Verden

Splitter folket

I morgen kan Norbert Hofer bli Europas første president fra ytre høyre siden andre verdenskrig.

Den solbrune 45-åringen med det brede gliset overrasket de fleste da han gikk seirende ut av første runde i presidentvalget i Østerrike i april. Stikk i strid med spådommene vant kandidaten fra det høyrepopulistiske partiet FPÖ, Norbert Hofer, med klar margin over nummer to, den tidligere lederen for miljøpartiet De grønne, Alexander Van der Bellen.

Les også: Østerrike går mot høyre

Tett løp

Siste og avgjørende runde i presidentvalget i morgen ligger an til å bli en thriller. Det er tett løp, men Hofer regnes som favoritt over Van der Bellen. Om sjokkresultatet fra april gjentar seg og Hofer går seirende ut, vil Østerrike ta et stort steg mot høyre.

Et slikt resultat vil også være en milepæl for Europa: for første gang siden andre verdenskrig vil et europeisk land velge et statsoverhode fra et parti ytterst til høyre.

Norbert Hofer beskrives som en dyktig retoriker. Han er sterk motstander av en åpen innvandringspolitikk, kritisk til EU og forkjemper for at nasjonalstatene skal ta tilbake makt, men han vil beholde det grenseløse Schengen-samarbeidet og vil ikke ha fullstendig innvandringstopp. Personer med yrker Østerrike har behov for bør få komme, sier han i et intervju med avisen Die Presse denne uka

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye høyder

De høyrepopulistiske, innvandringsmotstanderne i Frihetspartiet, FPÖ, ble for alvor kjent under den tidligere høyrepopulisten Jörg Haider som døde i en bilulykke i 2008.

I det siste har partiet igjen løftet seg og det er nå landets største parti med en oppslutning på over 30 prosent på meningsmålingene, skriver avisen Der Spiegel.

Sjokkreaksjonene etter første runde i presidentvalget i april handlet ikke bare om ytre høyres sterke vekst, men også om de etablerte partienes kollaps. Kandidatene fra de tidligere folkepartiene, det konservative ÖVP og sosialdemokratiske SPÖ var ikke i nærheten av å nå opp i presidentkampen.

Allerede før siste runde er avholdt har presidentvalget fått politiske konsekvenser. 9. mai gikk den sosialdemokratiske kansleren Werner Faymann av på grunn av det dårlige resultatet for sosialdemokratenes kandidat i første runde.

Streng mot asylsøkere

Det er særlig flyktningkrisen i Europa som har sørget for å øke oppslutningen om Frihetspartiet til nye høyder.

Sosialdemokratene og avgåtte kansler Faymann har fått mye kritikk for helomvendingen i flyktningpolitikken. Østerrike sto først skulder ved skulder med Tyskland i å ønske flyktningene velkommen med åpne grenser, før Faymann snudde, stengte grensene og satte et øvre tak på hvor mange mennesker Østerrike vil ta imot. Asylpolitikken er nå blant Europas strengeste.

FPÖ har advart kraftig mot veksten i asylsøkere og innvandrere som de mener vil føre til kaos, og er en trussel mot landets religiøse og kulturelle identitet og verdier.

Les også: Full klinsj mellom Østerrike og Tyskland

Splitter

Presidenten i Østerrike har først og fremst en seremoniell rolle. Det er kansleren som har politisk makt. Noen viktige oppgaver ligger likevel på presidentembetet og signaler fra Hofer tyder på at han kan komme til å være en mer aktiv president enn det som har vært vanlig.

I intervjuet med Die Presse sier Hofer at han ikke vil akseptere at kansleren hever grensen for hvor mange flyktninger Østerrike kan ta imot i året.

– Vi greier det ikke økonomisk. Vi må også stille oss spørsmålet: Er integrasjon fortsatt mulig? sier han til avisen.

Hofers motkandidat, venstrepolitikeren Alexander Van der Bellen beskrives som hans rake motsetning. 72-åringen var tidligere leder for miljøpartiet De grønne og var også tidligere kommunist.

Uansett hvem av de to som vinner vil resultatet trolig splitte folket. Mens dagens avtroppende president Heinz Fischer har bred oppslutning vekker både Hofer og Van der Bellen sterkere følelser.

Mer fra Dagsavisen