Slåss for høyere lønn

NEW YORK (Dagsavisen): Barack Obama støtter kravet om høyere føderal minimumslønn. Det samme gjør et klart flertall av amerikanere, blant dem flertallet av republikanske velgere. Likevel tyder mye på at José og Lisa Rivera, som begge jobber for 7,25 dollar, rundt 42 norske kroner i timen, vil måtte vente lenge på neste lønnsøkning.

Tre jobber

Det er klar vintersol og en av José Riveras sjeldne fridager, da Dags­avisen møter ham og kona Lisa i Brook­lyn i New York. Seks dager i uka starter 38-åringen dagen bak disken til fastfoodrestauranten McDonald‘s. Morgenskiftet starter klokka 06. Siden tar han T-banen til klesbutikken Marshall‘s, der han jobber til klokka 20 eller 22 hver kveld. Det blir liten tid til ungene.

- Jeg ser aldri barna mine. De sover når jeg kommer hjem, og jeg er borte igjen da de våkner, sier Rivera til Dagsavisen.

Det er økt debatt om å heve USAs føderale minimumslønn på 7,25 dollar, og stadig flere stemmer tar til orde for å en høyere minstelønn. Tidlig­ere i år streiket fastfoodarbeidere over hele USA en dag i protest mot den lave lønna. President Barack Obama gikk nylig ut og støttet kravet om å heve minimumslønna til ti dollar, rundt 60 kroner timen. José Rivera håper det vil skje så fort som mulig.

- Vi fortjener høyere lønn, vi jobber hardt. Vi er hispanos, svarte, unge. Vi jobber hardt og mye, sier Rivera til Dagsavisen og forteller om en arbeidsuke på mellom 70 og 96 timer, fordelt på to jobber.

Les også: Uten penger i banken

Stått stille

Rivera tjener minstelønn i begge jobbene. Det er ikke nok, og neste uke begynner han en tredje jobb i en varehandelbutikk, også den for 42 kroner i timen. Dermed blir ukas siste fridag til jobbdag.

Kona Lisa Rivera (38) jobber fulltid i en smykkebutikk med samme lønnsnivå. Firebarnsforeldrene er blant 3,6 millioner amerikanere som jobber for minimumslønn eller mindre - noen yrker er unndratt loven om minstelønn.

USAs føderale minstelønn ble hevet sist i 2009, og i sin tale til nasjonen i år tok president Barack Obama til orde for å heve den igjen. Mer enn tre fjerdedeler av amerikanere støtter forslaget.

- Det vil likevel ta tid, tror Joshua Freedman, analytiker ved tenketanken New America Foundation i Washington DC.

- Til tross for bredt flertall blant folket, er det lite trolig at republikanerne i Kongressen vil støtte et forslag om å øke minimumslønna, sier Freedman.

Fattige arbeidende

Over 60 prosent av arbeidere som jobber for minstelønn er ansatt i fastfood eller servicebransjen. Mange får også statlig støtte til å betale husleie, matkuponger eller helsetjenester. «Selv med en fulltidsjobb, gjør ikke den føderale minimumslønna det mulig for arbeidere å betale for mat, hus, helsetjenester, transport og andre grunnleggende behov», skriver Syliva Allegretto i sin siste rapport for UC Berkleys Labor Center om fastfoodarbeidere og fattigdom.

At det er vanskelig å klare seg på minstelønn er det liten uenighet om. Nylig fikk butikkjeden Wall Mart gjennomgå etter å ha satt opp en kasse i butikken der kunder kunne donere mat til de ansatte før jul. McDonalds har også fått krass kritikk for sin hjelpeside til ansatte, der bedriften blant annet anbefaler ansatte å selge sine egne eiendeler på internett for å tjene ekstra penger til juletiden.

I tredje kvartal i 2013, tjente McDonalds 1,5 milliarder dollar, fem prosent mer enn i fjor. Ifølge en rapport fra National Employment Law Project, brukte den amerikanske staten nesten like mye - 1,2 milliarder dollar - på offentlige velferdstjenester til McDonalds ansatte.

José Rivera sier han først og fremst jobber for å ta vare på barna, på fire, sju, åtte og ti år. Han sier familien på seks ikke får noen velferdstjenester.

- Leieprisen er de verste! Det er ingenting igjen ved slutten av uka, sier Lisa Rivera.

Ektemannen nikker, men vender tommelen opp.

- En dag skal jeg vinne i lotto, sier han og smiler.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no