Sterk motstand i Kongressen

NEW YORK (Dagsavisen): Han gikk til valg på sin motstand mot USAs kriger i Irak og Afghanistan. Men nå er USAs president Barack Obama i full gang med intens lobbying for å få skeptikere og krigsmotstandere i begge partier med seg på angrep mot Syrias regime.

En gruppe motstandere vekker spesielt stor oppmerksomhet: De mange krigsveteranene i Kongressen. Av de 535 folkevalgte kongressmedlemmene er hele 104 krigsveteraner - 16 av dem har slåss i kriger i Midtøsten etter 11. september 2001. Mange av dem er skeptiske til flere militæraksjoner.

- Det er sterk motstand mot å involvere styrkene våre i enda en endeløs krig som vi ikke vet når vil ta slutt. Det gjelder også for meg, sier demokrat og krigsveteran Tammy Duckworth, som mistet begge beina i krigen i Irak.

Hennes republikanske kollega og veteran Scott Perry, sier han tror Syria sitter på masseødeleggelsesvåpen, og at USAs soldater også forstår faren ved det.

- Men presidenten må overbevise meg. Vi har allerede sagt vi kommer, vi har lekket angrepsmetoden. Hva er det vi driver med, spør Perry på radiokanalen NPR.

Vil angripe

Det var i forrige uke at Barack Obama overrasket alle, inkludert sine nærmeste, ved å be Kongressen om å støtte amerikanske angrep mot det syriske regimet som står med begge beina i en blodig borgerkrig. Obama, som fikk Nobels fredspris i 2009, sier han mener USA må angripe utvalgte militære mål på grunn av angrep med kjemiske våpen som fant sted 21. august.

I den amerikanske Kongressen raser debatten, og Det hvite hus jobber for fullt med å overbevise flertallet om at USA må handle. I går besøkte Obamas stabssjef Denis McDonough alle de fem store TV-kanalene for å fronte det han kaller det grunnleggende spørsmålet til USAs folkevalgte:

- Bør bruk av kjemiske våpen mot uskyldige sivile, inkludert barn, få konsekvenser, spurte McDonough og gjentok advarselen om at ikke bare Syrias diktator Bashar Assad vil følge nøye med på svaret, men også Assads støttespillere i Iran og Hizbollah.

I forrige uke stilte flertallet i en splittet utenrikskomité i Senatet seg til slutt bak president Obama. Men det er denne uka debatten virkelig starter. Kongressen kommer tilbake fra sommerferie i dag. I morgen holder Obama en tale om Syria til det amerikanske folk fra sitt kontor i Det hvite hus.

Folket skeptisk

Hans største jobb vil være å forklare Kongressen og det amerikanske folk hvorfor det er så viktig og riktig for USA å angripe. Et stort flertall av amerikanerne er negative til militære angrep. Uten det amerikanske folket i ryggen, kan det bli vanskelig for Obama å overtale Kongressen, sier Donald Wolfensberger ved tenketanken Woodrow Wilson Center. Han tror Barack Obama får en kjempejobb med å overtale flertallet til å støtte en ny krig nå.

- Det ser dårlig ut akkurat nå. Han må holde sitt livs beste tale for å hale dette i land, sier Wolfensberger til Dagsavisen.

Ifølge nyhetsbyrået AP er det flertall mot angrep i Representantenes Hus, som kontrolleres av republikanerne. Nesten halvparten av de folkevalgte har ennå ikke bestemt seg.

- Representanter fra begge partier merker seg en massiv motstand i egne valgkretser. Det er veldig vanskelig ikke å ta hensyn til det, selv om presidenten ber om støtte. Med mindre det er en klar trussel mot USAs sikkerhet, er det først og fremst valgkretsen som er viktig for kongressrepresentanter, sier Wolfensberger.

- Tok feil

Representanter fra hele landet forteller om klar beskjed fra velgere, på telefon, e-post og når de går på butikken: Velgerne vil ikke ha noen ny krig.

- Mine velgere er skeptiske til at en begrenset aksjon ikke vil eksplodere til en fullskala krig med soldater på bakken, sier representant og demokrat Elijah E. Cummings fra Maryland til The New York Times.

Republikanske tungvektere som tidligere presidentkandidat John McCain og leder av Representantenes hus, John Boehner, har stilt seg bak president Barack Obama. Tradisjonelt sett støtter republikanerne militære angrep i USAs interessers navn, mens demokratene oftere tar forbehold. Under krigen i Irak, fikk daværende president George W. Bush støtte fra begge partier. Det var annerledes da, sier Wolfensberger, som selv har jobbet i Kongressen i tre tiår, blant annet som rådgiver.

- Den gangen trodde vi USAS nasjonale sikkerhet var truet. Vi tok feil, sier Wolfensberger

En rekke vestlige land sier det finnes bevis for at det er Syrias president Bashar Assad som står bak angrepet med kjemiske våpen i august. Assad benekter angrepene, og russiske myndigheter legger skylden på opprørerne.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Disse må Obama overbevise

Det danner seg flere allianser i Kongressen. Her er de viktigste:

Krigstrøtte demokrater

– Flere demokrater kaller seg selv for krigstrøtte. Etter over ti år med kriger i Irak og Afghanistan vil de unngå flere falne soldater og heller bruke penger hjemme. I et brev til Obama advarer Kathy Castor (bildet) fra Florida om frykten for at et angrep vil forverre volden i Midtøsten. Disse utgjør rundt en tredjedel av demokratene i Representantenes hus: For to år siden stemte 70 av dem mot militære angrep i Libya.

Tea Party isolasjonister

Flere republikanere, særlig de relativt nyvalgte som assosieres med den høyrepopulistiske Tea Party-bevegelsen, vil holde USA utenfor en borgerkrig de ikke ser noen verdi i å velge side i. De er opptatt av USAs økonomi, og vil ikke bruke penger på Syria, som de ikke mener direkte truer USAs sikkerhet. Mange støtter senator Rand Paul (bildet) når han sier USA ikke har noen avgjørende interesser på spill i Syria. Mange er også skeptiske til president Barack Obamas sikkerhetspolitikk generelt.

Motstandere av kjemiske våpen

Mange kongressrepresentanter er svært bekymret over bruken av kjemiske våpen i Syria, og bruddet på konvensjonen mot kjemiske våpen. Disse kan bli overtalt til å støtte begrensede angrep. Representant Jim Langevin (bildet) sier han er bekymret for konsekvensene av å la angrepene 21 august stå ubesvart, men vil absolutt ikke ha soldater på bakken. Dette er gruppen Obama har best sjanse til å overtale, og den består av både demokrater og republikanere.

Intervensjonister

Nesten helt siden starten av krigen i Syria i 2011, har et knippe representanter, de fleste republikanere, bedt USA om å spille en langt mer aktiv militær rolle. Noen av dem, som tidligere presidentkandidat John McCain (bildet), vil at Obama skal gjøre mer enn å «straffe» Assad, og ber om en utvidet militær aksjon for å forsøke å felle Assads regime. Hvis Obama går for langt i høre på denne gruppen, kan han miste støtte hos andre skeptikere.