Slik ble IS den nye makten i Midtøsten

JAFFA (Dagsavisen): Luftangrepene rettet mot ekstremistgruppen IS har vært effektive, ifølge USAs forsvars­minister Chuck Hagel. USAs direktebevæpning av kurdiske styrker har ifølge nyhetsbyrået AP begynt, og EU-land ser på muligheten til å gjøre det samme. Men IS erobret likevel ennå en by i Irak, Jalawla, i går, og skjebnen er fortsatt uviss for flere tusen flyktninger i Sinjar-fjellene i Nord-Irak, som har flyktet for ikke å bli drept.

Les også: Trekker i trådene

Sprer frykt

I dag styrer IS større deler av Irak, og kan skape en flomkatastrofe som vil få følger i Bagdad, hvis de velger å sprenge Mosul-dammen som er under deres kontroll. De ekstreme islamistene styrer også landområdene vestover inn mot Aleppo i Syria og til Middelhavskysten. I forrige uke erobret IS sine første områder i Libanon.

Rystende rapporter kommer nå ut fra området, og ekstremistenes vold er nærmest ubegripelig. Jonathan Krohn, en korrespondent for ­britiske the Telegraph, var i helgen den første journalisten som fikk se katastrofeområdet - fra et irakisk helikopter som slapp humanitær hjelp ned til yazidi-folket, minoriteten som ble truet av islamistene.

- Det lukter død over alt, skriver Krohn.

En flyktning hadde greid å komme seg gjennom ISs beleiring, og fortalte at hunder hadde begynt å spise menneskelik. Flere hundre yazidiske kvinner er bortført av IS, og deres skjebne er ukjent. Over helgen skal mellom 20.000 og 40.000 av yazidiene ha greid å flykte, hjulpet av kurdiske styrker.

Men IS sine herjinger skaper frykt og forskrekkelse over hele Midtøsten. Folk i områder under deres kontroll må leve etter islamistenes fundamentalistiske tolkning av islam. Kritikere er blitt halshugget eller korsfestet.

Nå stiller stadig flere seg spørsmålet: Hvordan kunne en så ekstrem gruppe feste grepet?

Kritisk Clinton

IS vokste opprinnelig fram i kaoset som herjet i Irak etter USAs invasjon i 2003 - ironisk nok støttet av Syrias president Bashar al-Assad. Militante islamister flokket da til Irak for å nedkjempe de amerikanske soldatene som hadde invadert et arabisk land. Nabolandet Syria ga islamistene sin helhjertede støtte først og fremst av frykt for at George W. Bushs plan om å demokratisere Midtøsten skulle vinne grunn.

Men da borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, strømmet islamistene tilbake over grensen, og angrep al-Assads regime. Islamistene vokste seg sterkere under borgerkrigen i Syria, støttet økonomisk av Qatar og andre Gulf-stater.

USAs forrige utenriksminister, Hillary Clinton, sa i et intervju i helgen at hennes administrasjons manglende støtte til moderate opposisjonsgrupper i Syria har vært med på å skape en ­grobunn for ekstremistene.

- Dette skapte et stort vakuum som ekstremistene nå har fylt, sier Clinton.

For ekstrem for bin Laden

Men helt siden 2001 og al-Qaidas angrep mot New York, har det vært klart at en markant del av grasrota i Midtøsten støtter ekstreme grupper, selv om prosenten i dag er fallende.

Ifølge en større meningsmåling gjennomført av Pew i juli, har for eksempel 11 prosent av jordanerne, 15 prosent av egypterne og 25 prosent av palestinerne et positivt syn på al-Qaida.

Men utrolig nok er IS i dag for ekstremt selv for al-Qaida. Britiske Daily Mail offentliggjorde i helgen dokumenter som skal ha blitt funnet av amerikanerne i Osama bin Ladens skjulested i Pakistan. Ifølge dokumentene skal daværende ISIL ha utvist så liten respekt for sivile liv at al-Qaidas omdømme kunne svertes. Det 21-siders dokumentet listet blant annet ISILs bruk av kloringass, angrep mot moskeer og en massakre i en kirke i Bagdad. Siden de dager har imidlertid IS vokst til å bli en hær på minst 10.000 kampklare menn.

Vil kjempe i usa

Mens president Obama framholder at luftangrepene mot IS viser tegn til å ha stanset deres offensiv, lover islamistene selv heller å ta kampen til Washington.

- Ikke vær feige og angrip oss med droner, sier Abu Mosa, en talsmann for IS, til journalisten Medyan Dairieh, kjent for sine gode kontakter blant militante islamister.

- Send oss i steder deres soldater, og vi vil ydmyke dem. Med Guds hjelp vil vi se Allahs flagg over Det hvite hus, sa han. IS ønsker å opprette et verdensomspennende islamsk fundamentalistisk «kalifat».

Gjensidig påvirkning

Selv om krigshandlingene i Gaza forhåpentligvis er over, ser en hvordan mange av Midtøstens konflikter som nå påvirker hverandre. Da IS i forrige uke stormet over grensen fra Syria til Libanon og erobret landsbyen Arsal, måtte den sjiamuslimske Hizbollah-geriljaen i Libanon omgruppere for å hindre sunniekstremistenes frammarsj. Dager før hadde Hizbollah lovet assistanse til Hamas i kampen mot Israel - noe som raskt ble langt vanskeligere med IS sine første erobring i Libanon.

Men det er også tegn til at IS blir bekjempet i enkelte områder. I østlige Syria har lokale begynt å gjøre opprør mot IS. Tre landsbyer i Deir el-Zour provinsen nedkjempet i forrige uke de ekstreme islamistenes tyranni, og sendte deres styrker på flukt. Flere titalls mennesker ble drept i ­kampene.

roger.hercz@dagsavisen.no