Skjerper rutinene etter #metoo

Se oversikten over varsler i de ulike organisasjonene nederst i saken!

– Det er en ukultur i bistandsbransjen, som har vært tolerert altfor lenge.

Det sa den erfarne bistandsarbeideren Gry Tina Tinde nylig til Dagsavisen i forbindelse med skandalen i Storbritannia, der det ble avslørt at lederen av Oxfam på Haiti kjøpte sex av unge kvinner i landet. Ukulturen rammer både bistandsmottakere og ansatte i de humanitære organisasjonene.

Seksuell trakassering er svært utbredt i en bransje der mange unge ansatte er ute i felt og mange er på korttidskontrakter. En spørreundersøkelse utført av avisen Bistandsaktuelt, viser at 35 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene har opplevd uønsket seksuell atferd på jobb.

Bakgrunn: Sexkjøp, overgrep og neddyssing av varslere. Bistandsarbeidere tar ikke alltid vare på dem de er sendt ut for å hjelpe.

Nye rutiner

Dagsavisen har tatt kontakt med seks av de største humanitære organisasjonene i Norge for en oversikt over varslingssaker. De er organisert ulikt, så tallene er ikke nødvendigvis sammenlignbare: Mens Leger Uten Grenser oppgir tall for organisasjonen internasjonalt, har Røde Kors Norge for eksempel bare tall på sine norske, langt færre ansatte. Felles for alle er likevel at mørketallene er store.

Alle organisasjonene har også skjerpet varslingsmekanismene de siste årene. Flere som direkte følge av #metoo-kampanjen.

Røde Kors Norge gikk ut i desember i fjor og januar i år og informerte ansatte om at det skal være en lav terskel for å varsle, samt instruks om hvordan en varsler. Kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum sier det trolig er store mørketall.

– Det er en underrapportering av seksuell trakassering i samfunnet generelt, og det er ingen grunn til å tro at dette ikke gjelder humanitære organisasjoner. Det har vært altfor liten grad av oppmerksomhet rundt dette. Det er enorme skjevheter i maktforholdene ute i felt, og vi må alle bedre opplæringen og bevissthet rundt dette, sier Mjærum til Dagsavisen.

Vil skjerpe kravene

Metoo-kampanjen startet i USA, etter at det kom fram at den mektige filmskaperen Harvey Weinstein gjennom en årrekke hadde trakassert og begått overgrep mot kvinnelige skuespillere. Kampanjen har gått globalt, og har også nådd bistandsbransjen, der mange har bedt om bedre oppfølging av ansatte.

Mjærum i Røde Kors håper store donorer som UD og Norad vil holde fokus på dette framover, og ønsker seg strengere krav til organisasjoner som mottar støtte fra disse.

– Vi rapporterer på veldig mye. Det gjøres vurderinger om korrupsjon i både UD og Norad, det er ingen grunn til at ikke det bør gjelde seksuell trakassering også, sier Mjærum til Dagsavisen.

Han får støtte fra Cathrine Ulleberg, som jobber med oppfølging av ansatte i Flyktninghjelpen.

– Jeg mener vi bør ha dette inn på alle nivåer for å holde et kontinuerlig fokus da det lett kan bli glemt i det daglig arbeidet. Det å måtte rapportere på trakassering med jevne mellomrom kan hjelpe. Vi må holdes ansvarlig og det kan være lurt å kreve rapportering, sier Ulleberg.

Organisasjonen har opprettet en ny stilling for å jobbe med forebygging og rapportering av varslersaker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

UD avventer

Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) sier at seksuell trakassering og overgrep er uakseptabelt. Men statsråden svarer ikke på oppfordringen fra Røde Kors og Flyktninghjelpen om å skjerpe kravene fra UD og Norad når det kommer til rapportering av seksuell trakassering i humanitære organisasjoner.

«De sakene vi hører om nå vitner om at deler av bistandsmiljøet må gjøre langt mer for å bekjempe ukultur og utilbørlig atferd i egne rekker. Norge er en betydelig aktør på bistands- og utviklingsfeltet, og jeg har klare forventninger til at alle våre partnere har etiske retningslinjer og gode systemer på plass for å forebygge, varsle og håndtere saker som seksuell trakassering, overgrep og vold, enten det gjelder egne ansatte imellom eller overfor lokalsamfunn de jobber i. Organisasjonene har et arbeidsgiveransvar som det ligger til dem å følge opp, og denne tematikken er en viktig del av det ansvaret», skriver Astrup via sin kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.

Varsler i organiasjonene

Redd barna

2016/2017: 31 varsler – førte til 16 avskjedigelser
Av 17.000 internasjonalt ansatte

Flyktninghjelpen

2016: 5 varsler - av dem ble 3 avskjedigelser
2017: 17 varsler – av dem ble 5 avskjedigelser
7000 ansatte

Kirkens nødhjelp

2016: 1 varsel
2017: 6 varsle + 2 tilfeller av overgrep/kjøp av sex i felt
Ca. 800 ansatte

Leger uten grenser

2016: 34 varsler
2017: 24 varsler – førte til 19 avskjedigelser
Ca. 35.000 internasjonalt ansatte

Norges Røde Kors

2016/2017
Varsler internasjonalt: 1
(Av gjennomsnitt rundt 60 nordmenn i felt)
Varsler i Norge: 4
Varsler blant frivillig arbeid i Norge: 4
(Rundt 40.000 frivillige)

Norsk folkehjelp

2016: 2 varsler - førte til 1 reprimande
2017: 0 varsler
Ca. 2.400 ansatte