Storpolitisk spill om Grønland

– I utgangspunktet kan vi ikke ta det seriøst. Du har en motpart, Danmark og Grønland, hvor det er cirka 0 prosent sannsynlighet for at noe sånt kan gå gjennom.

Det sier professor og USA-ekspert Jo Jakobsen ved NTNU om president Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland.

– Sånn sett blir det aldri en realitet. Men i Trumps verden kan det være et reelt ønske, fortsetter han.

Skudd fra hofta

Det har kommet sterke reaksjoner fra en rekke hold etter at den amerikanske presidenten onsdag avlyste et planlagt statsbesøk til Danmark.

Begrunnelsen var at landets statsminister Mette Frederiksen har sagt tvert nei til å selge Grønland til USA.

Jakobsen mener konflikten føyer seg inn i en serie med absurde uttalelser fra den amerikanske presidenten.

– Det kan være Trump som skyter fra hofta. Men det kan også være så enkelt som at han ikke vil til Danmark på reisen, og dette er en måte å framprovosere en helt unødvendig konflikt på, sier Jakobsen.

Les også: Grønland til Trump: – Vi er ikke til salgs

Strategisk plassert

Selv om landområder flere ganger tidligere har blitt solgt fra ett land til et annet – Danmark solgte Jomfruøyene i Karibia til USA i 1916, er dette noe annet, sier NTNU-professoren.

– Grønland er i en helt annen kategori. Samtidig har Grønland en veldig sentral plass i det geostrategiske bildet, forklarer Jakobsen.

Grønland, som er verdens største øy, har siden slutten av andre verdenskrig vært viktig for USA. Kontroll over sjøveiene, men også atomvåpen, er grunner til det, sier Jakobsen.

– Det er også situasjonen i dag. Russlands aktivitet i nordområdene, og Kinas ønske om å bli en arktisk aktør, er problematisk sett fra et amerikansk synspunkt, fortsetter han, og legger til at det derfor er mulig Trumps Grønlands-planer bunner i noe mer substansielt.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har avvist Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland. Foto: Tobias Schwarz og  Nicholas Kamm/NTB scanpix

Trump har selv trukket fram Grønlands strategiske betydning som en av grunnene til at han ville kjøpe øya, som er rik på naturressurser som kull og uran.

Les også: FN bekymret for økt issmelting på Grønland under hetebølgen

Tidligere forsøk

USA har også tidligere forsøkt å kjøpe Grønland, uten hell. I 1953 fikk de imidlertid lov å bygge en stor militærbase i Thule, nordvest på øya.

Basen er et viktig for USAs nettverk av radarer og andre sensorer til forsvar mot raketter og overvåking av rommet, skriver NTB.

Seinere har det kommet fram at USA i 1957 fikk tillatelse til å innføre atomvåpen til Thule-basen, skriver Jyllands-Posten. Det var kun et fåtall i regjeringen som skal ha kjent til tillatelsen. Samme år var «Nei til atomvåpen»-politikken avgjørende for regjeringsdannelsen i Danmark, ifølge avisen.

Et isfjell ved byen Kulusk på Grønland. Foto: Jonathan Nackstrand/NTB scanpix

– Selv om kjøp og salg av Grønland ikke er aktuelt, har USA fortsatt Thule-basen. Flere i USA ønsker økt amerikansk aktivitet på Grønland, sier Jakobsen.

Det skyldes den gryende stormaktsrivaliseringen, med kinesisk og russisk aktivitet.

Les også: Russisk øvelse utenfor norskekysten: – Vil vise militære muskler

Opptrapping

Jakobsen beskriver situasjonen i nordområdene som enda mer alvorlig enn den pågående opptrappingen i konflikten mellom USA og Iran.

– På lang sikt er dette farligere. Det vil ha globale konsekvenser i større grad enn Iran-saken, som først og fremst er en regional konflikt i Midtøsten, med regionale konsekvenser, sier han.

– Iran er ikke en global aktør. Men for all del, den konflikten er også fryktelig alvorlig, fortsetter Jakobsen.

For Norges del vil likevel det som skjer i Arktis og med Grønland ha større betydning, mener han, og viser til at det blant annet er nærmere.

Les også: Forsker om utviklingen i Persiabukta: – Norske myndigheter settes i en veldig vanskelig situasjon

Kritikken hagler

Da Trumps planer ble kjent, sa Danmarks nyvalgte statsminister Mette Frederiksen at Grønland ikke er til salgs.

– Grønland er ikke dansk. Grønland er grønlandsk, sa Frederiksen til den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Grønlands landsstyreformann Kim Kielsen og Danmarks statsminister Mette Frederiksen under en pressekonferanse i hovedstaden Nuuk på mandag. Foto: Mads Claus Rasmussen/NTB scanpix 

Både danske og amerikanske politikere har gått ut med krass kritikk etter gårsdagens avlysning av statsbesøket i starten av september.

Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning Schmidt har på Twitter gått ut mot presidenten.

– Er dette en slags spøk? Dypt fornærmende overfor det grønlandske og danske folk, skriver hun.

Anders Fogh Rasmussen, Jens Stoltenbergs forgjenger som NATO-sjef og tidligere statsminister i Danmark, sier at avlysningen av besøket er et «tilbakeslag for våre lands diplomatiske relasjoner, men det vil kanskje være det beste», ifølge NTB.

For NATOs del føyer saken seg inn i gnisningene siden Trump ble president, mener Jakobsen ved NTNU.

Trump har gjentatte ganger kritisert europeiske land fordi han mener de ikke drar sin del av lasset i NATO, og han har bedt dem bidra mer økonomisk.

– De siste åra har det skapt frykt og usikkerhet i alliansen. Hvor mye kan europeerne, og i dette tilfellet Danmark, stole på USA, sier NTNU-professoren.

Han tror likevel ikke at de store endringene vil finne sted i NATO den kommende tida. Men det som skjer er et signal til de europeiske landene om at de må vurdere en alternativ plan, mener Jakobsen.

– Ikke som en erstatning for NATO, men en slags forsikring for framtida. Den usikkerheten som skapes er kanskje den mest alvorlige konsekvensen av det Trump holder på med, fortsetter han.

Les også: – NATO kommer til å overleve Trump

Fakta om Grønland

* Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer.

* Grønland er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre, senest utvidet i 2009. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).

* 56.000 innbyggere. 88 prosent av disse er grønlendere, som er av inuittisk herkomst. Resten er hovedsakelig dansker.

* De viktigste inntektskildene er jakt og fiske. Landet har også stigende inntekter fra turisme og en del gruvedrift.

* Grønland var norsk skatteland fra 1260, men kontakten med de norrøne bosetningene gikk tapt rundt 1400.

* Etter at Norge ble underlagt Danmark, opprettholdt danskekongen sitt krav på Grønland.

* Da Norge ble skilt fra Danmark ved Kielfreden i 1814, fikk danskene beholde Grønland.

* I 1931 gjorde Norge krav på områder i Øst-Grønland, men Haag-domstolen fastslo i 1933 at Danmark hadde suverenitet over hele øya.

* Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt Thule-basen nordvest på øya. 1946 tilbød USA å kjøpe Grønland, men den danske regjeringen avviste forslaget.

(Kilde: NTB)