Skadeskutte republikanere vil slåss

- Uttalelsene så langt fra republikanere gir ikke grunn til optimisme når det gjelder samarbeidsklimaet i Kongressen. De ser ikke ut til å være villige til å legge ned våpnene selv om presidentvalget er tapt, sier USA-kjenner og professor emeritus Ole O. Moen, som tilbrakte valgnatta i Washington.

Les også: Obama og framtidas USA

Endring?

For selv om Barack Obama sikret seg fire nye år i Det hvite hus, er balansen omtrent den samme i Kongressen som tidligere: Et flertall for republikanerne i Representantenes hus, mens demokratene fortsetter sitt flertall i Senatet.

- Det er ikke veldig lett å se at det skal skje en endring, sier stipendiat Hilmar Langhelle Mjelde ved Universitetet i Bergen, der han blant annet forsker på amerikansk politikk.

Han mener likevel det er muligheter for at dette valget vil føre til endring i samarbeidet; med en ny tilnærming fra republikanerne eller fra Obama.

- Republikanerne fikk med dette valget en realitetsorientering, resultatet kan tolkes som en avvisning av den steile motstanden de har utøvd mot Obama. Kanskje de ser seg tjent med å få til kompromisser, så de ikke også om fire år blir ansett som bremseklosser. Det var en slik tankegang som gjorde at de begynte å samarbeide med Bill Clinton på 1990-tallet. Men dette kommer an på om det er tea party-bevegelsen eller mer moderate krefter som fører fram innenfor partiet, sier Mjelde til Dagsavisen.

Men han påpeker at også Obama vil tjene på å endre strategi.

- Det er mulig han justerer kursen og involverer seg mer personlig i forhandlinger i Kongressen, og dermed bygger bedre relasjoner. Han kan også bli mer forsonlig enn han har vært i det siste, sier Mjelde, og påpeker at Obama i 2011 bestemte seg for å svare republikanerne med samme mynt, ved å sette hardt mot hardt.

Økonomikamp straks

Også Ole O. Moen tror seieren kan bety visse endringer.

- Selv om det ikke var noen knusende seier, var det en klar seier. Selv republikanerne, som har stampet hælene i bakken i fire år, kan ikke bare fortsette som før, sier Moen.

Han mener de viktigste sakene for Obama den neste perioden handler om skatt, immigrasjon og gjennomføring av helsereformen.

Obama har sagt han vil øke skattene for folk som tjener mer enn 250.000 dollar i året, men dette har republikanerne gått sterkt imot. Og speaker i Representantenes hus, republikaneren John Boehner, har nettopp gjentatt at hans parti ikke vil gå med på skatteøkninger - ikke engang for dem som tjener mer enn en million dollar i året.

Det er med andre ord ventet kraftig dragkamp om skattepolitikken igjen. Men USA-kjenner Geir Lundestad mener det er et lite håp om samarbeid likevel.

- Obama har en mye sterkere posisjon enn før valget, og han har vist dem at de ikke blir kvitt ham. I talen sin onsdag morgen har han også strukket ut en hånd for å få til et samarbeid for å gjøre noe med økonomien - selv om dette foreløpig var lite konkret. De er nødt til å samarbeide, ellers kan det få store konsekvenser både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk, sier Lundestad til NTB.

Tautrekkingen om økonomien starter med én gang: Allerede ved nyttår tiltrår omfattende kutt og skatteøkninger automatisk, dersom ikke demokratene og republikanerne i Kongressen blir enige om en plan for å takle budsjettkrisen. Om man ikke blir enige frykter man at landet går mot det man kaller «the fiscal cliff», det økonomiske stupet.

- Dette vil trolig bli avverget på et eller annet vis, muligens gjennom en utsettelse der man forplikter seg om å komme til enighet innen de nærmeste månedene, sier Hilmar Mjelde.

Les også: Klart for oppvask

Helsereform til bry

I tillegg blir det flere kamper når den mye omtalte helsereformen skal implementeres.

- Selv om sekkebevilgningene i helseloven er vedtatt, er den laget slik at den skal slå inn gradvis. Det vil derfor være en kamp i Kongressen hver gang de gradvise implementeringene skal vedtas, sier Moen.

Også et forsøk på en immigrasjonsreform kan være på trappene, selv om dette har vist seg umulig å få flertall for tidligere.

Amerikanske presidenter som er inne i sin andre periode har en fordel ved at de ikke lenger trenger å tenke på gjenvalg. Men presidenten er fremdeles avhengig av å få med seg Kongressen.

- Det gir en viss frihet, samtidig er Obama fortsatt avhengig av å få flertall i begge kamre. Obama må prøve å få til avtaler med vettuge, kompromissvillige republikanere, sier Moen.

Utenrikspolitisk er det heller ikke store endringer å vente seg - det er ingenting som tyder på bevegelse i forhold til Israel-Palestina-spørsmålet. Det er heller ingen signaler om endringer i strategi overfor Syria og Iran. Men USA vil trekke ut styrkene fra Afghanistan under Obamas andre periode.

- Det vil frigjøre store pengeressurser som man kan bruke på hjemmemarkedet, sier Ole O. Moen.

asne.gullikstad@dagsavisen.no