Spådde at dobbeltsengen ville forsvinne

En britisk professor har skrevet om synet på dobbeltsengen. I hundre år ble den ansett som uhygenisk

– Enkeltsengen har kommet for å bli, og den vil garantert utkonkurrere dobbeltsengen i alle rom for to personer, stod det i Yorskshire Herald i 1892. 

Man skal passe seg for å spå fremtiden, og slik ble det ikke. Men i hundre år, fra rundt 1850 til 1950 ble enkeltsenger sett på som et sunnere og mer moderne alternativ for ektepar, skriver The Guradinan.

En av grunnene skulle være at samsoving ville bidra til at den med dårlig sovehjerte ble tappet for energi av den som sov godt. 

Professor ved Lancaster University, Hilary Hinds, har samlet en rekke sitater fra alt fra ekteskapsbøker, til medisinske bøker og møbelkataloger for å forstå synet på dobbeltsenga og enkeltsengene i hennes nye bok «A Cultural History of Twin Beds». 

Fotballkommentar: «Overgangsvinduet  bør stenge samtidig i hele Europa»

Døden til følge

Det var ikke måte på hvor skadelig dobbeltsenga ble sett på av enkelte leger. I 1861 gikk legen, ministeren og helseakivisten William Whitty Hall så lang som å påstå at dobbeltsengen ville forkorte livet. Han forklarer at alle som sover bør: 

– Ha sin egen enkeltseng i et stort, rent og lyst rom, slik at alle timene av søvnen tilbringes i frisk luft, og de som mislykkes i dette vil tilslutt bli svake i helsen, og bli svake i både lemmer og i hjernen, og vil tilslutt død før alle deres dager er talt, skriver han. 

Lest denne?: Klimaendringer dreper laksen i Alaska: Vannet er for varmt

Søvnkamerates bakterier 

Dr. Benjamin Ward Ricardson skrev opptil flere artikler der han advarer mot dobbeltsenga og samsoving på 1880-tallet. Årsaken var nemlig søvnkameratens bakterier. 

– Jeg kan ikke annet enn å fortsette med å fortelle om mine bekymringer knyttet til senger og soving ved å protestere mot dobbeltsengen. Systemet der to personer sover i en seng, er alltid, til et nivå, usunt, skriver han. 

Som nevnt tidligere fant forfatteren Hilary Hinds flere ekspempler på at leger trodde at én av de to stjal kraften og energien fra den andre under søvnen. Hun fant beretninger om en «blek, syk og tynn gutt» som hadde delt seng med bestemoren sin, som ble beskrevet som en «svært eldre person». Legen forsøkte å la de sove i hver sin seng, og kunne melde om umiddelbare resultater. 

Et ektepar tilbringer natten slik man bør, i hver sin seng. Her fra filmen Twin-beds fra 1920. Foto: Exhibitors Herald

Egoistiske eldre menn

I 1858 advarte Dr. James Copland: «Det er ikke bare barn som med viten og vilje blir brukt i disse forsøkene på å tappe energi...Unge kvinner som er gift med veldig gamle menn lider ofte på samme måte, men oftest ikke like ille... Dette faktumet er ofte kjent for den eldre selv, som gjerne vil forlenge sin levetid, og dette illustrerer derfor at egoismen vokser med alderen». 

Ls også: Restaurantgjest skjøt og drepte kelner fordi «han var for treg med smørbrødet»

Det moderne valget 

Enkeltsengene ble etterhvert også sett på som moderne og trendy. I et magasin kalt «Sleeping for health» fra 1919, skriver en Dr. Edwin Bowers om enkeltsengene:

– De fremhever velvære, renhet og det naturlige og delikate som eksisterer mellom mennesker. 

Professor og forfatter Hilary Hinds forklarer at på 1930-tallet var enkeltsengene vanlig i middelklassehjem. Det samme fant de danske historikerene Ning De Coninck-Smith og Mogens Rüdiger, da de undersøkte de danske ferdighusene som invaderte Danmark på 1950- og 1960-tallet. 

Også i Danmark var dobbeltsengen sett på som uhygenisk, men først og fremst fordi den var vanskelig å rengjøre rundt. De danske ferdighusene skulle ha små rom, og den digre dobbeltsengen passet ikke inn. Dessuten passet også enkeltsengen bedre inn i det kulturradikale synet på ekteskapet, mener de. 

Aller helst skulle hvert familiemedlem ha hvert sitt lille rom på seks kvadratmeter, som de kunne trekke seg tilbake til for å være seg selv. Også far og mor. Intimitet var ikke det viktigste. 

– Det ville ikke være noen nærliggende å splitte opp dobbeltsengen hvis man ikke samtidig mente reproduksjon ikke var det viktigste i et ekteskap. Kameratskap og det likeverdige samværet mellom mann og kvinne var imidlertid viktig, sa Rüdiger til forskning.no 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Knirking i ekteskapet 

I løpet av 1940-tallet endret det seg imidlertid i Storbritania. Middelklassen sluttet å se på enkeltsengene som moderne, og i løpet av 1950-tallet ble enkeltsengene sett på som et tegn på et ekteskap uten nærhet, eller som var i ferd med å gå i oppløsning. Hinds finner etterhvert forfattere som kritiserer enkeltsengene. Forfatteren og p-pille-forkjemperen Marie Stopes var én av dem, og i sin bok «Sleep», omtaler hun enkeltsengene slik: 

– Mange av de som sover i de blir nedtrykt, irritable, søvnløse og ulykkelige, og jeg tror det er pågrunn av de. Jeg tror enkeltsengene var et av djevelsens påfunn, fordi han er sjalu på lykken i ekteskapet, skrev hun. 

På 1960-tallet var de to enkeltsengene på soveromett i ferd med å bli historie. 

Lest denne?: Donald Trump hevder han slo Elton Johns publikumsrekord, men et foto tyder på noe annet