Fredsprisvinner Juan Manuel Santos signerer signerer gjesteboken på Nobelinstituttet fredag. Bak står den norske Nobelkomite f.v.: Olav Njølstad, Thorbjørn Jagland og Henrik Syse. Leder Kaci Kullmann Five var ikke tilstede pga sykdom.

Santos satset alt for å oppnå fred i Colombia

Fredsprisvinner Juan Manuel Santos har erfart at veien til fred i Colombia er vanskelig, men har lovet å ikke gi seg.

Verden

 

Av Gunnhild H. Bjerve

Fredsprisvinner Juan Manuel Santos har erfart at veien til fred i Colombia er vanskelig, men har lovet å ikke gi seg.

– Vi må holde ut til vi når enden på denne krigen, sa den colombianske presidenten etter å ha mottatt bedskjeden om at han tildeles Nobels fredspris.

Da var det bare gått noen få dager siden et flertall av velgerne hadde stemt ned fredsavtalen han hadde anstrengt seg for å få i havn med opprørsgerilajen FARC. Mange trodde dermed at fredsprosessen hadde sporet av, men Santos og FARC-ledelsen gikk umiddelbart i gang med nye forhandlinger.

Nederlag er snudd til nytt håp. En reforhandlet avtale ble godkjent av nasjonalforsamlingen 1. desember.

– Alle vet, med hånden på hjertet, at prisen på den væpnede konflikten har vært for høy. Alle, absolutt hver eneste av oss, vet at fred vil hente fram igjen vårt håp og vår tro.

Nådeløs

Fredsprosessen har pågått i seks år. Men inntil de hemmelige sonderingene om en fredsavtale ble kjent i 2012, var det vanskelig å se at det skulle være Santos som ville føre landet inn i en dialog med FARC. Santos har nemlig bygget mye av sin karriere på alliansen med sin forgjenger i presidentstolen, Alvaro Uribe, som sto for en nådeløs kamp mot FARC.

Santos ble født i Bogota i 1951 og kommer fra en innflytelsesrik familie. I slekten finnes både uavhengighetsforkjempere og en tidligere president, Eduardo Santos Montejo. Han kjøpte storavisen El Tiempo, som i årtier var nært knyttet til Santos-familien. Den nåværende presidenten startet sin karriere som sjef for avisen, etter å ha utdannet seg innen økonomi og administrasjon i USA og Storbritannia. Han fikk sin første ministerpost i 1991, med ansvar for utenlandshandel.

Luftangrep og gisselaksjoner

I 2005 grunnla Santos det liberalkonservative U-partiet, et støtteparti for president Uribe. Etter at Uribe ble gjengvalgt i 2006 ble Santos satt til å styre forsvarsdepartementet. Han sto dermed ansvarlig for luftangrepet som drepte FARCs nestkommanderende Raul Reyes i Ecuador i 2008, et angrep som utløste en diplomatisk krise mellom de to landene. Ecuadorianerne var ikke informert om colombianernes planer.

Under Santos lyktes også hæren i å få frigitt flere av FARCs gisler, blant dem den fransk-colombianske politikeren Ingrid Betancourt.

Valgte fredens vei

På samme tid ble også hæren rammet av en stor skandale. Det ble avslørt at soldater hadde drept sivile og kledd dem i geriljaklær i håp om at «seirene» ville gi dem fordeler. Santos reagerte med å sparke en rekke offiserer og tre generaler.

Da Santos ble valgt til president i 2010 ble det etter hvert klart at han ville gå en annen vei enn sin forgjenger. Hemmelige møter med FARC ble etter hvert til formelle forhandlinger, med hjelp fra Norge og Cuba.

Hans tidligere venn Uribe ble en av hans fremste kritikere, da ekspresidenten støttet Santos motkandidat ved valget i 2014. Men Santos gikk seirende ut av duellen og kunne fortsette forhandlingene med FARC.

I valgkampen ble det spekulert på om Santos' fredsvilje i virkeligheten var opportunisme, et frieri til en krigstrøtt befolkning.

Selv har han sagt til TV-stasjonen WRLN at krigen er som et muldyr som står midt i veien og hindrer Colombia i å oppfylle sitt sanne potensial. Muldyret vil ikke være borte før landet har tatt store, vanskelige skritt for å gjennomføre fredsavtalen. (NTB)