Russlands president Vladimir Putin uttalte i går at forhandlinger om å få slutt på konflikten i Øst-Ukraina må innebære diskusjoner om regionen skal få status som stat. En talsmann for presidenten hevdet senere at han var feiltolket. FOTO: ALEXEI DRUZHININ/NTB SCANPIX

Spår utholdenhet hos Putin

UKRAINA: Russlands president Vladimir Putin kan være villig til å holde ut med EUs sanksjoner i tre år, om det betyr at han kan hindre Ukraina i å bli en del av Vesten, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.

Verden

Forholdet mellom Ukraina og Russland er svært spent. Ukraina mener Russland invaderer dem, mens dette blir blankt avvist fra Moskva.

Seniorforsker og Ukraina-ekspert ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll mener det uansett nå synker inn for ukrainske myndigheter at Putin er villig til å gå lengre militært enn man først har trodd.

- Det har vært en stor opptrapping. Det er et tydelig taktskifte når Russland har gått fra å støtte til å gå inn militært. Dette er selvsagt benektet fra Moskva, men med de bildebevis som nå finnes, er det ikke tvil om at Russland er til stede militært, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

 

Putin på banen

Selv om det er en stor opptrapping, så er det ikke starten på en storkrig, mener han.

- Etter min oppfatning har Putin gjort dette for å hindre at opprørene taper militært. Samtidig vil han gi et tydelig signal til ukrainske myndigheter om at uansett hvor mye de trapper opp, så kan Russland bare trappe opp tilsvarende, sier FFI-forskeren.

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved forskningsinstituttet Nupi viser også til at det har vært en svært negativ utvikling i konflikten de siste dagene, men øyner håp.

- Mange påstår at det er en direkte russisk innblanding nå. Samtidig er Ukraina og Russland blitt enige om utveksling av fanger, og Putin har kommet på banen med et budskap om at en må ha på plass en politisk prosess. Det kan bety starten på en konstruktiv politisk dialog, sier Godzimirski.

I går ble Putin sitert på at forhandlinger om å få en slutt på konflikten i Øst-Ukraina må innebære diskusjoner om at regionen skal få status som egen stat. En talsmann for den russiske presidenten gikk like etter ut og understrekte at Øst-Ukraina likevel burde være en del av Ukraina. Han hevdet at Putin var feiltolket.

 

Splid om sanksjoner

På EU-toppmøtet lørdag kveld ba EUs stats- og regjeringssjefer EU-kommisjonen om å komme opp med forslag til nye sanksjoner mot Russland på grunn av landets innblanding i Ukraina-krisen. Spørsmålet er om sanksjonene fungerer. Her er også EU splittet.

- Slik jeg har forstått det er det fire land som ikke ønsker å trappe opp med ytterligere sanksjoner: Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Kypros. Disse landene argumenterer med at sanksjonene rammer dem selv for hardt, men også at sanksjoner ikke vil ha effekt: Putin vil likevel trappe opp. Her er det tydelig stor uenighet innen EU. Andre land er veldig krasse og enkelte ønsker til og med å forsyne Ukrainerne med våpen. Kroatia og Polen er særlig opptatt av dette, sier Bukkvoll.

Selv tror han sanksjonene har effekt.

- Men de har begrenset kortsiktig effekt. De kan ha en langsiktig effekt, men da kanskje mer mot Putin-regimet enn politikken i Ukraina. Jeg antar at Putin tenker at det er verdt å stå i sanksjonene i to-tre år for å hindre at Ukraina blir en del av Vesten, og at han regner med det vil gå over. Det gjorde det i Georgia, selv om det da var mildere sanksjoner i et kortere tidsrom, sier Bukkvoll.

 

Usikkerhet om gass

Mange i Europa er også bekymret for hvordan de selv vil kjenne sanksjonene på kroppen. Det som skaper spesielt mye bekymringen er på energi.

- Vil Europa få sikret seg nok gass til den kalde vinteren?

- Det er nok en noe overdrevet bekymring, fordi Russland har behov for å få solgt den gassen, sier Bukvoll og får støtte fra Godzimirski.

- Når det gjelder gassmarkedet har Russland og EU en gjensidig avhengighet. Russland er avhengig av å tjene penger på gass ved å selge den til Europa, som også er avhengig av denne gassen. Det legger en del begrensninger på hva man kan tillate seg på begge sider og denne gjensidige avhengigheten fungerer også konfliktdempende, sier Godzimirski som har spesiell innsikt i Russlands energiinteresser.

De to forskerne ser likevel ikke så mange andre virkemidler enn økonomiske sanksjoner som er mulig å ta i bruk.

- Russland har en militærmakt som langt overgår Ukrainas. Krig er ikke et alternativ, mener Bukkvoll.

- Hvis man ønsker å løse dette på en mindre dramatisk måte, må man snakke med hverandre og få den andre til å gjøre det man mener er riktig, å finne et kompromiss rett og slett, sier Godzimirski.

 

Nye EU-topper

Lørdag kveld ble det klart at polske Donald Tusk etterfølger Herman van Rompuy som EU-president. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke EUs håndtering av konflikten. Statsminister Erna Solberg (H) mener det betyr at Øst-Europa får satt et større preg på EU.

- I forholdet til Russland kommer det til å være en tydelig EU-president i årene framover, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Bukkvoll tror ukrainske myndigheter er godt fornøyd med Tusk ettersom Polen er en viktig støttespiller for Ukraina.

- Samtidig får EU italienske Federica Mogherini som den nye utenrikssjefen. Hun er kjent for å være mer forståelsesfull overfor Russland, så det kan være en bevisst balansegang der, sier Bukkvoll.

sofie.prestegard@dagsavisen.no