Verden

Skjerper kontrollen ved grensene

Europas yttergrenser skal kontrolleres bedre, og nå øker også presset på å styrke kontrollen mellom grensene innen Schengen.

Flyktningkrisen har allerede satt prinsippet om de åpne grensene innenfor Schengen-området under sterkt press. Med terrorangrepene i Paris øker nå kravene om mer kontroll ved grensene mellom medlemslandene ytterligere – og yttergrensen mot land utenfor skal få økt kontroll.

I dag samles EUs innenriksministere til hastemøte i Brussel.

LES OGSÅ: – Ødeleggende asylforlik

Fransk press

Innskjerpingen ved Europas inngangsporter settes allerede i gang: Italia og Hellas innfører strengere kontroll av migranter og flyktninger som kommer til Europa etter terroren i Paris, annonserte Frankrikes president François Hollande onsdag. Dette skjer etter at minst en av terroristene som sto bak angrepet i Paris mistenkes å ha kommet seg til Europa fra Syria gjennom flyktningstrømmen via Hellas.

Frankrike ønsker at kontrolleringen av pass også av EU-borgere som reiser inn og ut av Schengen-området skal innskjerpes ved yttergrensene til Schengen-sonen. Det er en del av et notat fra franske myndigheter som vil bli lagt fram på krisemøtet i dag, der Frankrike ber om en rekke innstramminger, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Men flyktningkrisen og terrortrusselen har også for alvor vekket debatten om grensene mellom de europeiske landene.

Schengen-avtalen innbefatter 22 av EUs 28 medlemsland, og i tillegg Norge, Island, Liechtenstein og Sveits (se kart). Den garanterer blant annet passfri reise mellom landene.

Etter at flyktningkrisen tiltok i Europa denne høsten har både Tyskland, Østerrike, Sverige og Ungarn innført midlertidige grensekontroller. Etter terrorangrepet i Paris fredag har også Frankrike og Belgia innført dette.

Spørsmålet er nå om man vil se en endring av prinsippet om fri bevegelse som Schengen-avtalen er basert på.

Den nederlandske regjeringen vurderer muligheten for i siste instans å utvikle en slags mini-Schengen-sone bestående av Nederland, Belgia, Luxemburg, Tyskland og Østerrike, ifølge den nederlandske avisen Telegraaf. En slik minisone vil samarbeide om å kontrollere sine eksterne grenser nøyere, ifølge avisen. EU-diplomater dysser ned dette, men debatten om hvordan Schengen fungerer er likevel satt på agendaen i en rekke europeiske land.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Schengen for fall?

Europa-forsker Espen D.H. Olsen tror ikke Schengen-avtalen står for fall, men at den kan bli reforhandlet og at yttergrensene styrkes.

– Det er vanskelig å se for seg et EU uten fri bevegelse av personer, fordi det er en så grunnleggende del av hele den europeiske ideen om integrasjon, som har bygd seg opp gjennom flere tiår, sier Olsen, som er seniorforsker ved Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Men jeg tror vi kan få en debatt om hvordan man skal sikre Schengen-områdets yttergrense bedre, både for å kontrollere asyltilstrømningen bedre og for potensielt å hindre terrorisme. Det kan tenkes man vil få reforhandling av Schengen der man pålegger statene som er i yttergrensen flere krav til kontroll, og også samtidig gir dem mer økonomisk og administrativ støtte til dette, sier Olsen.

Han mener man kan se for seg at EUs grensekontrollbyrå Frontex blir gitt en større rolle for å hjelpe landene i yttergrensene mer.

– Man kan også se for seg at man øker mulighetene landene har til å innføre midlertidig grensekontroll ved grensene innenfor Schengen, sier Olsen.

I dag er det slik at et Schengen-land kan innføre 30 dagers grensekontroll i enkelte situasjoner. Det er denne muligheten flere land har benyttet seg av i høst. Espen Olsen mener det blir problematisk for Schengen-samarbeidet om man ser mange slike perioder fra mange land over lang tid.

– Det er ingen tvil om at dette vil bli et av de store spørsmålene på den europeiske agendaen i tida som kommer. Vi vil se en debatt om hva den frie bevegelsen kan føre med seg. Ideen om renasjonalisering av politikken i Europa står sterkere nå enn for bare noen måneder siden, sier Olsen.

LES OGSÅ: Eva Joly avviser nye lovendringer etter terrorangrepet i Paris

Vil det hjelpe?

Forslaget fra Frankrike om strengere kontroll ved Schengens yttergrense kommer sammen med en rekke andre forslag til endringer. Allerede etter Charlie Hebdo-angrepet ba Frankrike om å se på reglene på nytt, men fikk ikke gjennomslag.

Frankrike ønsker nå blant annet en felles EU-database for flypassasjerer, også for flyginger internt i EU, og foreslår også sterkere våpenkontroller.

En rekke politikere, blant andre EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, har advart mot å mistenke flyktningene som kommer til Europa for å være terrorister. Men europeiske regjeringer kan bli påvirket av nasjonalt press, mener Espen Olsen. I Frankrike presser blant annet Nasjonal Front på ytre høyre for å stenge grensene.

– En av de enkleste måtene å gjøre noe konkret på er å «stenge grensene», det vil ha både praktisk og symbolsk effekt. Men det paradoksale ved Paris-angrepet er at flere av terroristene kommer fra Frankrike. Det er trolig mer effektivt å samarbeide tett om etterretning enn å gjeninnføre permanent kontroll mellom de nasjonale grensene, slik vi hadde det for flere tiår siden, sier Olsen.

LES OGSÅ: Turistene fra helvete

Mer fra Dagsavisen