President Barack Obama skålte med president Xi Jinping under lunsjen i Beijing i går. FOTO: GREG BAKER/NTB SCANPIX

- Store steg i riktig retning

Verdens to største forurensere går sammen om bindende kutt i klimagassutslipp. Det gir nytt håp for forhandlingene om en internasjonal klima-avtale, som starter om under tre uker.

Verden

At Kina for første gang forplikter seg til å kutte utslippene, er stort. Men verdens største forurenser kan gjøre langt mer, påpeker en rekke klimaeksperter. Kinas president Xi Jinping lover at utslippene skal gå ned etter 2030, og at 20 prosent av landets energi skal komme fra fornybare energikilder.

- Kina kan gjøre mye mer, sier Li Shou i Greenpeace til the New York Times.

Kutt innen 2030 er neppe nok til å holde målet fra forhandlingene i København i 2009, om å begrense den globale oppvarmingen til to prosent. EUs avtroppende klimakomissær Connie Hedegaard sa før avtalen ble annonsert at det ikke er nok for Kina å kutte utslippene fra 2030. Å starte kuttene tidligere vil «være en veldig viktig gave fra Kina til hele verden», sa Hedegaard ifølge AFP.

NEW YORK (Dagsavisen): En uvanlig optimistisk stemning preger internasjonal miljøbevegelse etter at USA og Kina for første gang går sammen om betraktelige kutt i utslippene av klimagasser.

- Dette er en viktig milepæl, sa Barack Obama på en sjelden pressekonferanse sammen med Kinas president Xi Jinping i Beijing.

Det er første gang noensinne at Kina går med på en bindende avtale om utslippskutt, noe som gir grunn til optimisme før forhandlingene om en internasjonal klimaavtale for alvor begynner i Peru om knappe tre uker.

 

Hemmelige forhandlinger

Nyheten om at USA og Kina går sammen for å kutte utslippene av klimagasser, kom som en overraskelse på de aller fleste. Avtalen kom på plass etter flere måneders hemmelige forhandlinger, ledet av utenriksminister John Kerry.

- Dette er en gledelig overraskelse og store steg i riktig retning, sier Michael Hanemann, professor ved Climate Change Center ved Berkley Universitet i California.

Han tror det kan bli avgjørende for forhandlingene om en internasjonal klimaavtale, som etter planen skal signeres i Paris neste år.

- Det viktigste her er Kina, som aldri før har villet forplikte seg til noe, sier Hanemann til Dagsavisen.

USAs president Barack Obama dro til Asia like etter et sviende nederlag i mellomvalgene sist tirsdag.

- Den historiske avtalen viser at myndighetene i USA og Kina har forstått innholdet i klimaforskningen, sier lederen av FNs klimapanel Rajendra Pachauri.

Men i USA er det slett ingen konsensus om dette. Under forrige ukes mellomvalg tok republikanerne over kontrollen i begge kamre i Kongressen, og en rekke republikanske klimaskeptikere har lovet å slåss mot Obamas klimapolitikk. Republikanerne kan likevel ikke endre avtalen, som ikke krever godkjennelse av nye lover i USAs nasjonalforsamling. Det de kan gjøre, er å kjempe med nebb og klør mot implementeringen av den, fordi Senatet er kammeret som godkjenner budsjetter.

 

Mot flere avtaler

USA og Kina står for nesten 45 prosent av verdens klimautslipp. Barack Obama lover kutt på mellom 26 og 28 prosent fra 2005-nivået innen 2025, mens Kina lover at utslippene skal gå ned etter 2030. Andelen grønn energi skal da være på 20 prosent, ifølge Kinas president Xi Jinping.

Professor Andrew Dassler ved Universitetet i Texas kaller avtalen «den største klimapolitiske nyheten» på mange år. Han tror den kan føre til flere bilaterale klimaavtaler.

- Denne typen løsninger kan være veien å gå. Internasjonale avtaler krever at alle land blir enige, noe som gir for mye makt til stater som reserverer seg, sier Dassler til Dagsavisen.

En bindende internasjonal avtale vil måtte godkjennes av den amerikanske kongressen, noe som er svært lite trolig så lenge republikanerne kontrollerer ett eller begge kamre.

Michael Hanemann tror likevel det republikanske partiet på lengre sikt vil gi opp den til nå svært høylytte kampen mot å klimapolitiske tiltak. Stadig flere amerikanske velgere sier de er bekymret for konsekvensene av klimaendringer, og særlig yngre velgere trekker fram menneskeskapte klimaendringer som et viktig tema.