– Serbia har de siste årene fått et regime som minner om Orban i Ungarn eller Putin i Russland

Av Ole Peder Giæver - ABC Nyheter

Den brede gågaten Knez Mihailova i sentrum av den serbiske hovedstaden ligger der hovedgaten i den opprinnelige romerske byen lå. Den leder opp til Kalemegdan-parken og Beograd-fortet, strategisk anlagt der elvene Donau og Sava møtes.

– Jeg liker å sitte her og tenke, på livet og fremtiden, sier studenten Aleksandra Kanazarevic.

Hun sitter på en av benkene med utsikt over elven Sava og betongskogen Nye Beograd på den andre siden. Denne bydelen er et av Beograds vekstområder, med nye forretninger side om side med boligprosjekt fra Jugoslavias dager.

Gågaten og parken omkring fortet er et fint område å akklimatisere seg før man tar fatt på travlere deler av gamlebyen Stari Grad.

– Beograd er en avslappet og vennlig by, sier Kanazarevic, som er oppvokst i den serbiske hovedstaden.

Temperaturene i april-mai og september-oktober minner om milde norske sommerdager. Vinteren er sur og våt, sommeren kan være trykkende.

Les også: – For noen kan julehandelen ende i ambulansen (DA+)

«Coca-Cola-kommunisme»

Beograds strategiske beliggenhet har gjort byen til et brennpunkt gjennom historien. I spenningspunktet mellom kristendom og islam, katolikker og ortodokse, kommunisme og kapitalisme, serbere og kroater.

Den strategiske beliggenheten har også vært en forbannelse. Ifølge et regnestykke har byen vært involvert i 115 kriger og rasert 44 ganger. Også under andre verdenskrig ble store deler av byen lagt i grus.

Etter andre verdenskrig kom Josip Tito til makten. Han hadde ledet partisanene, en av de mest effektive motstandsbevegelsene i Europa. Landet ble kommunistisk, men Tito tok avstand fra Stalin-regimet i Sovjet.

– Det blir av og til omtalt som «Coca-Cola-kommunisme», sier Tanja Krkovic, som var 6 år da Tito døde i 1980.

Hun var medlem i ungpionerene fra førsteklasse på barneskolen, en kommunistisk barne- og ungdomsbevegelse som sverget troskap til den jugoslaviske føderasjonen.

– Økonomien gikk forholdsvis godt, og vi hadde tilgang til vestlig kultur som Beatles og Stones.

– Tito var i stand til å holde Jugoslavia samlet, men løste ikke de grunnleggende problemene. Ingenting er helt svart-hvitt, sier guiden.

Les også: Nasjonalismen danser videre på Balkan

Tvangsarbeid i Norge

I mange år etter andre verdenskrig var det nære bånd mellom Norge og Serbia. Flere norske kommuner har vennskapskommuner i Serbia. Den tragiske bakgrunnen var deportasjonen av 4600 jugoslaviske krigsfanger til Norge. De ble drevet til tvangsarbeid på veiprosjekter nord i landet. Bare 1700 overlevde.

Ved Skandinavisk institutt på Universitetet i Beograd er det i dag 250 studenter på bachelornivå.

– Hvert år tar vi inn 57 nye studenter, og de velger dansk, norsk eller svensk som hovedspråk, sier lederen av instituttet, Nataša Ristivojević Rajković.

– Restoran Prolece er en av få gjenværende restauranter fra det kommunistiske Jugoslavia. Ettersom Beograd gjennomgår en modernisering forsvinner alle disse restaurantene til fordel for fancy konsepter. Bra mat og fine priser. Litt som Oslos Schrøder, sier Beograd-fan Tony Schultz.

Etter studiene jobber de fleste som språklærere for folk som vil prøve lykken i Skandinavia, en del jobber i skandinaviske bedrifter i Beograd, og noen få klarer å finne arbeid i Norge. Mange unge serbere søker ut.

Les også: – Vedvarende utmattelse er et folkehelseproblem (DA+)

– Billig

– Norske besøkende sier det er billig, selv om Beograd er den dyreste byen i Serbia, sier Kristina Stamenkovic, som er uteksaminert ved det skandinaviske instituttet og driver språkskole i byen.

Sentrumsområdene byr på bohemske gater og korte gangavstander. Beograd er en by der atmosfæren og menneskene er en vel så viktig attraksjon som landemerkene.

– Gjør gjerne unna «topp 10», men mitt viktigste tips er å komme seg ut i byen og oppleve den, sier Stamenkovic.

Les også: – Helleland har vært usynlig

– Autoritært

Sjefredaktøren i det uavhengige nyhetsmagasinet Vreme, Filip Svarm, er bekymret over den politiske utviklingen i Serbia:

– Serbia har de siste årene fått et regime som minner om Orban i Ungarn eller Putin i Russland. Økonomisk er det en form for østeuropeisk nyliberalisme, slik våre naboland hadde for 20 år siden. Politikken er det nasjonalistisk, og stadig mer autoritær, sier han på sitt lille kontor i sentrum.

– Europeiske lands myndigheter kjenner godt til situasjonen, og de velger ikke å gjøre noe. Vi er helt i utkanten av Europa og europeiske prioriteringer.

Likevel ønsker Svarm den økende turismen velkommen:

– Serbia er et vakkert land, med mye uutnyttet turistpotensial, fastslår han.

Saken er først publisert av ABC Nyheter.