Sanksjonene dreper

JERUSALEM (Dagsavisen): En åtte år gammel gutt med hemofili kan miste sitt høyre bein fordi legebehandlingene ikke lenger er tilgjengelig på sykehus i Teheran. En annen mann skal allerede ha mistet sitt liv.

Dette er bare noen av tilfellene avisen Washington Post beskriver i sin rapport om hvordan Vestens sanksjoner påvirker det iranske samfunnet. Frustrasjonen og sinnet over straffetiltakene ser nå ut til å vokse raskt, selv om også den omfattende korrupsjonen i landet har vært med på å undergrave helsetjenestene.

- Dette er som å ta et helt samfunn som gissel, og det av stater som hevder de bryr seg om menneskerettigheter, sier Ahmad Ghavidel fra den iranske støtteorganisasjonen for hemofile. Sykehus blir rapportert å stå uten fungerende utstyr, mens livreddende medisin blir stadig vanskeligere å få tak i.

Nye tiltak

Over i Europa, derimot, er EUs ledere nær ved å beordre nye straffetiltak mot landet med 75 millioner innbyggere, på grunn av regimets omstridte atomprogram.

- Det ser ut til at vi må ta en ny beslutning om ytterligere sanksjoner, sa Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle før helgen etter samtaler med sine 26 kollegaer under et toppmøte på Kypros. EU har allerede nærmest stanset oljeimporten, og de nye sanksjonene kan komme til å omfatte både Irans energisektor og finansielle straffetiltak.

I helgen brøt Canada også de diplomatiske forbindelsene med Iran, og ga landets diplomater fem dager på å komme seg ut av Ottawa. Bakgrunnen var atomprogrammet, samt «truslene om folkemord» i de iranske ledernes gjentatte erklæringer om at Israel må ødelegges, fjernes fra kartet.

Fritt fall

I dag lider praktisk talt alle samfunnssjikt i Iran av de allerede innførte sanksjonene. Rialen, den lokale valutaen, er nå i bortimot fritt fall, og i forrige uke alene falt valutaen med åtte prosent. På gaten i Teheran i går var en amerikansk dollar verd 23.710 iranske rialer.

- Vi er i krig, sier Mahmoud Bahmani, sjefen for den iranske sentralbanken, ifølge det iranske nyhetsbyrået ISNA. - Vi kjemper en økonomisk krig med verden, sa han. Men da gjenstår ennå spørsmålet - hvorfor er det iranske regimet, under president Mahmoud Ahmadinejad og øverste leder Ali Khamenei, villig til å betale denne høye prisen?

Både EU, USA og Israel er i dag overbevist om at Iran søker å anskaffe seg atomvåpen, noe som i så fall vil forandre maktbalansen i Midtøsten dramatisk. - Vi vil ikke akseptere at Iran får atomvåpen, sier den tyske utenriksministeren. Men Vesten har ikke lenger den samme enestående innflytelsen i Midtøsten slik det var i årene etter Sovjetunionens fall.

Både Kina og Russland, og i noe mindre grad India og Brasil, staker ut sin egen politikk i regionen, og Moskva, en av Teherans nære allierte, motsetter seg Vestens straffetiltak. Russland hevder i dag at FNs sanksjoner mot både Iran og Syria påvirker den russiske økonomien. - Sanksjonene mot Iran og Syria blir i stadig større grad eksterritoriale, og berører russiske forretningsinteresser, sier utenriksminister Sergey Lavrov.

Røde linjer

Både USA og Israel vurderer et militærangrep mot Iran hvis ikke Teheran beviselig begrenser sitt atomprogram til forsknings- eller energiformål. Mot slutten av måneden er det ventet at USAs president Barack Obama vil kunngjøre Washingtons «røde linjer» vis-à-vis Iran. Skulle Teheran videreutvikle sitt atomprogram hinsides de ennå ikke fastsatte røde linjene, vil USA svare med et militært angrep.

Men i Isfahan, en storby sør i Iran, som også huser et nøkkelanlegg for berikelsen av landets uran, er det ikke lenger frykten for amerikanske eller israelske krigsfly som først og fremst preger hverdagen.

- Jeg sliter med så mange miserer hver dag, som den økte husleia både hjemme og i butikken, at jeg ikke har tid til å tenke på et israelsk angrep, og enda mindre forberede meg på det, sier Saeed som eier en liten kolonial i byen.

Rozhin, en 30 år gammel hjemmeværende mor, sier hun lever nær atomanlegget. Men også hun forteller at hun i dag har andre, mer umiddelbare bekymringer.

- Mat er som gull nå, sier hun. - I dag har jeg kun råd til å kjøpe kjøtt til datteren min. Det er det jeg er bekymret for, ikke angrepet, sier hun.