Verden

Står på randen av kollaps

Lave oljepriser og skyhøy inflasjon dytter Venezuelas økonomi nærmere stupet.

Bilde 1 av 2

NEW YORK (Dagsavisen): Hyperinflasjon, tomme valutareserver og mangel på basisvarer har gitt økt motstand mot Venezuelas sittende president Nicolás Maduro.

Med en økonomi avhengig av oljeeksport i en tid med historisk lave oljepriser og steile fronter mellom regjering og opposisjon, er det langt fram til en løsning på landets voksende problemer.

President Nicolás Maduro tok over etter at Venezuelas sosialistiske og karismatiske president Hugo Chávez’ døde av kreft i 2013. Like etter vant Maduro valget for sosialistpartiet.

Demonstrerer

Den økonomiske krisen har pågått lenge. Men et langvarig fall i oljepriser og produksjon, og en inflasjon som er ventet å ligge på 700 prosent i år, har gjort livet enda tøffere for mange venezuelanere. Oljeeksport står for rundt 90 prosent av Venezuelas inntekter. Med oljepriser helt nede i 35 dollar fatet, betyr det harde tider for landets økonomi.

Det er også matmangel flere steder, og offentlige sykehus melder om mangel på medisiner og strøm.

– Pasienter dør fordi vi ikke har nok medisiner, sier doktor Emmanuel Torres til BBCs korrespondent på et regionsykehus i Maracay utenfor Caracas.

Mandag annonserte storselskapet Coca-Cola at de ikke lenger kan produsere brus i Venezuela, på grunn av mangel på sukker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tror IMF har løsningen

Opposisjonen vant et flertall i nasjonalforsamlingen i fjor, og ønsker en folkeavstemning for å kaste president Maduro. I forrige uke mobiliserte Venezuelas opposisjon til stordemonstrasjoner i gater over hele landet. De har samlet inn 1,8 millioner underskrifter for å få Maduro til å gi seg før presidentperioden hans er over i 2019. Det vil ikke skje, sier nestleder Diosdado Cabello for sosialistpartiet, som avviser noen folkeavstemning om nyvalg før året er omme. Maduro har innført unntakstilstand i landet.

USA bør følge tettere med på den økende uroen i Venezuela, mener Robert Kahn, seniorrådgiver ved Council of Foreign Relations. Han holdt nylig et innlegg til Senatets utenrikskomité der han ba USA involvere seg mer i hva som skjer i Venezuela.

Men USA, som støttet kuppforsøket mot nå avdøde president Hugo Chávez i 2002, har lite godvilje hos Venezuelas sittende regjering. Det anerkjenner også Kahn.

– USA kjøper venezuelansk olje, men har liten påvirkningskraft på grunn av de politiske uenighetene, sier Kahn til Dagsavisen.

Han mener likevel den eneste løsningen på Venezuelas problemer er at Det internasjonale pengefondet går inn i Venezuela med lån og programmer – med USA og det internasjonale samfunnet i ryggen.

Kronikk: Hva nå, Venezuela?

Har mistet allierte

IMFs programmer har vært svært kontroversielle i Latin-Amerika, spesielt på 1970- og 80-tallet, da de gikk i spissen for den såkalte Washington-konsensus, med store offentlige kutt og privatisering. Kahn, som tidligere jobbet i IMF, mener fondet har lært.

– Alt tyder på at en krise er på trappene, sier Kahn, og peker på Venezuelas høye gjeld, manglende inntekter og skyhøye inflasjon.

– USA ønsker å se et regjeringsskifte, men jobber ikke aktivt for det, sier Kahn.

Spansk-venezuelanske Fernando Casado, forfatter av boka «Antiperiodismo», sier amerikansk og internasjonal støtte til opposisjonen i Venezuela bidrar til å skape et dårlig politisk klima i landet.

– Båndene mellom USA og opposisjonen er tydelige, sier Casado, og kaller det mangeårige presset mot Venezuelas sittende regjering for destruktivt.

I tillegg til fallende oljepriser har Venezuelas regjering mistet to viktige støttespillere i regionen, etter at høyresidens Mauricio Macri vant presidentvalget i Argentina, og Brasils president Dilma Rousseff er tvunget til å gå av i påvente av en korrupsjonsrettssak. Hennes etterkommer er konservative Michel Temer, ingen støttespiller til Venezuelas bolivarske revolusjon.

I helgen sendte president Maduro nær en halv million soldater på øvelse i det han kaller «Operasjon uavhengighet», der han anklaget USA for å ha sendt amerikanske spioner inn over venezuelansk luftrom.

Mer fra Dagsavisen