Slik vil EU straffe Ungarn og Polen

EU har lenge slitt med å finne ut hvordan Unionen kan stanse og straffe brudd på de felles verdiene og rettsstatsprinsipper. Et nytt forslag som eksplisitt knytter økonomiske overføringer til at verdiene overholdes, kan være metoden som virker.

– Å endre kriteriene for økonomiske midler vil være mye mer effektivt enn andre tiltak som har blitt vurdert, som å frata landene stemmerett. Money talks. Det vet de østeuropeiske landene, sier professor og EU-forsker Marlene Wind ved Københavns universitet til Dagsavisen.

Forslaget retter seg ikke spesielt mot noen medlemmer, men vil likevel ramme land i udemokratisk utvikling, som Ungarn og Polen.

Forslaget er ventet å lage mye oppstyr i de kommende budsjettforhandlingene, skriver avisen Financial Times.

LES OGSÅ: Slik endrer Viktor Orbán Ungarn

Likt for alle

I mai starter EU arbeidet med å forhandle om Unionens neste budsjett som skal gjelde fra 2021 til 2027. Milliarder av euro skal forhandles om og fordeles.

Mange av de fattigste EU-medlemmene er helt avhengige av store overføringer fra EU. Polen er det EU-landet som tjener mest på EU-midler i det nåværende budsjettet, Ungarn er på fjerde plass.

Selv om det er ventet at forslaget vil møte protester, mener forsker Marlene Wind at budsjettendringene vil være mindre eksplosive enn andre typer sanksjoner som å frata land stemmeretten.

– EU-Kommisjonen gjør på denne måten spørsmålet om til noe teknisk i stedet for et politisk spørsmål. Kriteriene vil være like for alle. En prosess mot bestemte land blir oppfattet som mye mer konfronterende, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Atomknappen

EU er allerede i en prosess om å iverksette straffemekanismen artikkel 7 overfor Polen, som kan føre til at Polen mister stemmeretten.

Artikkelens kallenavn «atomknappen» illustrer hvor dramatisk og alvorlig den oppfattes. Samtidig er det lite trolig at mekanismen faktisk blir iverksatt fordi artikkel 7 først kan tas i bruk om alle de andre medlemmene er enige. Statsminister Viktor Orbán har sagt klart ifra at Ungarn kommer til å legge ned veto mot at EU iverksetter sanksjoner overfor Polen.

Under Viktor Orbáns ledelse har Ungarn gått langt i autoritær retning de siste årene. Orbán ble nylig statsminister for nye fire år og har allerede varslet lover som vil stramme inn på sivilsamfunnets frihet.

I Polen har den høyrepopulistiske regjeringen som fikk makten i 2015 satt i gang flere endringer som truer rettssikkerheten. Justisreformen som legger domstolene under politisk kontroll, har fått EU-kommisjonen til å reagere.

Trusselen om at artikkel 7 kan bli iverksatt har allerede fått Polen på andre tanker. Tidligere i måneden meldte den polske regjeringen at den er villig til å endre på justisreformen for å komme EU i møte.

Det er viktig for EU å vise at de tar brudd på demokratiske verdier på alvor, understreker Marlene Wind. EU har fått hard kritikk for å la Ungarn bygge ned demokratiet. Mens EU har vært gode på å straffe land som bryter med reglene for budsjettdisiplin og underskudd så har brudd på de grunnleggende verdiene fått passere, påpeker Wind.

– Endringene som nå foreslås vil sørge for mer balanse i kravene EU stiller, sier hun.

LES OGSÅ: Human Rights Watch advarer mot smitteeffekt i Europa

Penger for asylsøkere

I tillegg til å knytte verdier til EU-midlene, foreslår EU-kommisjonen to andre endringer som kan ramme landene i Øst-Europa økonomisk, ifølge Financial Times:

* Større deler av pengene som har gått til Unionens fattigste medlemmer skal gå til de søreuropeiske kriselandene Hellas og Spania.

* Land som har tatt imot mange asylsøkere skal få mer penger.

Det siste forslaget kan ses som et forsøk på å lokke Øst-Europa til å ta mer ansvar for migrantkrisen, mener Marlene Wind. Ungarn, Polen og andre østeuropeiske land har nektet å følge EUs vedtak om å ta imot en andel av migrantene som har kommet til Europa.

– Håpet er at de østeuropeiske landene vil ha del av pengene og slik går med på å ta imot flere migranter, sier hun.

Les også: Macron om Trumps politikk: – Sinnssyk

SE DENNE: Øst-Europa tok imot 0,25 prosent av migratene EU ba dem om 

EU-budsjettet

* Budsjettforhandlingene starter i mai og EU-Kommisjonens mål er at alt skal være klart før valget til nytt EU-parlament i mai neste år.

* Forhandlingene vil bli tøffe, særlig fordi det vil bli det første budsjettet uten Storbritannia. Det britiske bidraget har vært på 12–13 milliarder euro årlig.

* Det nåværende budsjettet (2014–2021) er på om lag tusen milliarder euro, og det neste er ventet å bli like stort.

* Polen får mest igjen for EU-midlene i det nåværende budsjettet, etterfulgt av Romania, Hellas og Ungarn.

* Norge forhandler med EU om størrelsen på EØS-midlene etter at EU har vedtatt sitt budsjett. Polen er den største mottakeren av de norske EØS-midlene.

Kilder: Politico, regjeringen.no