Russlands president Vladimir Putin blir å stå på sitt, mener norske eksperter. I tillegg blir han å skjerpe tonen ytterligere som følge av internt press. FOTO: NTB SCANPIX

- Sanksjoner styrker russisk nasjonalisme

RUSSLAND: Vi kan vente oss et mer nasjonalistisk og imperialistisk Russland som følge av den vestlige sanksjonspolitikken. Eksperter er enige om at Russland ikke vil gi etter for noe.

Verden

Ikke siden den kalde krigen har forholdet mellom Vesten og Russland vært kjøligere.

- Det arbeidet som har vært gjort helt siden 1991 med å skape et tett samarbeid med Russland, er nå på vei å forvitre totalt, sier Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Tirsdag ble EUs 28 land enige om en betydelig opptrapping av sanksjonene mot Russland. President Obama gjorde det samtidig klart at også USA har innført en opptrapping av sanksjonene mot Russland, rettet mot finans, energi og våpen.

- Dette er et valg Russland selv tar, sa han.

 

- Nasjonalismen styrkes

I morgen kan forholdet mellom de to landene kjølne ytterligere hvis den spionsiktede varsleren Edward Snowden får asylet i Russland forlenget.

Indra Øverland ved NUPIs Russland-avdeling tror Russland vil merke virkningene av sanksjonene.

* På kort sikt som et signal til markedene som kan føre til at russiske aksjekurser drives ned på børsene.

* På lang sikt som kapitalflukt, oppbremsing av investeringer og begrensninger på tilgang til teknologi, og dermed lav vekst i den russiske økonomien.

Øverland tror ikke Russland vil trekke sin støtte til de prorussiske separatistene som følge av presset fra Vesten.

- En del av den russiske identiteten, som går tilbake til 2. verdenskrig, er å aldri gi etter for press i en konflikt. Russland vil ikke gi etter for noe, sier han, og får støtte fra sin kollega.

- Hvis poenget med sanksjoner er å undergrave Putin, kan det virke mot sin hensikt. Det vil heller kunne føre til at den russisknasjonalistiske retorikken blir lettere å ta i bruk. Krefter i Russland som er langt mer nasjonalistiske enn Putin, vekkes nå til live, sier Julie Wilhelmsen.

 

Skjerper retorikken

Wilhelmsen mener at mediene i Vesten skaper et bilde av Putin som «eneveldig». Dette er feil. Den liberaldemokratiske opposisjonen i Russland er nesten borte, men Putin er nå under sterkt press fra den nasjonalistiske opposisjonen. De er raske å kritisere ham, om han blir for mild i sin utenrikspolitikk, påpeker hun.

- De største politiske utfordrerne til Putin nå er nasjonalister. Putin er en pragmatiker, og har selv tidligere ikke hatt en veldig nasjonalistisk retorikk. Men han endrer retorikken til nettopp dette, når han ser det som nødvendig for å uskadeliggjøre opposisjonen, sier Wilhelmsen.

Hun peker på Russlands skepsis til Vesten, ikke minst USA, over lang tid. I den russiske retorikken rykker USA stadig nærmere Russland, nå sist ved å forsøke å få kontroll over Ukraina. Wilihelmsen mener derfor at den politiske utviklingen det siste året, med konflikt i Ukraina og sanksjonspolitikk, gjør at antivestlig retorikk blir lettere å ta i bruk, også for Putin.

- Sanksjonspolitikken kan føre til et mer nasjonalistisk og imperialistisk Russland, sier Wilhelmsen.

 

Ser mot Kina

EUs sanksjoner mot Russland rammer landets banker og deler av energisektoren. EU mener Russland aktivt bidrar til å destabilisere situasjonen øst i Ukraina. Men mens vestlige land sanksjonerer mot den russiske bjørnen, vender Russland selv blikket østover. I mange år har Russland sett for seg en multipolar verden, som skal balansere USAs makt. Nøkkelen i denne, er Kina.

- Det er helt klart en oppfatning i Russland om at Vesten er svekket etter finanskrisen. Russland ser i økende grad på Vesten som svak og Kina som sterk, sier Indra Øverland.

I mai skrev Putin under på en omfattende avtale om å levere 38 milliarder kubikkmeter gass til Kina hvert år de neste 30 årene. At Russland de siste årene har sett østover, mener Øverland er et resultat av en analyse om at det vestlige systemet har spilt fallitt.

- Hvis Vesten fortsetter å slite, og Kina fortsetter å vokse, kan det se ut til at Russlands veivalg har vært riktig, sier han.

Men det er også risikomomenter.

- Den kinesiske modellen kan viser seg å være mindre stabil enn de antar, og man kan få et krakk i Kina. Alternativt kan det oppstå konflikt mellom Kina og andre asiatiske land Russland tradisjonelt har hatt nære relasjoner med, som India og Vietnam. Akkurat nå foregår det en tilspissing av konflikten med Vietnam i Sør-Kinahavet, noe på sikt potensielt som kan skape en pikant situasjon for Russland, sier Øverland.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no