Slik endres maktbalansen i Midtøsten

Midtøsten-kjennere Dagsavisen har snakket med, tror disse faktorene vil prege regionens framtid:

* En kald krig vil pågå mellom Iran og Saudi-Arabia.

* Kurderne får økt innflytelse.

* Regimene strammer grepet, fire år etter de arabiske opprørene. Det gir økt frykt, men kan også føre til nye opprør.

* Regionen mangler lederskap mot IS.

- Iran vil fortsette å lede an i Midtøsten. IS vil endre form, men de vil ikke lykkes i å etablere den islamske staten, sier Lina Khatib, direktør ved Carnegie Middle East Centre i Beirut, til Dagsavisen.

Kan svekke Assad

Fall i oljeprisen rammer Iran, som er presset av vestlige sanksjoner. Det får konsekvenser for vanlige iranere, mener Kverme.

- Revolusjonsgarden er villig til å gå langt for å sikre sin makt. Men upopulære kutt kan gi økt motstand mot regimet, sier Kverme.

Oljeeksportørene Saudi-Arabia, Emiratene, Kuwait og Qatar har økonomier til å takle en synkende oljepris. Saudi-Arabia beskyldes for å drive en oljepris-kampanje mot Iran. Syria-krigen har kostet Iran dyrt.

- Iran kan være villig til å diskutere en løsning på Syria-krisen som ikke innebærer Assad ved makten, tror Kverme og viser til at regimet har tapt viktige posisjoner i Idlib-provinsen.

En lavere oljepris kan svekke finansieringen av Assad-regimet.

Mangler leder mot IS

Regionen mangler en leder mot IS, sier Cecilie Hellestveit, forsker ved International Institute for Law and Policy i Oslo.

- IS utgjør en trussel for alle. Men det pågår en regional maktkamp som hindrer et regionalt lederskap. Minnene fra den blodige Iran-Irak-krigen er et hinder for Iran. Tyrkias innblanding i Midtøsten er omstridt for de arabiske statene. Saudi-Arabia framstår som erke-konservative, og for dem er det ingen lett oppgave å ta lederskap mot IS, sier Hellestveit.

Terrororganisasjonen er avhengig av regional uro for å kunne utvide territorier og rekruttering.

- Iran er for svakt til å ta et lederskap mot IS, USA vil ikke ta konsekvensene, og Tyrkia er tvetydige. Ingenting tyder på en kraftfull allianse mot IS, til det er motstridende og kryssende interesser for sterke. Motstanden må bygges på bakken, ikke fra luften. I Irak er det sunnilederne i Anbar-provinsen som må ta lederskap, men de mangler støtte fra den sjiadominerte sentralregjeringen i Irak, sier Nils A. Butenschøn, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter.

- Passivt USA

Iran og USAs forhandlinger om atomvåpenprogrammet blir avgjørende for Irans rolle, mener Butenschøn. USA har trappet ned tilstedeværelsen i regionen siden 2008. Irans allierte har kunnet ta makten i Irak. Saudi-Arabia, Iran, Tyrkia, Egypt og Israel vil slåss om å fylle tomrommet etter USA, tror Hellestveit.

- Iran ønsker å bekrefte sin makt opp mot Saudi-Arabia, som trolig får økt innflytelse.

Rivaliseringen ender trolig i en gjensidig aksept om tilstedeværelse, sier Khatib.

- Endringene i regionen vil ledes av Saudi-Arabia. Samtidig er dette en trussel mot interessen til de andre Gulf-landene. Qatar vil ønske å vise sin regionale forskjell og sin rolle som forhandler, sier Khatib og mener Egypt kan gjenoppstå til en viktig rolle i regionen.

- Kurderne er den største vinneren av den arabiske våren, og da særlig de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak. På kort sikt vil de kurdiske selvstyremyndighetene trolig løsrive seg fra Irak, sier Kverme.

Han mener kurdiske aktører i Syria og Tyrkia står nærmere ønsker om kurdisk selvstendighet. Noe skyldes militært bidrag i Syria-krisen. Den syriskkurdiske demokratiske union (PYD) og PKK i Tyrkia har fått økt legitimitet.

Nye statsgrenser?

Mens Syria kan ende som ulike føderasjoner, delt mellom opprørere, Assad og IS, er forskerne uenige om grensene for framtidas Irak.

- Det sies at aktørene regionalt mangler tiltro til nasjonalstaten?

- Nasjonalstaten er ikke død, og den er fortsatt en modell i regionen, sier Khatib.

Hun er i tvil om andre grenser i Midtøsten enn Syria vil erstattes av nye.

Butenschøn mener Palestina og Iran er nøkler til regional stabilitet.

- Dersom man får en avtale om iransk sivil utnyttelse av atomkraft mellom USA og Iran og en FN-resolusjon om Palestina, så styrkes muligheten for en politisk løsning på borgerkrigen i Syria og en mer effektiv koordinering av kampen mot IS. Så mange forutsetninger må trolig oppfylles før vi kan se en stabilisering i regionen, sier Butenschøn.

- Vil ta én generasjon

Fire år etter de arabiske opprørene strammer flere av regionens regimer grepet i frykt for egne innbyggere. I Egypt er diktaturet gjeninnført og kan på ny lede til lammende frykt blant innbyggerne. Men på sikt kan det også provosere fram nye opprør, sier Butenschøn.

Khatib mener uroen er noe regionen må gjennomleve.

- På lengre sikt vil det skje demokratiske endringer - selv om det kan ta én generasjon.