Verden

– Stormaktene driver krigen videre

Borgerkrigen ville trolig vært over, hadde det vært opp til syrerne selv. Men stormaktene driver krigen videre.

Bilde 1 av 2

I Øst-Ghouta utenfor Syrias hovedstad er rundt 350.000 mennesker sperret inne mens bombene regner. Luftangrepene har økt i styrke de siste dagene, og minst 400 mennesker skal være drept. Alle venter nå på at det syriske regimet skal sette inn nådestøtet mot det opprørskontrollerte og beilerede området.

Det er først og fremst det storpolitiske spillet som driver krigen videre.

– Det er internasjonale og regionale makter som slåss på bakken i Syria, som slåss med hverandre i en krig som dreper syriske sivile. Det er en stedfortreder-krig, sier syriske Zeina Bali, medgrunnlegger av Syrian Peace Action Center (SPACE) til Dagsavisen.

– Ville vært over

Det som startet som en protest mot Syrias autoritære president Bashir al-Assad i 2011 og utviklet seg til en borgerkrig året etter, har nå blitt en arena for en intens geopolitisk maktkamp. Både Russland, Iran, Hizbollah i Libanon, USA, Tyrkia og Israel er involvert i kampene. Det er også de som holder krigen i gang, sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Kjetil Selvik. Han tror borgerkrigen for lengst ville vært over uten den regionale og internasjonale innblandingen,

– Ja, det kan man helt klart si. Det er en krigstrøtthet som er veldig påtakelig hos mange syrere, sier Selvik til Dagsavisen.

Han sier det syriske folket er lei av krig.

– Befolkningen er krigstrøtt og kjempeutslitt. Selv blant opprørerne som først tok til våpen i 2012 er det mange som for lengst er klare til å legge ned våpnene, hvis man finner en løsning, sier Selvik.

Men en løsning synes langt unna.

Ingen fred med Assad

Syriske Zeina Bali sier det er åpenbart at syrere nå vil ha fred, men at de ikke ønsker fred til enhver pris. Bashir al-Assad, som er skyldig i grove overgrep og angrep mot egen befolkning, kan ikke bli ved makten, sier Bali.

– Fred kan bety flere ting. En fred med Assad som president vil bare være midlertidig og føre til en gjentakelse, en resirkulering, av borgerkrigen. Å beholde Assad ved makten er verken Syria eller verden verdig, sier Bali til Dagsavisen.

Bali tror krigen kunne vært over allerede i 2012, da opposisjonsgruppene hadde kontroll over store deler av Syria og Assad-regimet var svært presset. Men ved hjelp av russisk og iransk støtte – og fravær av internasjonalt vestlig press mot disse – ble regimet styrket.

Nå kontrollerer Assads styrker over 50 prosent av det syriske arealet, og alle de mest befolkningstette byene.

Nye fronter

De siste ukene har både Israel og Tyrkia kastet seg inn i kampene i Syria. Tyrkia har angrepet kurdiskkontrollerte styrker i Afrin-provinsen nordvest i landet, og torsdag ble det meldt om nye angrep. Tidligere denne måneden stoppet Israel en iransk drone på vei inn over sitt luftrom, og reagerte med flyangrep dypt inne i Syria, angivelig mot mål der dronen ble sendt fra. Syriske styrker skjøt deretter ned et israelsk F-16-fly.

– Det oppstår hele tida nye fronter knyttet til den regionale og internasjonale maktkampen, sier Kjetil Selvik.

Den syriske borgerkrigen har rasert landet. Rundt en halv million mennesker er drept, seks millioner mennesker er flyktninger i eget land og rundt fem millioner har flyktet fra Syria. De aller fleste lever fra hånd til munn i nabolandene.

Etter at Tyrkia angrep de USA-støttede kurderne i Afrin-området, er også Tyrkia og USA i indirekte krig med hverandre. USA støtter kurderne for å drive ut terrororganisasjonen IS, men landet ønsker også være en motvekt til Russland i Syria. USAs engasjement i konflikten i Syria er ikke betydelig endret med Trump i Det hvite hus.

– Syrias framtid er fortsatt uavklart, og USA ønsker å være en spiller ved bordet, sier Kjetil Selvik.

Russland sa nei

I FN i New York forsøkte Sikkerhetsrådets medlemmer denne uka å forhandle fram en humanitær resolusjon og 30 dagers våpenhvile for å lindre de sivile lidelsene i Øst-Ghouta. Men Russland skjøt ned resolusjonsforslaget allerede før det offisielt ble lagt fram. Sikkerhetsrådet har derfor ikke stemt over resolusjonen.

Seniorforsker Kjetil Selvik tror ikke det er mye håp for en FN-resolusjon om våpenhvile.

– Problemet er jo at Russland ikke ser seg tjent med noen begrensninger på syriske myndigheter. Russland øyner muligheten for å ta over de siste områdene militært. Det er deres prioritet. De har mer tro på en stabilisering gjennom militære midler enn ved politiske midler, sier Selvik til Dagsavisen.

For Zeina Bali er Syria et bevis på hvor ødelagt en verdensorden avhengig av FNs sikkerhetsråd er.

– Vi kan ikke ha en verden der et veto fra en stat ødelegger livene til millioner av mennesker. Dette bør alle politikere jobbe for å endre, sier hun, og siterer den syriske forfatteren Yassin Alhaj Saleh: «Syria er verdens speil. For å endre Syria må du også endre verden».

Må endre verden

Det skriver også den syriske læreren Maimouna Alammar som er blant de 350.000 menneskene beleiret i Øst-Ghouta. Torsdag delte hun denne meldingen på Facebook:

– Det går an å stanse blodbadet i Ghouta hvis det finnes modige mennesker som Rachel Corsie i verden. (Corrie stilte seg foran en israelsk tanks for å hindre ødeleggelsen av palestinske hjem. Hun ble overkjørt og drept, journ.anm.)

– Dere må jobbe jevnt og trutt med å fjerne det urettferdige veto-systemet, som gir et lite antall mennesker makt til å kontrollere et stort antall menneskers skjebne.

Mer fra Dagsavisen