Verden

Største undersøkelse i Midtøsten: – Arabere mindre religiøse

Arabere oppgir i økende grad at de ikke lenger er religiøse, ifølge den største spørreundersøkelsen som er gjennomført i Midtøsten og Nord-Afrika.

Av Ole Peder Giæver, ABC Nyheter

Siden 2013 har andelen som identifiserer seg som «ikke-religiøse» økt fra 8 prosent til 13 prosent, ifølge en undersøkelse Arab Barometer har gjennomført for BBC News Arabic.

– Dette er en utvikling man kan se i regionen, selv om økningen de siste fem-seks årene av respondenter som sier at de ikke er religiøse er overraskende stor, spesielt i enkelte land, sier postdoktor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen, Eirik Hovden til ABC Nyheter.

Han understreker at han ikke kjenner detaljene ved undersøkelsen.

Økningen er størst blant de spurte under 30 år. I denne gruppen identifiserer 18 prosent seg som ikke-religiøse, ifølge undersøkelsen. Bare Jemen hadde et fall i denne gruppen.

– Det første jeg undrer meg over er hva respondentene legger i det å «ikke være religiøs». Mener man at man ikke ber fem ganger om dagen og ikke går ofte i moskeen? Jeg tror mange kan oppfatte seg som mer sekulære og føle avstand til religiøse ledere, men på direkte spørsmål om man tror på Gud ville nok flere svart ja, sier professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Berit Thorbjørnsrud, til ABC Nyheter.

Over 25.000 ble intervjuet i undersøkelsen, som er gjennomført av BBC News Arabic av forskningsnettverket Arab Barometer i ti land og de palestinske selvstyreområdene fra slutten av 2018 til våren 2019.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange unge og frustrerte

Professor Thorbjørnsrud sier hun har diskutert undersøkelsen med kolleger, og at de var overrasket over det høye antall som erklærte seg «ikke-religiøse». Thorbjørnsrud forteller at hun advarer sine studenter mot å erklære seg som ateister ved opphold i Midtøsten, i det minste før man kjenner folk godt, fordi det er uhyre kontroversielt ikke å bekjenne seg til en religion.

– Det å ikke tro på Gud setter deg på en måte utenfor samfunnet, det er derfor jeg kanskje tror mange av de spurte i BBCs undersøkelse egentlig svarer på om de er praktiserende muslimer eller kristne, snarere enn at de ikke tror på Gud, sier professoren.

Cirka 4 prosent av befolkningen i Midtøsten identifiserer seg som kristne, en nedgang fra 20 prosent i begynnelsen av forrige århundre, ifølge en britisk rapport fra mai i år.

Midtøsten har en svært ung befolkning, og Thorbjørnsrud mener svarene i undersøkelsen også kan være uttrykk for en økende skepsis til både religiøse og sekulære ledere og det patriarkalske gubbeveldet i mange av disse landene.

– De mange unge er sterkt skuffet over landenes ledelse, og mange går arbeidsledige eller utfører arbeid langt under hva de er kvalifisert for. Når man ikke har lov til å ha kjærester skaper det stor fortvilelse og sinne for mange - ikke minst unge menn - som ofte er langt opp i tredveårene før de har mulighet til å etablere seg i en voksentilværelse og stifte familie, sier Thorbjørnsrud.

«Den arabiske våren» i 2011 med opptøyer og protestbevegelser i regionen ble en stor skuffelse, og degenererte i land som Libya, Jemen og Syria til borgerkrig. Egypt har fått sterkt svekket statsmakt.

– De siste årene har man også sett en lang rekke grusomheter begått i Guds navn, som også kan bidra til å prege folks holdninger, sier professoren.

Millioner av unge, frustrerte menn er ikke en ønskelig situasjon for noen region, og kan legge grunnlaget for ytterligere kaos og vold.

– At Tunisia har flest som sier de er ikke-religiøse er ikke så overraskende, siden de har en langt mer sekulær tradisjon som tidligere fransk koloni, mens i Libanon og de palestinske territoriene er det knapt noen endring, sier Thorbjørnsrud.

I enkelte muslimske land, blant annet Iran (som ikke er inkludert i undersøkelsen), er det i ferd med å vokse frem nye tradisjoner og nytolkning av religiøse tekster blant unge.

– Gjennom internett kan man også søke inspirasjon og få informasjon utover det som kommer fra en autoritær stat eller religiøs ledelse, sier professoren.

Her er detaljer om undersøkelsen og metode.

25.000 intervjuer

Undersøkelsen ble utført av forskningsnettverket Arab Barometer. Prosjektet inviterte 25.407 personer til personlige intervjuer i ti land og de palestinske selvstyreområdene. Arab Barometer er basert ved Princeton-universitetet i USA. Nettverket har gjennomført slike undersøkelser siden 2006. Det 45 minutter lange intervjuet med støtte av nettbrett ble gjennomført av forskere med deltakerne i private rom.

De fleste land i Midtøsten - med unntak av Iran og Israel – er inkludert i undersøkelsen, men visse land nektet forskerne full adgang. Kuwait-resultatene kom for sent til å inkluderes i BBCs dekning, og Syria kunne ikke være med på grunn av vanskelighetene med adgang.

– Vi kan tenke oss at det kan være ulike årsaker i ulike land. Generelt har det skjedd mye i regionen på disse årene. Ettervirkningene etter Den arabiske våren, nye store aldersgrupper som kommer til og blir voksne, nye media og fortsatt kulturell globalisering. Befolkningen i Midtøsten er svært ung, sier postdoktor Hovden ved Universitetet i Bergen.

Hovden mener det er vanskelig å si hva dreiningen i religiøsitet vil bety i Midtøsten på lengre sikt.

– Det kommer blant annet an på hvordan de ulike regimene legger føringer for utviklingen og i hvilken grad trosfrihet og ytringsfrihet blir tillatt i praksis. Per i dag bruker mange av regimene ulike former for religion til å legitimere seg selv.

– Hvor tror du de sekulære impulsene stammer fra, hvilke utviklingstrekk i regionen har de sammenheng med?

– En generell forklaring kan være kulturell globalisering og det at nye generasjoner kommer til. Det er viktig å påpeke at det å være religiøs kan bety ulike ting i ulike samfunn, derfor må vi være forsiktige med å lese for mye ut av slike undersøkelser uten å gå inn på hva som menes lokalt. Det samme gjelder begreper som «ikke-religiøs», «sekulær» eller «ateist», sier Hovden.

Av juridiske og kulturelle hensyn ba noen land om å droppe visse spørsmål. Disse avvikene er tydelig markert i de endelige resultatene.

Selv om islam assosieres nært med den arabiske verden og Midtøsten er færre enn 15 prosent av verdens muslimer arabere. Det store flertall lever i Sørøst-Asia. Indonesia topper statistikken med 220 millioner muslimer, med India på andre plass med 195 millioner, ifølge 2015-tall fra Pew Research. Ifølge disse tallene var det omkring 2,3 milliarder kristne i verden og 1,8 milliarder muslimer.

Andre funn i undersøkelsen

Svarene om religiøsitet er et av flere om hvordan arabere vurderer en lang rekke spørsmål, fra kvinners rettigheter og migrasjon til sikkerhet og seksualitet.

Andre resultater

* I samtlige land som var med vurderte minst én av fem å emigrere. I Sudan var antallet halvparten av de spurte.

* På spørsmål om hvilke land som utgjør den største trusselen mot landenes stabilitet og sikkerhet ble USA identifisert som den nest største trusselen, med Israel på andre plass og Iran på tredjeplass. Iran og Israel har ikke arabisk flertallsbefolkning og var ikke inkludert i undersøkelsen.

* Gjennomsnitt som var positive til henholdsvis Trump: 12 prosent, Putin: 28 prosent og Tyrkias Erdogan: 51 prosent.

* Et flertall av de spurte i regionen mente en kvinne kunne være statsminister eller president, men hva gjelder familielivet mente flertallet – inkludert et flertall av kvinner – at menn skulle ha siste ord i beslutninger om familien.

* Det er flere av de spurte som sier de er sterkt mot homofili enn dem som sier de er sterkt mot æresdrap.

Kilde: BBC News.

Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter

Mer fra Dagsavisen