Verden

– Risikofulle kutt

Å kutte i utviklingshjelp er en kortsiktig avgjørelse som øker risikoen for konflikt og ustabilitet, advarer FN.

– Mangelen på støtte får alvorlige følger for sikkerhet og stabilitet. Det er dette vi nå vil varsle det internasjonale samfunnet om.

Regionaldirektør Gustavo Gonzales for FNs utviklingsorganisasjon UNDP i Syria, er på rundreise i Norden. I møte med den mest dramatiske flyktningkrisen siden Andre verdenskrig, er det nettopp de nordiske landene som nå flytter penger fra langsiktig bistand og utvikling til flyktningmottak og tiltak for å håndtere det økte antallet flyktninger som kommer hit.

Den norske regjeringen har foreslått å ta mer enn 20 prosent av bistandsbudsjettet for å dekke asylkostnader i Norge.

Det er paradoksalt og kortsiktig politikk som bidrar til å skape mer ustabilitet og usikkerhet, og nye flyktningsituasjoner, advarer Gustavo Gonzales i UNDP.

– Det undergraver FNs evne til å forebygge konflikter. Det er kanskje nyttig på kort sikt, men det er ikke en god løsning på den krisen vi står i å bare angripe symptomene og ikke årsakene, sier han til Dagsavisen.

De planlagte kuttene er dessuten skuffende sett i lys av Norges posisjon som et foregangsland i internasjonal bistand, mener Gonzales.

– Det er et paradoks og veldig uheldig at et land som Norge som i tiår har stått i front i bærekraftig utviklingsarbeid tar denne kortsiktige avgjørelsen, sier han.

LES OGSÅ: – Mangler faglig begrunnelse

Pengene mangler

Det vil bli dyrere å løse flyktningkrisen i Europa, mener Gustavo Gonzales.

En drøy måned før året er omme har FN kun fått inn 45 prosent av pengene de trenger i år for å håndtere krisen i Syria og i nærområdene. Mangelen på penger får alvorlige konsekvenser.

– Mangelen på donorstøtte betyr dårligere levekår for flyktningene, sier Gonzales.

Det er de fattigste Syria-flyktningene som bor i Libanon og Jordan og de er helt avhengig av hjelp fra humanitære organisasjoner. Noen flyktninger blir tvunget til å selge eiendeler for å greie seg, barn tas ut av skolen fordi de må bidra til å skaffe inntekter, og FN har sett en økning i barneekteskap og prostitusjon, forteller Gonzales.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bidrar mest

Det er nabolandene som har bidratt desidert mest i Syrias flyktningkrisen. Libanon har til nå tatt imot over én million flyktninger, mens det bor over 630.000 syriske flyktninger i Jordan. Nabolandene er i ferd med å nå sin grense, advarer Gonzales. De er selv fattige land og flyktningene legger press på knappe ressurser. Spenningene mellom flyktningene og lokalbefolkningen øker.

Volden har nå også spredt seg over grensen. Torsdag ble 43 mennesker drept i et selvmordsangrep i Libanons hovedstad Beirut, terrorgruppa Den islamske staten som kriger i Syria, har tatt på seg ansvaret. En norsk mann skal være blant de drepte, ifølge NRK.

Sett i lys av hvordan nabolandene strekker seg er det paradoksalt hvordan debatten om å begrense antallet flyktninger foregår i Nord-Europa, mener Gonzales. Hva slags beskjed sender vi til Libanon? spør han.

– Libanon betaler prisen for et fellesgode til det internasjonale samfunnet.

Norge har tatt initiativ til en giverlandskonferanse for Syria. UNDP forventer at denne konferansen vil sørge for å tette gapet i hvor mye ressurser Syria og nabolandene trenger, og hva verden så langt har vært villige til å gi.

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til at samlet humanitær støtte til Syria og nabolandene vil være minst 1,5 milliarder kroner neste år.

LES OGSÅ: – Sjokkerende bistandskutt

Mer fra Dagsavisen