Verden

River i stykker Obamas seire

Han har hisset på seg miljøvernere fra dag én. I dag fyrer Donald Trump av sitt hittil kraftigste krutt i kanonen: Han skroter Obamas viktigste klimaplan.

Bilde 1 av 3

– Dette er et veldig tilbakeslag for arbeidet med å på plass en føderal klimapolitikk i USA, sier Guri Bang, klimaforsker ved klimastiftelsen Cicero om presidentordren Donald Trump signerer i dag.

Søndag varslet sjefen for USAs miljødirektorat EPA (Environmental Protection Agency) at USAs president i dag gjør alvor av det mange lenge har fryktet:

Trump avvikler forgjengerens bejublede energiplan, Clean Power Plan, som skulle tvinge kullindustrien til å kutte 32 prosent av utslippene innen 2030.

– Clean Power Plan var Obamas signaturplan og det absolutt viktigste elemementet i å få ned utslippene i sektoren som bidrar aller mest til utslipp, nemlig energisektoren. Planen har vært en av de mest ambisiøse virkemidlene i Obamas klimapolitikk, sier Bang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig nytt for verden

At energiplanen nå skrotes er ikke bare dårlig nytt for USAs klimapolitikk, men også for verden, sier klimaforskeren.

– Når USA ikke får gjennomført en politikk som gjør dem i stand til å nå målene de forpliktet seg til gjennom klimaavtalen fra Paris, vil det ha en negativ effekt på internasjonal klimapolitikk. USA er den nest største utslipperen av klimagasser. Om de ikke gjør sitt, vil klimaavtalen bli mindre effektiv og det vil bli en dårligere forhandlingsdynamikk, spår Bang.

Føyer seg inn

Avviklingen av Obamas energiplan er bare siste del av en lang rekke svært kontroversielle klimagrep fra Trump.

Mange av grepene har vært en direkte reversering av symboltunge klimagrep fra forgjengeren:

* Fredag ga Trump grønt lys for selskapet TransCanadas bygging av oljerørledningen Keystone på grensa mellom USA og Canada

*Obamas beslutning om at den omstridte rørledningen Dakota Access skulle midlertidig stanses, ble omgjort av Trump i februar.

* For to uker siden annonserte Trump at budsjettene til USAs miljødirektorat EPA skal kuttes med 31 prosent.

* En rekke klimaskeptikere er ansatt i profilerte posisjoner med stor betydning for USAs videre klimakurs.

Samlet sett utgjør USAs nye klimakurs en «radikal omlegging», ifølge Guri Bang ved Cicero. Tidligere president Barack Obama sikret at den tidligere klimasinken USA snudde og ble en viktig aktør i internasjonal klimapolitikk.

– Nå har vi på få måneder har gått fra den mest progressive, ambisiøse klimapolitikkennoensinne under en amerikansk president, til å få et stort tilbakeslag, nasjonalt og internasjonalt, sier Bang.

Mer er på vei

Flere omstridte grep kan også være på vei fra den nye USA-sjefen:

* Det er ventet at Trump vil avvikle moratoriumet på ny kullutvinning som Obama annonserte for ett år siden. Moratoriumet gjaldt konsesjoner på nye kullavtaler på føderalt område.

* Trump-administrasjonen har varslet at de vil fjerne utslippsstandarder til biler som Obama innførte som president. Bilindustrien er USAs nest mest forurensende industri, og Obamas derfor utslippskrav skulle gjelde fra 2022. Trump, som har vært i samtaler med bilindustrien, har imidlertid signalisert at han vil fjerne påleggene.

Les også: Trump trekker helsereform

Kan gå rett vei likevel

Cicero-forsker Bang sier at dagens presidentordre ikke nødvendigvis betyr kroken på døra for alt som heter grønn omstilling i USAs energisektor.

– Kullindustrien sliter for tiden veldig med å opprettholde sin stilling i energimarkedet, fordi fornybar energi som sol og vind har blitt bedre og billigere. I tillegg har USA hatt en stor vekst i gassektoren, med mye billig gass på markedet som har utkonkurrert kull i mange delstater, påpeker hun.

Det gjør at omleggingen fra forurensende kullkraftverk til den mer miljøvennlige energiformen gass kan komme til å fortsette uavhengig av føderale pålegg, sier hun. Det samme ka n skje med omleggingen fra kull til fornybar energi.

– Uten Clean Power Plan er det markedet som styrer. Og så lenge prisene er lave nok til å konkurrere med kull, kan man nok forvente det. Men man mister det politiske presset. Det kan nok føre til at en del gamle kullkraftverk vil bli stående og gå, sier hun.

Trumps omsridte klimagrep

Skroting av Clean Power Plan

Obamas signaturplan på klima var hovedgrepet som skulle sikre at USA nådde de nasjonale utslippskuttene de har forpliktet seg til. Riktignok har iverksettingen av planen, som ble startet planlagt i 2014 og satt i gang i 2015, gått trått frem til nå, på grunn av flere søksmål. Men presidentordren som Trump signerer i dag, legger hele klimakutt-planen på is.

Med det er det usikkert om USA vil klare å nå utslippsmålene de har forpliktet seg til under den internasjonale klimaavtalen fra Paris. Energisektoren er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i USA, med den forurendsende kullindustrien, som i 2014 sto for 39 prosent av all strømproduksjon, som versting. Obama-planens pålegg om at kullindustrien måtte kutte 32 prosent innen 2030 ble derfor sett som en viktig brikke i landets totale klimakutt.

Reverserte omstridt oljerør-nei

Den planlagte underjordiske oljerørledningen på tvers av 50 fylker i USA, Dacota Access Pipeline, ble stoppet av Barack Obama i fjor. Donald Trump gjorde det tidlig klart at han ville omgjøre beslutningen - og reverserte i februar Obamas tidligere vedtak.

Rørledningen har møtt mye motstand både på grunn av miljøødeleggene prosjektet kan føre til, og klimakonsekvensene av det. Mest av alt har likevel hensynet til urbefolkningen som vil bli berørt vekket oppmerksomhet. Den norske banken Dnb, som har investert i prosjektet, varslet mandag at de trekker seg ut på grunn av hensynet til urbefolkningen (se egen sak).

Grønt lys til oljesand

16 måneder etter at Barack Obama skrinla den omstridte oljerørledningen Keystone XL, gav Trump sist fredag grønt lys for prosjektet på ny, med begrunnelsen at det vil skape nye jobber.

Obama så rørledningsprosjektet, som selskapet TransCanada ønsket å bygge på grensen mellom USA og Canada, i et klimaperspektiv. Han mente det hverken ville bidra positivt til landets økonomi eller styrke landets energisikkerhet, i tillegg til at det ville hatt negative klimakonsekvenser. Oljen som Keystone-ledningen kommer fra er oljesand, som er regnet å ha 17 prosent større utslipp av klimagasser enn vanlig oljeutvinning.

Tøffe budsjettkutt på klima

Klima- og miljøarbeid ble den store taperen da Trump for to uker siden la frem sine forslag til landets nye statsbudsjett. Blant annet fjernes USA bidrag til FNs klimafond. Og USAs egen statlige miljøeetat Environmental Protection Agency (EPA) rammes hardt. Trump foreslår kutt i EPAs budsjetter på 31 prosent. Det kan innebære at 3.000 ansatte mister jobbene sine. Det igjen vil ha en rekke konsekvenser for sikringen av rent drikkevann og bekjempelsen av kjemikalier og farlig avfall.

Klimaskeptikere i toppen

Trump har også innsatt klimafornektere og klimaskeptikere i en rekke sentrale posisjoner på miljøfeltet.

Blant annet er den nye sjefen for miljødirektoratet i USA, Scott Pruitt, kjent som en hardbarket klimaskeptiker. Han har saksøkt byrået han nå leder flere ganger. Som energiminister har Trump tilsatt Rick Perry, tidligere Texas-guvernør og hardbarket oljeutvinningsforkjemper. Også statssekretær Rex Tillerson har oljevennlige bånd og klimaskeptiske sympatier, og er tidligere toppsjef for oljegiganten Exxon.

Mer fra Dagsavisen