Verden

Slik vil parlamentet ta kontroll over brexit-utfallet

Parlamentet vil ta kontrollen over brexit fra Theresa May. Dragkampen de neste dagene avgjør hvilke alternative løsninger som kan vinne fram.

Kampen om utfallet av brexit er inne i en avgjørende fase, etter at statsminister Theresa May mandag la fram sin plan B. Mays plan B er å gjøre nye forsøk på å få til endringer i plan A, hennes nedstemte utmeldingsavtale med EU – og satse på å sikre støtte til en justert versjon.

De neste dagene vil det pågå intens lobbyvirksomhet fram mot tirsdag 29. januar. Da skal Underhuset stemme over Mays videre plan for brexit.

Men samtidig vil det være mulig for parlamentsmedlemmer å komme med ulike forslag til brexit-løsninger. Her ligger kjernen i den politiske dragkampen som vil utspille seg: også disse forslagene, eller noen av dem, vil bli stemt over tirsdag i neste uke. Det vil kunne avgjøre veien videre for brexit.

Dette er noen muligheter som for øyeblikket er aktuelle:

Mays plan B

– Jeg vil fortsette å ha fokus på hva som trengs for å sikre flertall i dette huset for en brexitavtale med EU, sa statsministeren da hun møtte i Underhuset mandag ettermiddag.

May ønsker å forsøke nok en gang på å få flere innrømmelser fra EU i den framforhandlede avtalen som er blitt nedstemt.

Det sentrale spørsmålet er det såkalte «backstop». Det er en forsikring som skal garantere at det, dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en framtidig handelsavtale når overgangsperioden etter utmeldingen slutter, uansett ikke vil bli en «hard grense» mellom Nord-Irland i Storbritannia og EU-medlemmet Irland. Garantien vil i praksis innebære at Storbritannia fortsetter som en del av EUs tollunion på ubestemt tid. Det er dette en del konservative brexit-tilhengere er imot. Også det nordirske partiet DUP er imot «backstop»-løsningen, fordi de frykter det vil skille Nord-Irland fra resten av Storbritannia når det gjelder flere reguleringer. May må derfor sikre endringer på «backstop»-punktet.

Hennes plan er altså å overbevise brexit-tilhengerne i eget parti og DUP, heller enn å forsøke seg på en mykere brexit ved å få med pro-EU-folk i eget parti og opposisjonen.

Det er svært usikkert om EU vil gi nok ved dørene i en avtale man allerede har forhandlet fram gjennom to år. EUs forhandlingssjef, Michel Barnier, avviser muligheten, skriver The Financial Times.

Les også: Kan brexit-floken løses ved å kopiere Irlands abort-prosess?

Andre forslag

May fikk en rekke kommentarer fra motstandere om at hun ikke ser ut til å ta innover seg at hennes plan ble nedstemt med 432 mot 202 stemmer for få dager siden.

Ulike parlamentsrepresentanter jobber nå derfor med sine ulike forslag til løsninger som skal stemmes over tirsdag.

Det er opp til speakeren i Underhuset å bestemme hvilke forslag det til slutt skal stemmes over. For de fleste parlamentsrepresentantene er det viktigste nå å sikre at man ikke går ut av EU 29. mars uten en avtale, for deretter å vurdere de ulike alternativene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Blant mulige alternativer er:

Labours brexit

Labour-leder Jeremy Corbyn sa mandag at Labour vil foreslå følgende: å holde en avstemning om to muligheter: Labours alternative brexit-plan, som blant annet innebærer at Storbritannia skal være i en tollunion med EU, eller å holde en ny folkeavstemning basert på «en avtale eller et forslag som støttes av et flertall i Underhuset».

FORSLAG: Labours leder Jeremy Corbyn har lagt fram et eget forslag. 	FOTO: NTB SCANPIX

Jeremy Corbyn. Foto: NTB scanpix

Corbyn fikk mye oppmerksomhet fordi han med dette for første gang åpner for en folkeavstemning. Men ordlyden sier ingenting om at Corbyn og hans allierte faktisk vil gå inn for en folkeavstemning.

Det er samtidig tvilsomt om forslaget får flertall, siden mange konservative ikke vil stille seg bak et forslag som kommer fra Labours skyggeregjering.

Utsette exit

Labour-politiker Yvette Cooper har sammen med konservative Nick Boles og med støtte fra andre politikere lagt fram forslag om at man, dersom parlamentet ikke har godkjent noen utmeldingsavtale innen 26. februar, utsetter exitdatoen fra EU, fra 29. mars til ut 2019. Forslagets primære mål er å hindre at Storbritannia krasjer ut av EU uten en avtale 29. mars.

Dette forslaget har sjanse til å få flertall, men vil ikke i seg selv løse brexit-knuten.

SENTRALT: Labour-politikerne Hilary Benn og Yvette Cooper er blant dem som nå jobber fram alternativer. FOTO: NTB SCANPIX

Labour-politikerne Hilary Benn og Yvette Cooper er blant dem som prøver å stake ut en alternativ kurs. Foto: NTB scanpix

Gi parlamentet kontroll

Et annet og mer komplekst forslag kommer fra den konservative pro-EU-politikeren Dominic Grieve. Han foreslår at parlamentsmedlemmene skal få stemme over å stanse en «no deal» dersom dette støttes av minst 300 parlamentsmedlemmer fra fem partier, inkludert minst ti konservative. Dette er under halvparten av Underhuset, som har totalt 650 plasser. Grieve foreslår at det da holdes en rekke avstemninger om ulike alternativer for brexit, som viser hvilke alternativer som har mest støtte.

En ny folkeavstemning

Selv om noen av forslagene over til slutt kan åpne vei for en ny folkeavstemning, går de ikke langt nok og er ikke klare nok, ifølge dem som står bak kampanjen for en ny folkeavstemning, en «people's vote». Det kan derfor komme forslag som ber Underhuset stemme direkte for forslaget om en ny folkeavstemning. Her er imidlertid timing viktig. Mange mener det først kan være aktuelt med et flertall for dette når det anses som aller siste utvei og alt annet er utelukket, og at man derfor bør vente med dette. «People's vote»-tilhengernes utfordring er å sikre nok Labour-støtte bak kravet. Corbyn må støtte det, og selv om han gjør det, vil det være enkelte Labour-representanter som er imot, noe som krever nok «motstemmer» blant konservative for å veie opp for disse.

Flere sonderende avstemninger

Mange snakker om at det bør holdes «sonderende» avstemninger rundt ulike løsninger for å få et inntrykk av hva som har mest støtte, og det finnes flere ulike varianter av forslag rundt dette.

Les også: Mot norsk brexit eller omkamp?

Mer fra Dagsavisen