Spionasjekrigen mellom Israel og Iran fram i lyset

JAFFA (Dagsavisen): Gonen Segev, en statsråd i regjeringen til avdøde statsminister Yitzhak Rabin, var på vei til byen Malabo på den afrikanske vestkysten da han ble anholdt av det lokale politiet i mai.

Segev var ettersøkt i Israel som spion på vegne av Iran, landets erkefiende. Kort tid senere ble han utlevert til Israel, der han nå er anholdt i påvente av en rettssak.

Les også: Derfor er tilnærmingen mellom USA og Nord-Korea dårlige nyheter for Iran

Sjokkert

At Iran hadde en så høytstående spion i Israel sjokkerte mange israelere. Bare uker tidligere hadde israelske Mossad-agenter kanskje sin beste dag noensinne. Agentene hadde lokalisert et skjult arkiv som inneholdt Irans atomhemmeligheter i et anonymisert lagerlokale i sørlige Teheran. Om natten brøt deretter agentene seg inn, og lastet over en halv million dokumenter opp på en lastebil, før de forsvant av gårde.

Gonen Segev (t.h.) var statsråd i regjeringen til avdøde statsminister Yitzhak Rabin. Nå er han mistenkt for spionasje for Iran mot Israel. Foto: NTB scanpix

Med disse to avsløringene er plutselig de to landenes etterretningsarbeid ute i lyset. At Israel greide å stjele et stort atomarkiv i Teheran betyr at Mossad trolig hadde usedvanlig gode kilder innad i det iranske regimet.

– Iran vet mye

– Jeg er faktisk ikke overrasket over bragden, men mer at historien kom ut, forteller Thamar Eilan Gindin, en israelsk ekspert på Iran.

Det var Israels statsminister Benjamin Netanyahu som selv avslørte bragden foran verdenspressen, i et forsøk på å overtale USA om at Iran i all hemmelighet forsøkte å utvikle atomvåpen.

– At Israel har god etterretning i Iran er åpenbart. Men da Netanyahu avslørte at Mossad hadde fått hendene på atomarkivet, ble kilder brent. Iran ville kunne spore seg tilbake og finne ut hvem det var som hjalp Israel, forteller Thamar Eilan Gindin til Dagsavisen.

Mehrdad Farahmand, en iransk journalist som jobber for BBC Farsi, tviler på at Segev, den tidligere israelske statsråden, er Irans største spion innad i Israel.

– Jeg vet blant annet at Iran har hatt en høytstående offiser i den israelske hæren som spion. I det hele tatt vet Iran langt mer om Israel enn Israel vet om Iran. Israeleres kunnskap om Iran og det iranske samfunnet er ofte overraskende dårlig, forteller Farahmand til Dagsavisen.

Les også: Tidligere Mossad-sjef i anledning Israel 70 år: I dag er vi verdensledende på mange områder

Går langt

Både Israel og Iran driver en utstrakt cyberkrigføring mot hverandre. I november 2010 begynte atomsentrifuger i Natanz i sentrale Iran plutselig å spinne ut av kontroll. Den ukontrollerte spinningen ødela sentrifugene. Etterpå ble det klart at datamaskinene i Natanz var infisert av et skadelig program kalt Stuxnet, som trolig ble utviklet av Israel og USA.

Også Iran går langt for å avsløre Israels hemmeligheter. I fjor etablerte Iran en falsk nyhetsside kalt British News Agency som hadde som formål å lokke blant annet israelske Iran-kjennere til nettstedet, og deretter plante programvare på deres maskiner som skulle avsløre ukjente dissidenter som bodde i Iran. Thamar Eilan Gindin, den israelske Iran-eksperten Dagsavisen har snakket med, ble selv angrepet.

Men spionavsløringene har overraskende nok også en lystigere side. Da det ble kjent at Mossad hadde stjålet atomarkivet i Teheran, utløste dette en storm av spøker på sosiale medier blant iranere som var frustrerte over regimet de lever under.

– Når jeg trenger et dokument må jeg gjennom et forferdelig byråkrati og vente i seks måneder, og her kommer israelerne og bare tar et helt arkiv, skrev en iraner i en lukket gruppe på appen Telegram.

Iran og Israel deler ingen felles grenser, og har i utgangspunktet ingen utestående konflikter. Inntil Den islamske revolusjonen i 1979 var landene også nære allierte, noe som raskt snudde seg da ayatolla Khomeini overtok.

Les også: Derfor forlater USA atomavtalen med Iran

Ideologisk

Iran betaler milliarder av dollar for å opprettholde fiendskapet med Israel, blant annet gjennom finansiell og militær støtte til palestinske Hamas og libanesiske Hizbollah, samt forsøket på å bygge opp en iransk militærstyrke i Syria, nær fronten til Israel.

– Jeg vil si at Irans fiendskap til Israel først og fremst er ideologisk. De vil ikke akseptere at Israels eksisterer. Jeg husker selv under Irak-krigen at vi ble fortalt at frigjøringen av Karbala var første stopp på veien til å frigjøre Jerusalem, forteller iranske Farahmand.

Karbala er en by i Irans naboland Irak som er hellig for sjiamuslimer.

Ifølge israeleren Eilan Gindin har lederne i begge land, statsminister Benjamin Netanyahu og Irans øverste leder Ali Khamenei, en felles interesse i å se på hverandre som eksterne fiender, noe de bruker for å samle sine folk bak seg. Men hun tror også at noe annet spiller inn.

Iran og Israel har vært rivaler siden den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Her den iranske lederen Ali Khamenei. Foto: NTB scanpix

– Iran er ikke et arabisk land, men ønsker å ha en lederrolle i den muslimske verdenen. Da må de lede på et felt som samler både sjia- og sunnimuslimer, og ved å være mest ekstrem på Israel forsøker de da å innta denne lederposisjonen, sier hun.

Spionkrigen mellom Iran og Israel er nok et eksempel på hvor avgjørende etterretningsarbeidet er blitt. Slik har det blitt delvis som følge av framveksten av internasjonal lov og menneskerettighetene, ironisk nok. Verdenssamfunnet vil ikke lenger akseptere teppebombing av sivile mål, som under den andre verdenskrig, og forventer at krigende parter har kjennskap til militærmål på fiendesiden, noe bare etterretningen kan gi.

Men akademikeren Thamar Eiland Gindin nekter å akseptere at iranere og israelere er fiender.

– Iran er ikke fiende av Israel, men Iran og Israel har en felles fiende, Den islamske republikken. Og mens den islamske republikken bare truer Israel, torturerer og dreper republikken sine egne, sier hun.

Les også: Atomavtalen: Israel får støtte fra fiender