Snart klart for Trumps Midtøsten-avtale

JERUSALEM (Dagsavisen): I flere måneder har president Donald Trumps utsendinger i stillhet reist mellom hovedstedene i Midtøsten. Målet har vært å få de store aktørene om bord, for så å legge fram avtalen i mars, ifølge lekkasjene.

– Dette er del av USAs plan om å gjøre seg gjeldende i Midtøsten og igjen å være en beslutningstaker, i motsetning til under Obama da USA trakk seg tilbake, forklarer professor Imad Salamey, en libanesisk statsviter basert i Beirut.

Trumps folk har brutt med alle tidligere tilnærmingsmønstre. Tidligere runder har alltid blitt ledet av diplomater, nå er det forretningsfolk og advokater som leder forhandlingene. Fordelen er at de snakker uten forutbestemte oppfatninger, ifølge Trump. De vil bare ha i stand en avtale – som om det var snakk om forretninger.

Les også: Midtøstens neste krig?

Palestinsk stat

Planens innhold er ennå ikke kjent for omverdenen. Dagsavisen har derfor snakket med sentrale aktører i flere land, og forsøkt å sette sammen det som er blitt litt av et puslespill av en avtale. Her er hovedtrekkene:

En palestinsk stat vil opprettes selv om israelerne og palestinerne ikke er enige om alle sluttstatusspørsmål, som Jerusalem og flyktningene. Palestinerne vil få mindre enn det som var tiltenkt dem under Oslo-avtalene, og de fleste jødiske bosetningene på Vestbredden skal få bli værende. I enkelte aspekt er planen usedvanlig detaljert, og snakker for eksempel om at palestinerne skal få et suverent landområde inne på Ben Gurion flyplassen utenfor Tel Aviv, slik at import og eksport skal kunne behandles uten israelsk innblanding.

Les også: Trumps farlige Iran-oppskrift

– Planen er en blanding av en idé den tidligere palestinske utenriksministeren Nabil Shaath la fram i 2010 og Den arabiske fredsplanen fra 2002 og de israelske kravene, sier Nadim Shehadi, en Boston-basert statsviter som er i kontakt med forhandlerne.

Shaaths plan var basert på å vinne internasjonal anerkjennelse for Palestina selv uten at partene var enige om detaljene.

– Flere land anerkjenner Palestina enn Kosovo, sier Shehadi til Dagsavisen.

Arabisk støtte

En kilde fra Jordan som ikke ønsker å ha navnet sitt på trykk, sier følgende:

– Denne amerikanske avtalen skiller seg fra Oslo-avtalen på flere punkter. For det første i sitt forsøk på å mobilisere den arabiske verdenen til å støtte avtalen. De rike gulf-statene er ventet å investere store pengebeløp for å forandre hele den palestinske økonomien, sier mannen, som står nær kongehuset i Jordan.

Shehadi, den Boston-baserte analytikeren, tror Midtøsten har forandret seg de senere årene. Det kan åpne for nye løsninger.

– Under Den arabiske våren ble ikke ett eneste israelsk flagg brent, vi hørte ikke noen slagord mot Israel. Vi er vitne til et generasjonsopprør. Kampen for den palestinske staten var det 20. århundrets kamp, unge arabere i dag lar seg ikke fenge av dette, sier han, og mener at dette kan muliggjøre en historisk tilnærming til Israel.

Den amerikanske planen skiller seg fra Oslo-avtalen også på at annet punkt, USA planlegger å legge den fram som et ferdig verk, ikke som et utgangspunkt for nye forhandlinger. En take-it-or-leave-it avtale.

Les også: Trumps farlige narsissisme

Feil utgangspunkt

Men nettopp usikkerheten rundt hva planen egentlig inneholder har gitt andre stater som motsetter seg en fredsløsning muligheten til å spre fryktinngytende desinformasjon. Ifølge iranske Press TV, vil den amerikanske planen legge opp til at Egypt overtar kontrollen over Gaza-stripen, mens Jordan skal overta Vestbredden, altså en tilbakegang til den politiske virkeligheten i Midtøsten før 1967-krigen. Og uten en palestinsk stat.

Den palestinsk-jordanske analytikeren Daoud Kuttab mener premisset for avtalen uansett er galt.

– Avtalen er basert på ideen om at den eneste måten å løse den palestinsk-israelske konflikten på er å få palestinerne til å gi opp. Å presse dem så hardt at de bare vil si hvor skal vi underskrive. Men det vil ikke skje, sier han til Dagsavisen.

Nettopp av frykt for den ventede amerikanske avtalen, forsøker den palestinske presidenten Mahmoud Abbas nå iherdig å mobilisere andre stormakter, som Russland og Kina som motvekter til USA. Men de fleste landene, inkludert Norge, sier at det foreløpig ikke vil foreligger noe alternativ til USAs lederrolle. Enkelte analytikere tror imidlertid at den virkelige dragkampen vil begynne etter at planen eventuelt har kollapset.

– Slaget står vel så mye om hva som vil skje dagen der på. Israel satser nemlig på at palestinerne vil avvise planen. Og det passer dem ypperlig. For da kan de fortsette med bosetningene helt til det ikke vil bli noe palestinsk land å opprette en stat på, sier Kuttab.