Satser på Møre-champis

– Jeg har stor tro på at vi skal få til musserende vin her på Møre, sier Nina Viddal, vinbonde ved den 400 år gamle familiegården Haula, til Dagsavisen.

Hun er med i Norsk druedyrkerforening, som har et førtitalls medlemmer.

LES OGSÅ: Snur vinkartet opp ned

Første vinskue i Norge

I august holder den sitt første vinskue i Norge, med smakstesting av vin produsert på norsk jord.

Viddal plantet sine første planter i fjor, har 550 totalt, og vil plante 1.000 nye neste vår, der hver vinstokk kan gi fra en til tre kilo med druer. Hun håper på 10.000-12.000 planter. Hun hadde opprinnelig et mål om å produsere 4.000 flasker musserende fra Møre.

– Jeg har ikke fått modne druer ennå, men de trenger nok mer tid. Men en kollega som Bjørn Bergum i Slinde i Sogndalsfjøra i Sogn har fantastiske druer.

Viddal satset på de to druetypene Rondo og Solaris da hun plantet.

– De passer vårt klima. Musserende vin krever kaldt klima, forteller hun.

Druetypene ble tidligere brukt i England, men brukes nå stadig mer i Skandinavia, mens britene har gått over til druer som vil ha mer varme.

Svenskene og danskene ligger langt foran oss på vinfronten, sier Viddal.

– Det produseres mye god vin nær Malmö, i Sør-Sverige, som ved Klagshamn gård eller ved Estad vingård. Over hele Danmark produseres det god, musserende vin, forteller Viddal.

– Slutt på sprøyting

Nå håper hun på at det skal bli flere som satser på økologisk og biodynamisk vin, slik hun selv vil. For mange er det et mål om å drive renere og sprøyte mindre, sier Viddal.

– I Frankrike er mye strengt regulert, også når det gjelder sprøyting. I Bordeaux sprøytes det mye. I Norge er vi mer fristilt, sier Viddal.

Slår klimaendringene til for alvor, at vinsmaken skal bli mer ensformig og at bransjen skal ende opp med å bruke enda mer kjemikalier. For en vinbonde i nord, er det største problemet å få druene skikkelig modne. Men klimaet kan også gi fordeler.

– Vi får ikke så lett insektplager som landene i sør.

Hun får råd fra den erfarne vinkjenneren Steven Skelton, som blant annet har gitt råd til vinbønder i England. Men kan vi noen gang drikke en god rødvin fra Norge? Det er nok ikke her vi har det største potensial, sier hun.

– Hvordan smaker de da?

– De har en overraskende og interessant sak, med mye potensial, ler Viddal.