Verden

– Store forskjeller splitter samfunnet

Om økt innvandring og større etniske forskjeller skal lykkes må vi se på deres barn som våre barn, sier Robert Putnam.

Bilde 1 av 2

– Alle som har høyere utdannelse rekk hånda i været.

Den amerikanske statsviteren Robert Putnam står på scenen i Universitetets aula i Oslo foran en nær fullsatt sal som nå rekker opp hånda. Bevisst eller ikke, salen ble et godt bilde på hva Putnam vil fortelle oss om USA.

De siste tiårene er USA blitt et mer delt samfunn, særlig økonomisk har forskjellene mellom rik og fattig økt, men også sosialt er det større forskjeller.

Amerikanere i dag omgås nå oftere kun de som ligner dem selv: De rike bor i rike nabolag og de fattige i fattige. Økonomi og utdanningsnivå bestemmer hvor folk bor, hvem barna går i klasse med og hvem folk gifter seg med.

Mens USA i Putnams barndom var et samfunn som ga barn med ulik bakgrunn gode muligheter til å oppnå det de ville her i livet, er den amerikanske drømmen nå ofte kun det, en drøm.

– Dette premisset, at alle skal starte på samme sted, var aldri helt sant, men det er nå mye mindre sant enn det var inntil nylig, sier Putnam.

Robert Putnam er professor i statsvitenskap ved prestisjetunge Harvard University i USA. Forskningen hans blir lyttet til og han har gitt råd til president Barack Obama, og forgjengeren George W. Bush, i tillegg til en rekke andre statsledere og politikere.

Det var Universitetet i Oslo sammen med tenketanken Agenda som inviterte Putnam til Norge i går.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bryr oss mindre

Når folk ikke lenger treffer andre som ikke er som dem selv, bryr de seg også mindre om hvordan det går med dem, ifølge Putnam.

I boka «Making democracy work» som kom i 1993 lanserte Putnam begrepet sosial kapital. Det betyr kort og godt sosiale nettverk, forklarer han.

– De sosiale nettverkene og sosial kontakt betyr noe. For å bevare den sosiale kontakten må vi ta vare på hverandre.

I Putnams siste bok «Our Kids» fra i år, viser han hvordan økende forskjeller ødelegger de sosiale nettverkene.

Han illustrerer utviklingen i USA med å bruke sitt eget lille hjemsted, Port Clinton i Ohio, og sin egen familie, som eksempel. Da Putnam vokste opp var «folk verken rike eller fattige», og barna på 1950-tallet hadde gode sjanser til å gjøre det bedre enn foreldrene sine – «den amerikanske drømmen» var innenfor rekkevidde. Mye takket være den sosiale kontakten folk hadde på tvers av klasse. Fattige barn ble løftet fram gjennom ordninger som var tilgjengelige for alle, og fordi lokalsamfunnet stilte opp.

Bakgrunn avgjør

Men for de neste generasjonene var det noe som skjedde. Barn fra arbeidsklassen i dag, har små sjanser til å klatre. Familiebakgrunn og økonomi spiller en langt større rolle for hva du kan oppnå i livet.

– Å være fattig i USA handler om å være alene. Det er ingen som passer på deg. Fattige barn mangler trygge voksne. Mens barn fra rike familier har masse «airbags» som løses ut om de trenger hjelp, så mangler de fattige dette, sier Putnam.

Mens «våre barn» tidligere betydde nabolagets barn, og dermed også inkluderte de fattige barna, betyr «våre barn» nå egne biologiske barn, ifølge Putnam.

– Dette er kjernen av problemet.

KOMMENTAR: Vinden har snudd i flyktningdebatten. Hva skjedde? (Aslak Borgersrud)

– Løft blikket

Norge har en sterkere forståelse av «vi», tror Robert Putnam. Men også her øker forskjellene.

Større ulikhet er ikke et amerikansk problem. Utviklingen skjer i hele den vestlige verden, også i Skandinavia, som tradisjonelt er blant landene i verden med minst forskjeller. Den franske økonomen Thomas Piketty satte for alvor temaet på dagsordenen i fjor med boka «Kapitalen i det 21. århundre». I Norge er det blant annet slik at barn av foreldre med høy utdanning oftere selv tar høyere utdanning. Lav inntekt henger sammen med lav utdanning, lavinntektsgrupper dropper oftere ut av videregående, har dårligere helse og lavere levealder enn dem med høy inntekt og høy utdanning.

Større forskjeller er ødeleggende for fellesskapet og tilliten i et samfunn. Det gjelder også større etniske forskjeller, på kort sikt, forteller Putnam. Han mener mye peker mot at de fleste samfunn vil ha større etniske forskjeller om noen tiår.

Europa og Norge opplever nå en folkevandring vi ikke har vært vitne til siden Andre verdenskrig. Men i stedet for å låse den politiske diskusjonen til antall, grensekontroll og hvor lenge migrantene får bli, bør vi løfte blikket, mener Putnam. Det er viktigere hvordan et samfunn tar imot innvandrerne, enn hvor mange som kommer.

– Om innvandrernes barn blir sett på som «våre barn» er jeg ikke bekymret for den norske velferdsstatens framtid, men om det ikke skjer vil samfunnet bli et mindre hyggelig sted å være, selv om de ikke er så mange, sier han.

– Det er viktig å løfte blikket fra hvor mange som kommer de neste 6 eller 12 månedene og se forbi trusselen til mulighetene. Det er ingen tvil om at det er masse innvandrerbarn som virkelig vil bidra til det norske samfunnet. Jeg forstår at folk er bekymret, men jeg forsøker å få folk til se at om vi spiller kortene våre riktig kan dette bli veldig bra, sier Putnam til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen