsramme som en virkelig stor utfordring. For selv om fredsavtalen nå har trådt i kraft, må en rekke lover godkjennes for at avtalen skal kunne implementeres. Myndighetene vil forsøke å godkjenne lovene gjennom en såkalt «fast track»-mekanisme som må godkjennes av Grunnlovsdomstolen, som skal ta stilling til dette mandag. Avgjørelsen kan bety suksess eller fallitt for fredsavtalen, sier Skretteberg.

Hun håper freden vinner. Og at det internasjonale samfunnet fortsetter å støtte opp om den viktige fredsprosessen. FN er dypt involvert, blant annet i avvæpningsprosessen, som skal være ferdig innen 30. april neste år.

– Hvilken betydning har fredsprisen hatt for de siste ukene med forhandlinger?

– Den har hatt stor betydning. Jeg tror fredsprisen har gitt motivasjon til å bidra med å finne løsninger både for politikere, sivilsamfunn og vanlige folk. Jeg har aldri sett så mye mobilisering for fred før i Colombia, sier Skretteberg.

Mer fra Dagsavisen