Så mye betaler europeiske land asylsøkere for å dra

Se oversikt over hva ulike land tilbyr asylsøkere for å reise hjem nederst i saken!

Stadig flere EU-land tilbyr økonomisk støtte til asylsøkere som returnerer frivillig, viser en ny oversikt fra European Commission and Country Information.

Sverige topper lista med nesten 30.000 kroner per voksne som frivillig forlater landet, mens asylsøkere som returnerer fra Portugal kun får i underkant av 500 kroner. I Norge får voksne 20.000 kroner – sett at de søker innen utreisefristen.

Pål Nesse, seniorrådgiver for Flyktninghjelpen, mener det er veldig positivt med økonomisk støtte ved frivillige returer.

– Det gir et insentiv til å returnere frivillig for folk som har fått avslag, men av og til også for flyktninger som finner ut at forholdene har blitt bedre hjemme, sier han.

– Dette gir jo folk en mulighet til å komme hjem med mer enn tapt ansikt, og de får litt mulighet til å stable seg på beina igjen, mener Nesse.

Les også: Nederlag for regjeringen i saken om «oktoberbarna»

– Ingen ulemper

Han mener det er viktig både for den enkelte og for stedet man kommer fra at ikke alt har vært mislykket. Om tiltaket fungerer, må den enkelte svare på.

– I noen land er det snakk om et anselig beløp, men i forhold til kostnaden av at de blir i Norge er det småpenger. Dette er gode tiltak, sier Nesse.

– Systemet er bra. Jo flere som reiser frivillig, jo bedre. Insentiver som dette gjør at folk ikke trenger å bli tvangsreturnert, og gir også den som returnerer mulighet til å ta mer grep om sin egen retur, sier Nesse.

– Er det noen ulemper?

– Nei, ikke som jeg kjenner til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Mindre oppstyr

Jan-Paul Brekke er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han har fulgt feltet tett i 15 år, og har blant annet forsket på frivillige, eller såkalte assisterte returer fra Norge.

– For myndighetene er det den foretrukne løsningen på situasjoner hvor folk har fått avslag, men blir hengende i systemet. Det har mange fordeler fremfor tvangsretur, sier Brekke.

Han mener at frivillige returer kan være bedre for den som skal returnere, men også for myndighetene.

– Det er selvfølgelig billigere og lager mindre oppstyr. Tvangsreturer kan være dramatiske både for dem det gjelder og for lokalmiljøet, sier han.

Brekke mener man må spørre hvem det fungerer for, ikke bare om det fungerer.

– For individer som allerede har gitt opp drømmen om å få bli og som har innfunnet seg med at de skal hjem, kan frivillig retur være det beste alternativet.

Han er usikker på om økonomisk støtte har fått flere til å dra hjem for egen maskin.

– Det er vanskelig å vite hvor mange som lar dette styre avgjørelsen, men det vi vet er at støtten oppfattes som nyttig etter hjemkomst, sier Brekke.

Men det er ikke nødvendigvis pengene som er det aller viktigste, mener han.

– Tilbakemeldingene fra dem som jobber med asylsøkere er at asylsøkerne også setter pris på den praktiske hjelpen de kan få i forbindelse med hjemreisen.

For myndighetene er det en utfordring å få flere til å velge frivillig retur, mener Brekke.

– Det kan være en utfordring å overbevise om at det er den beste løsningen for dem selv. Da må de gi opp drømmen om å få bli i Norge, og mange vil ikke være enige med myndighetenes behandling av sine saker. Hvis man mener avslaget er feil, kan det være vanskelig å gå med på å reise tilbake til hjemlandet, sier han.