Stenger grensene

Når EUs stats- og regjeringssjefer skal diskutere løsninger på flyktningkrisen i dag, har de allerede på forhånd bestemt at de ikke vil greie å bli enige om stort. Temaet skal opp igjen på neste toppmøte i mars.

EU-forsker og professor Marlene Wind ved Københavns universitet har ingen forhåpninger til dagens EU-toppmøte i Brussel.

– EU venter på at Hellas skal greie å få kontroll på situasjonen. Alt er satt på vent til grekerne har bevist det, sier hun til Dagsavisen.

I begynnelsen av februar kom EU-kommisjonen med kraftig kritikk av Hellas for ikke å kontrollere Schengen-samarbeidets yttergrenser godt nok. Blant annet blir ikke alle migrantene som krysser grensen fra Tyrkia registrert.

LES KOMMENTAR: Merkel utfordres fra ytre høyre (Erik Sagflaat)

Frist på tre måneder

I fjor reiste over 850.000 migranter denne veien inn i Europa, bare så langt i år er det over 76.000, ifølge FNs flyktningbyrå UNHCR. De aller fleste reiser videre oppover i Europa.

Hellas fikk tre måneder på seg til å bedre kontrollen, greier de ikke det kan de andre Schengen-landene innføre grensekontroll langs sine landegrenser i inntil to år. Det vil i praksis kunne bety at Hellas stenges ute av Schengen-samarbeidet, og at flyktningene stenges inne i Hellas.

Schengen-avtalen tillater passfrie reiser innad i Europa, mot forsterket kontroll langs Schengen-områdets yttergrenser. Landene i ytterkantene, som Hellas, har derfor et særlig ansvar.

Grensekontroll kommer

Professor Wind tror de nasjonale grensekontrollene i Europa kommer uavhengig av om Hellas greier å forbedre grensekontrollen.

– Schengen-samarbeidet har de facto brutt sammen. Uansett hva Hellas gjør eller ikke gjør har man allerede tatt beslutningen om å innføre grensekontroller i to år, mener Marlene Wind.

Mange land har allerede innført midlertidig kontroll. Østerrike gjorde det rett før EU-toppmøtet startet denne uka, også de skandinaviske landene har innført delvis grensekontroll. Reglene tillater kun slike kontroller i en kortere periode. EU trenger derfor et bevis på at et land langs yttergrensene ikke gjør jobben sin, for å kunne forlenge grensekontrollen i inntil to år.

Frykten for å bli stengt ute av Schengen er stor i Hellas og myndighetene har nå trappet opp innsatsen. Denne uka ble det klart at fire av fem såkalte «hotspots», registreringssentre for asylsøkere i Hellas er oppe og går.

Merkel alene

Frykten har også økt etter at Makedonia nå styrker beskyttelsen av sin sørlige grense mot Hellas. Med hjelp fra østeuropeiske EU-medlemmer med Ungarn i spissen, bygger Makedonia nå et nytt piggtrådgjerde langs grensen. De fleste flyktningene til Europa tar ruta gjennom Balkan.

At EU-medlemmer nå tar saken i egne hender for å beskytte grensene sine, viser hvor handlingslammet EU er i denne saken, mener EU-forsker Wind.

– Visegrad-landene vil sende grensepatruljer til Makedonia for å hjelpe dem å stå imot presset fra asylsøkere. Landene velger å gå utenom EU. Det viser hvor liten tillit disse landene nå har til det europeiske samarbeidet, sier hun.

Visegrad-landene, Ungarn, Tsjekkia, Polen og Slovakia, har vært blant de største motstanderne av felles asylpolitikk og en felles byrdefordeling av flyktningene som kommer til Europa. Mandag denne uka møttes de for å samkjøre sin politikk i forkant av EU-toppmøtet.

Tysklands kansler Angela Merkel står på motsatt side av Visegrad-landene. Hun har vært den sterkeste forkjemperen for åpen politikk i møte med flyktningene. I Brussel i dag er hun ganske så alene. Merkel har ikke greid å få gehør for sin linje, og hjemme i Tyskland har populariteten dalt og motstanden mot denne politikken økt kraftig.

Migrasjonskrisen utfordrer landenes oppfattelse av suverenitet i enda sterkere grad enn tidligere samarbeidskonflikter i EU, mener Wind.

– Migrasjon er sensitivt. Det handler om hvem som har lov til å bo i landet vårt, det vil de nasjonale myndighetene bestemme selv. Framveksten av sterke høyrepartier i mange europeiske land bidrar til å presse de moderate, politiske kreftene ut. Migrasjon velter regjeringer som har en åpen holdning til globalisering. Det forplanter seg oppover i EU-systemet og fører til handlingslammelsen vi nå ser.

LES OGSÅ: Dette flykter de fra i Syria