Aminas selvmord fikk tusener til å protestere i gatene, og sette regjeringen under press. FOTO: YOUSSEF BOUDLAL/SCANPIX

Selvmord framtvinger endringer

Den 16 år gamle marokkanske jenta Amina Filali tok sitt eget liv kort tid etter at hun ble giftet bort til sin voldtektsmann. Nå tvinger selvmordet fram sosiale forandringer.

JAFFA (Dagsavisen): Filali, som kom fra landsbyen Chourfa i nordlige Marokko, møtte sin framtidige ektemann bare én gang før de giftet seg - den dagen han voldtok henne.

Ifølge marokkansk lov kan en voldtektsforbryter unngå fengselsstraff hvis han gifter seg med offeret. Ofrenes familier går ofte med på slike ekteskap siden døtre som ikke lenger er jomfruer vanskelig kan giftes bort.

- Det hørtes ikke ut som noen god idé, men min kone ville at de skulle gifte seg fordi hun var redd samfunnet og tradisjonen, forteller Aminas far, Lahcen Filali til nyhetsportalen goud.ma.

Ekteskapet ble et mareritt, forteller TV-kanalen al-Jazeera. Voldtektsforbryteren, den 25 år gamle Mustafa Salek, slo Amina til stadighet, og hans familie bebreidet henne for voldtekten og kalte henne «hore». For få dager siden tok Amina sitt liv ved å svelge rottegift.

 

Ble et symbol

Men med sin død ble 16-åringen et symbol på undertrykkingen av kvinner i Midtøsten. Bare i Marokko alene blir trolig rundt 30.000 mindreårige kvinner bortgiftet hvert år, skriver nyhetsbyrået DPA. Men Aminas sjokkerende selvmord fikk tusener til å protestere i gatene, og satte umiddelbart den nye islamistiske regjeringen til statsminister Abdelilah Benkirane under press.

Justisministeren støttet ektemannen Mustafa Saleks forklaring, som var at Amina hadde gått med på å ha sex med ham. Men familieminister Bassima Hakkaoui, som også tilhører det styrende islamistiske partiet, protesterte og gikk da ut offentlig og støttet marokkanske feministers krav om lovendring.

- Loven må forandres umiddelbart, og vi trenger også en debatt om giftermål med mindreårige, sier hun.

 

Begrenset polygami

Til tross for Marokkos ofte kvinnefiendtlige lover og tradisjoner, har landets øverste leder, kong Mohammad VI, fått ry på seg i Midtøsten for å være en reformorientert leder i spørsmål tilknyttet likestilling. Siden 2004 har kvinner hatt rett til å initiere skilsmisse, polygami er blitt begrenset og kvinners rett til arv er blitt styrket.

Marokko er et fattig land med 30 millioner innbyggere som både bærer preg av en viss åpenhet mot Vesten og samtidig har en styreform med føydalske, middelalderske preg. Kongehusets legitimitet er basert på en regimedyrket legende om at de kongelige skal være av direkte avstamning av profeten Muhammed.

Kong Mohammad VI, som i utlandet ofte bare blir kalt M6, overtok makten da faren døde i 1999, og er kjent for sin overdådige livsstil. Men da den arabiske demokrativåren tok av i fjor, besluttet kongen å ta en annen kurs enn andre autoritære ledere i Midtøsten.

 

Ny kurs

I stedet for å vente på store gatedemonstrasjoner i hovedstaden Rabat, tok kongen initiativ til en ny grunnlov som overførte en reell del av makten til en folkevalgt regjering. I dag har landet en islamistisk statsminister fra Rettferds- og utviklingspartiet som har myndighet til å utnevne egne statsråder, forme statsbudsjettet og fremme lovforslag.

Mens Libyas leder bekjempet sitt folk til han selv ble drept, Tunisias leder måtte flykte og Syrias president ennå er involvert i en blodig kamp for sitt regime, sitter M6 relativt trygt i sitt kongelige palass. Ennå styrer kongen og hans rådgivere store deler av økonomien.

 

Enorme utfordringer

I dag er det imidlertid den folkevalgte islamistiske regjeringen som må stå til ansvar for den økonomiske utviklingen, landets største problem. Fattigdommen er utbredt, og kun 51 prosent av befolkningen kan lese og skrive. På landsbygda blir tallene verre, hvor rundt 90 prosent av kvinnene er analfabeter.

Den siste måneden har Marokko sett større demonstrasjoner nettopp i utkantstrøkene, ledet av lokale berbere, og denne uken spredte protestene seg også til hovedstaden. Politistyrker i Rabat banket opp demonstranter som ønsket å demonstrere mot fattigdommen og korrupsjonen i Marokko.

- Vi ville organisere oss for å protestere mot den fortsatte undertrykkingen i vårt land, sa en mørbanket Mounir Hantout, en aktivist fra Støtteorganisasjonen for arbeidsløse med universitetsutdanning, etter protestene.

roger.hercz@dagsavisen.no