Sår tvil om norsk beredskap i nord

Etter ubåtalarmen i Stockholms skjærgård spør nå flere om Norge er godt nok militært rustet mot Russland i nord.

Etter at Russland annekterte Krim-halvøya i Ukraina har det vært observert økende militært aktivitet fra vårt naboland. Sverige har avskåret jagerfly. I Norge har endringene i den sikkerhetspolitiske situasjonen ført til at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har framskyndet arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret.

Ikke forberedt

Ubåtjakten som nå pågår kunne nemlig blitt vanskelig å gjennomføre i Nord-Norge, fordi vi ikke lenger har noe særlig militær tilstedeværelse der. Det mener pensjonert viseadmiral og tidligere øverstkommanderende i Nord-Norge Einar Skorgen, som TV 2 har snakket med.

Norge har redusert antallet soldater fra 165.000 i år 1990 til 5.000 i dag.

De siste dagers ubåtjakt i Sverige vekker minner om den kalde krigen, der Skorgen selv deltok aktivt i søket etter fremmede ubåter i norske farvann. Dersom det kommer tilsvarende tips i dag, mener veteranen vi er dårlig rustet for jakten - særlig dersom det skulle skje i Nord-Norge.

- Våre fartøyer ligger delvis ubemannet i Bergen, og dersom dette skjer i Nord-Norge så er det jo ikke bare å stikke oppover der å gjøre noe. Det tar altså kanskje et par uker før vi kan få oppover en båt, sier Skorgen til TV 2.

Vil ruste opp

Frps forsvarspolitiske talsmann, Christian Tybring-Gjedde, mener Norge i altfor lang tid har nedprioritert Forsvaret. Nå mener stortingsrepresentanten Norge for alvor må øke forsvarsbudsjettene.

- Vi må ta Russland mer på alvor og slutte å bruke Forsvaret som salderingspost, sier han til Dagsavisen.

Frp-politikeren vil kreve at flere må avtjene verneplikt og at det satses på investeringer til Forsvaret - både i form av personell og utstyr.

- Vi har trodd at det skulle være fred i vår tid, men det har vi ingen garanti for. Russland har rustet opp sin militære kapasitet ganske mye de siste årene, sier Tybring-Gjedde.

Lang kyst

Russland-ekspert ved NUPI, Jakub Godzimirski, sier det er et spørsmål om timing hva som hadde skjedd i Norge om russiske ubåter hadde nærmet seg.

- Den norske kysten er veldig lang med samtlige øyer og viker. Norge har begrensede ressurser til å observere noe mistenkelig i norsk farvann. Fremmede fartøy kan vinne på at de kan ligge dypere og lettere skjule seg ved norskekysten, sier han.

Godzimirski påpeker at det er en stor utfordring for Norge å skulle oppdage en trussel, sette inn de riktige ressursene, lykkes med å identifisere trusselen og eventuelt å få kontroll over den.

- Det er ikke ofte at disse fire forutsetningene er til stede samtidig for å avverge at fremmede fartøy kommer inn i norsk farvann og eventuelt gjør noe lignende, sier forskeren.

Han tror hendelsen i den svenske skjærgården vil føre til skjerpet oppmerksomhet i Norge, ytterligere økning av det norske forsvarsbudsjettet og økt oppslutning om forsvarsministerens innsats mot Russland.

Vanskelig å fange

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) avventer Sveriges arbeid med saken, og ville i går ikke kommentere spekulasjonene om russiske ubåter.

Kilder Dagsavisen har snakket med i Forsvarsdepartementet påpeker at det er svært sjelden russiske ubåter «blir tatt på fersken» i norsk eller svensk farvann.

havard.therkelsen@dagsavisen.no