SAMLET INN VÅPEN: Over 57.000 ulovlige våpen ble samlet inn i Australia under et våpenamnesti i fjor, viser nye tall. Her er politiinspektør Wayne Hoffman i Sydney med tidligere innsamlede våpen bak seg i august 2017. FOTO: PETER PARKS/NTB SCANPIX

Slik fjernet Australia våpnene

På bare tre måneder samlet australske myndigheter inn 57.000 ulovlige våpen. – En suksess som overgikk all forventning, lyder reaksjonene.

Verden

 

Mens våpenlovene nok en gang diskuteres i USA etter skolemassakren i Parkland i Florida, gleder Australias myndigheter seg over resultatene i deres egen kamp mot våpen: Mer enn 57.000 ulovlige skytevåpen ble levert inn i et våpenamnesti som ble gjennomført i fjor.

– Dette var et veldig, veldig godt resultat, sa Australias politiminister Angus Taylor da de siste tallene ble sluppet torsdag.

– Dette er nok et skritt i prosessen med å sikre at vi holder skytevåpen borte fra kriminelle og gjenger og holder Australia trygt og sikkert, sa Taylor til nyhetsbyrået AP.

Les også: USAs våpenlobby vil ikke ha forbud

Ble forbauset

I tre måneder i fjor kunne personer som hadde uregistrerte skytevåpen levere inn disse til myndighetene uten å få straff.

Dette var første runde med et nasjonalt våpenamnesti i hele Australia siden 1996. Da ble en skytemassakre i landet et vendepunkt som førte til varige innstramminger i våpenlovene.

At så mange våpen ble levert inn overrasket selv analytiker Philip Alpers, som forsker på våpenpolitikk og på forhånd var skeptisk til hvor effektivt det ville være.

– Det er en dundrende suksess. Jeg tror det overgikk alles forventninger. Jeg var forbauset, sier Alpers til AP.

Les også: Trump hevder han ville prøvd å stanse massedrapsmann

Trekkes fram

Nettopp Australias innsats mot våpen de siste 20 årene er blitt trukket fram i våpendebatten i USA. En av de overlevende etter skoleskytingen i Florida, 18 år gamle Sam Zeif, trakk Australia fram da han møtte president Donald Trump i Det hvite hus og fortalte at han hadde mistet sin beste venn i massakren.

Forkjempere for endring av våpenloven har flere ganger brukt Australia som eksempel på myndigheter som har tatt grep.

Les også: «Du gjør meg kvalm»

Ny lov

Men hva skjedde egentlig i Australia? Har det hatt effekt, og kan det overføres til USA?

En massakre i Tasmania i 1996 ble den utløsende faktor. 35 mennesker ble drept da en 28 år gammel mann fyrte løs med semiautomatisk våpen mot folk på en turistattraksjon i byen Port Arthur – den dødeligste masseskytingen i landets historie.

Hendelsen opprørte statsminister John Howard og de andre politikerne så sterkt at de, under to uker etterpå, innførten en ny og strengere våpenlov. Loven innebar følgende:

* Et nasjonalt våpenregister ble etablert.

* Alle som vil kjøpe våpen må oppgi en gyldig grunn, for eksempel jakt.

* Alle som vil kjøpe et våpen må vente i 28 dager mens bakgrunnssjekk foretas.

* Det er strenge reguleringer på kjøp av automatiske og semiautomatiske rifler.

Myndighetene kjøpte tilbake mer enn 650.000 våpen, som ble ødelagt. Dette ble finansiert gjennom skatteøkninger.

Les også: Derfor legger de ikke ned våpnene

Færre drap

Siden har det ikke vært noen masseskytinger i Australia – men det påpekes at det ikke er mulig å fastlå ut fra denne statistikken at lovendringene er årsaken.

Antall drap i Australia falt med 22 prosent i perioden fra 1989–90 til 2013-14, og drapsraten i Australia er i dag den laveste på 25 år, ifølge kriminalstatistikken til australske myndigheter.

Drap både med og uten skytevåpen har gått ned denne perioden.

Men av alle drap som foregår har andelen drap med skytevåpen gått betraktelig ned i denne perioden; med 57 prosent. I 1989–90 ble 24 prosent av drapene begått med skytevåpen, mens andelen var nede i 13 prosent i 2013–14. Men antall drap med skytevåpen hadde allerede begynt å synke tidlig på 1990-tallet, før lovendringene. Det er derfor ikke enighet blant forskere om hvorvidt lovendringene er direkte eller viktigste årsak til nedgangen de siste årene.

– De fleste studier antar at disse drapene ville ha fortsatt å synke uten lovendringene. Men mange studier har samtidig funnet sterke bevis for at loven har hatt god effekt, skriver David Hemenway, direktør ved Harvard Injury Control Research Center i en gjennomgang fra 2011 av studiene på området så langt.

Ser ikke til andre

Postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen følger amerikansk politikk tett.

– Hva Australia eller noe annet land har gjort er ikke noe som vektlegges i USA, sier Mjelde til Dagsavisen.

Han mener kun ett av tiltakene i Australia kan tenkes å bli gjennomført i USA: bedre bakgrunnssjekk av våpenkjøpere.

Det som også diskuteres i USA, er en regulering av tilleggsutstyr som endrer virkemåten til våpen, som såkalte «bump stocks», ekstra kolber. Dette har selv våpenlobbyen i National Rifle Association (NRA) åpnet for, sier Mjelde.

– Tiltak utover disse har ikke bred nok støtte, sier Mjelde.

Mange har påpekt at det er så store kulturelle, historiske og politiske forskjeller mellom Australia og USA i våpenspørsmålet at det Australia har gjort ikke lar seg overføre til USA.

– Alt som minner om å redusere folks tilgang på våpen er en «no-go». Retten til å bære våpen er nedfelt i USA-grunnloven, og faktum er derfor at man aldri vil starte noen konfiskering av våpen. Det er vanskelig for oss i Norge å forstå, men for mange amerikanere betyr våpen personlig sikkerhet, fordi de ikke stoler på staten generelt eller at politiet kan beskytte dem, sier Mjelde.

Les også: – Jeg er redd for hvordan det vil føles å komme tilbake til klasserommet og se de tomme stolene

Ulike kulturer

I Australia var det bred politisk konsensus om at noe drastisk måtte gjøres etter 1996-massakren. I USA er det er ingen konsensus om å skjerpe våpenlovene, og partene i debatten i realiteten to separate debatter, påpeker Hilmar Mjelde.

– Republikanerne og våpenforsvarerne fokuserer på sikkerhet, som sikring av skoler, mens demokratene og våpenmotstanderne vil redusere folks tilgang på våpen, sier Mjelde, som påpeker at også demokrater i konservative delstater er skeptiske til våpenlovendringer.

– Kongressen er dessuten designet slik at kun lovforslag med bred støtte skal kunne passere. Det er dermed lett for enkeltpolitikere å stagge hele prosessen. Hele den politiske beslutningsprosessen skal faktisk bremse stemningsbølger som den vi har sett nå. Tanken ved grunnlovsutformingen i 1789 var at dette ville forhindre forhastede vedtak, sier Mjelde.

Våpendebatten er også en kultur- og livsstilsdebatt.

– Våpenmotstanderne er urbane folk i byene som ser på våpentilhengerne i Midtvesten og i sør som harry, enkle og bakstreverske. Det vet våpentilhengerne, og det opprører dem, sier Mjelde.

Les også: Guvernør i Florida foreslår politi på hver skole

Tviler på Trump

President Trump har på den ene siden sagt at han mener lærerne bør bevæpnes, på den annen side har han også snakket om innstramminger i våpenlovene. Blant annet har han de siste dagene uttrykt støtte til flere innstramminger NRA ikke ønsker, inkludert 21 års aldersgrense for halvautomatiske våpen av militær karakter.

Hilmar Mjelde tror ikke det kommer mye konkret ut av debatten etter Florida-massakren i USA.

– Jeg har sterk tvil, grunnet manglende konsensus om helt enkle tiltak. Og når politikerne i Kongressen vet at folk faktisk regner med at ingenting skjer, så øker det sjansen for at ingenting skjer. Spesielt i et valgår, der republikanerne frykter sinte pro-våpen-velgere. Trump, som Obama, kan kanskje bruke såkalt eksekutivmakt til å beordre noen innstramminger i eksisterende lovverk. Det er uklart om han kan forby såkalte «bump stocks» slik, sier Mjelde.

Les også: – Jeg vil bli en profesjonell skoleskytter

Vil ikke gi råd

Australias politiminister Angus Taylor i Australia er ikke i tvil om at våpenamnestiet har vært vellykket, men vil ikke si om dette er noe for USA.

– Jeg vil ikke gi råd til andre land. Dette virker for oss, sier han til AP.

Da Australias statsminister Malcolm Turnbull besøkte president Donald Trump i februar, la begge vekt på forskjellene mellom de to landene.

– Det er en totalt forskjellig situasjon, historisk, juridisk og så videre, sa Turnbull, men la til: – Vi er veldig fornøyd med våre lover.

Australske A. Odysseus Patrick, forfatter og skribent for The Australian Financial Review, sammenligner de to landene i en kommentar i The New York Times. Han mener den australske modellen aldri vil la seg gjennomføre i USA.

– Dette er grunnen: Vi australiere har et grunnleggende annerledes forhold til våpen. Amerikanere elsker våpen. Vi er redd for dem.