Verden

Store utfordringer, stadig tillit

Spådommer om at unionen rakner til tross: Når EUs ledere i dag skåler for 60 års samarbeid, er det med visshet om at EU-borgere flest fortsatt står dem i ryggen.

– Ofte sier man at det er en veldig stor skepsis mot EU i Europa. Stort sett stemmer ikke det, sier Pernille Rieker, EU-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Riktignok er det hendelser som britenes utmelding og populister på fremmarsj som har kapret flest overskrifter om EU de siste månedene.

Unionens ledere kan likevel hvile trygt i statistikkens klare tale: Et overveldende flertall EU-borgere – nesten 7 av 10 – sier fortsatt at de er positive til EU som prosjekt.

66 prosent sier også at de ser unionen som et stabilt sted i en urolig verden.

Tallene stammer fra Europakommisjonens Eurobarometer. Senest i oktober målte de holdninger til EU i medlemslandene.

– Til tross for alle problemene viser galluper at det er stort flertall for å bli værende i EU. Det er ganske talende, konkluderer Kristian Steinnes, professor med Europa som spesialfelt på NTNU.

Les også: – Ser dårlig ut for de neste 60

Gjør opp status

71 år etter britenes statsminister Winston Churchill tok til orde for et «United States of Europe» og fire dager før britene trykker på Brexit-knappen, møtes EU-lederne i dag i Roma: De markerer at det er 60 år siden EUs forløper, Det europeisk-økonomiske fellesskapet (EEC), senere kjent som EF, ble dannet:

– På mange vis er feiringen en måte å gjøre opp status. Hvor har vi kommet? Og hvor skal vi gå nå? sier professor Steinnes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fem veier for EU

I anledning jubileum og britenes farvel har EU-kommisjonens president lagt fram fem scenarioer han håper vil inspirere medlemslandene. I grove trekk er de:

Business as usual: De 27 gjenværende landene holder sammen og fortsetter som før.

Noen land tar ledertrøyen: Noen medlemslandene samarbeider mer på bestemte områder. Andre holder igjen.

Rendyrke økonomisk samarbeid: EU konsentrerer seg om å holde sammen om det indre markedet. Samtidig nedprioriteres fellesløsninger i saker som innvandring, sikkerhet og forsvar.

Enkeltsaker blinkes ut: Samarbeid om færre, men desto høyere prioriterte saker.

Full fart mot mer samarbeid: EU klinker til og satser alt på å lykkes i å bli en fullverdig europeisk føderasjon.

Ulik marsjtakt

Både Steinnes ved NTNU og Rieker ved NUPI ser det såkalte flerhastighetssamarbeidet – at EU-landene velger å gå for mer samarbeid, men i ulik takt, som det mest realistiske scenarioet.

– Det har ligget som en mulighet i traktaten hele tiden – at noen land kan velge å gå lenger på visse områder, uten at alle andre land trenger å følge med. Men framover kommer nok dette til å bli mer normalen, spår Rieker.

Verken Rieker eller Steinnes tror EU rakner med det første. Både fordi samarbeidet har slått dype røtter. Men også fordi de ser dommedagsprofetiene som overdrevet.

– Slaget om EU står ved valget i Frankrike, sier Rieker, med referanse til høyrepopulisten Marine Le Pens trusler om å holde folkeavstemning om Frankrikes plass i EU om hun får makten i mai.

Men EU-forskeren tror ikke Le Pen vil vinne:

– Vi ser at Le Pens hovedmotstander Emmanuel Macron, som er en overbevist EU-tilhenger, ligger godt an på meningsmålingene. Og alle de andre franske kandidatene er positive til å styrke EU på en eller annen måte, sier Rieker.

Frankrike var blant de seks landene som dannet EEC for 60 år siden. De er dermed et nøkkelland i samarbeidet, og er dermed også viktigere enn Nederland, som fikk en samlet verdenspresses blikk mot seg under valget i mars.

Steinnes er enig med Rieker:

– Det blir mye «hvis og hvis og hvis»-tenkning. Hvis Le Pen vinner, hvis hun skriver ut folkeavstemning, og hvis folket stemmer for å forlate EU. Selvsagt er framtida alltid usikker. Men jeg tror EU vil overleve, sier Steinnes.

Les også: Hvor går Europa etter brexit?

Usikker brytningstid

EU-forskerne er likevel klare på at EU er i en brytningstid med betydelige utfordringer.

– Store deler av EU-prosjektet har gått så fort at en del nok føler seg fremmedgjort. En lignende dynamikk som den som kom til uttrykk ved valget av Trump i USA, kan nok gjøre seg gjeldende også her. Mye av kritikken mot EU går på at samarbeidet er utfordrende i styringsmessig forstand, og at folk i for liten grad merker at EU angår deres hverdag, tror Steinnes.

Rieker understreker at EU har lykkes med store og viktige prosjekter og trekker spesielt fram unionens kongstanke: Fred og stabilitet i og rundt Europa. Det arbeidet har de fått Nobels fredspris for, og det vil fortsette å være viktig i årene framover, sier Rieker.

– Men det er usikkert om det er kjent nok blant borgerne. Det drukner kanskje litt i andre saker. I takt med tettere integrering, har EU også blitt et mer teknisk prosjekt, som mange oppfatter som mer byråkratisk. Selv om byråkrati må til for å skape samarbeid, har det skapt en del regler som kan virke merkelige og vekker motstand, sier Rieker.

Hun mener kommunikasjonsproblemet bør stå høyt på jubilantens agenda.

– Fremover er det avgjørende at EU får kommunisert ut hva de får til. Hvis ikke kan de fort oppfattes som et eliteprosjekt som folk flest ikke forstår.

5 utfordringer for EU framover

1. Hindre dominoeffekt

Blant EUs viktige oppgaver framover er å hindre at flere medlemsland følger Storbritannia. Brexit utgjør ikke bare et tungt symbolsk slag, men også en økonomisk knekk for unionen. Som et av EUs største medlemsland har Storbritannia bidratt med mellom 120 og 190 milliarder kroner årlig. Trekker man fra pengestrømmen tilbake til britene fra Brussel, sitter EU igjen med årlige tap i 90-milliardersklassen som følge av utmeldingen.
Å la britene få svi på pungen blir derfor en viktig skremselstaktikk for å hindre dominoeffekt. Foreløpig har regningen for britenes utmelding blitt beregnet til over 500 milliarder kroner.

2. Rigge for ulike behov

Den etter hvert ganske mangfoldige medlemsmassen er en utfordring for EU. Gamle medlemsland i vest og nye i øst har ulike behov. Også innad mellom blokker varierer ønskene om hvor tett unionssamarbeidet skal være.
Hittil har praksis vært at EU-landene stort sett skal marsjere i samme takt – selv om det riktignok har vært unntak. Nå åpnes det for i større grad å bruke muligheten til at de landene som vil kan samarbeide tettere om enkeltområder. De mer skeptiske gis lov til å velge et annet tempo. Akkurat hvordan det skal løses i praksis blir en viktig diskusjon framover.

3. Samlet forsvars- og sikkerhetspolitikk

EU har i stor grad kunnet lene seg på både USA og NATO som en viktig trygghet i sikkerhetspolitikken. Forsvarssamarbeid har derfor ikke stått øverst på unionens politiske agenda. Med Trumps tvil om NATO-forpliktelser, koblet med usikkerhet i forholdet til Russland og Tyrkia, endrer nå dette seg.
EU er klar på at de må styrke samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikken, men akkurat hvordan det vil skje er fortsatt usikkert. Arbeidet for å trygge unionens yttergrenser samt diskusjoner om interne grensekontroller i lys av terror og flyktningsamarbeid vil stå sentralt.

4. Stoppe sosial dumping

I Norge går en av årets viktige diskusjoner i fagbevegelsen om det er mulig å hindre sosial dumping innenfor rammene av EØS-avtalen. Lignende diskusjoner er også til stede i EU-land.
Det europeiske samarbeidet ble opprinnelig grunnlagt på ønsket om å redusere sosial og økonomisk ulikhet i regionen. Det ble sett som en viktig pilar for å sikre fred og stabilitet. De siste årene har imidlertid den økonomiske ulikheten mellom ulike grupper i EU-land økt. Mange mener ulikhetene er grobunn for høyrepopulistisk fremgang. Derfor har flere ytret ønske om å sikre et system som kan hindre sosial dumping innenfor rammene av både EU og nasjonalstaten.

5. Vise fram seirene

Fredsprosjektet EU har både fått Nobels fredspris og sikret over 70 år med fred på kontinentet. Det har gjort det enkelt å reise, ta utdanning og finne jobb, kjærlighet og bosted i andre land samt åpnet supermarkedshyllene for eksotiske varer.
For mange EU-borgere er dette likevel friheter de nå tar for gitt. Blant byråkratene i Brussels viktigste jobber for framtida vil derfor være å vise hva de har utrettet. Fortsatt tillit fra EU-borgerne selv vil stå sentralt for å sikre oppslutning i nye tiår.

Mer fra Dagsavisen