Risikerer livet for regnskogen i Brasil

– Jeg lever av skogen. Jeg beskytter den på alle måter jeg kan. Derfor lever jeg med faren for å få en kule i hodet når som helst, sa José Cláudio Ribeiro da Silva i et intervju gjengitt i dokumentaren Toxic Amazon.

Det var akkurat det som skjedde kort tid senere.

José Cláudio Ribeiro da Silva (52) og kona Maria do Espírito Santo (51) kjempet begge for å bevare regnskogen i Pará nord i Brasil. Det skulle koste dem livet. I 2011 ble begge skutt og drept i et bakholdsangrep.

Ekteparet Jose Claudio Ribeiro da Silva og Maria do Espírito Santo på et bilde fra 2011, året de ble drept. Foto: NTB scanpix

Vond arv

– Det er en veldig vond arv jeg har fått, sier Claudelice Silva dos Santos, som er søster av José Cláudio Ribeiro da Silva.

Det tok en stund før hun tok opp kampen hans.

– Familien vår har alltid bodd i skogen, og alle har vært engasjert i den, men de to sto fremst i kampen. Da han ble drept, var det som om grunnen forsvant under oss de første årene. Men det føltes ikke riktig at den jobben skulle gis opp. Vi følte et ansvar for ikke å la deres kamp dø, forteller dos Santos, som har dannet organisasjonen Zé Claudio and Maria Foundation, etter brorens kallenavn Zé Claudio.

Denne uka har hun deltatt på Oslo Tropical Forest Forum, verden største klima- og skogkonferanse, som Norad arrangerte for Klima- og miljødepartementet.

Les også: Jesus ble merket for livet da jordeiere gikk til angrep

Livsfarlig

Ekteparet hadde mottatt dødstrusler for sin aktivisme mot ulovlig hogst, men hadde likevel ikke fått politibeskyttelse.

Sju år etter er arbeidet Claudelice Silva dos Santos gjør like farlig.

I 2017 ble 197 mennesker ble i drept over hele verden på grunn av deres kamp for å forsvare jord, naturressurser og dyr, ifølge Global Witness.

Det var i Brasil flest ble drept: 46. Deretter fulgte Filippinene med 41, Colombia med 32, Mexico med 15 og DR Kongo med 13.

Brasil er det landet der flest miljøaktivister ble drept i fjor. Her fra Amazonas. Foto: NTB scanpix

Claudelice Silva dos Santos må ta mange ulike forholdsregler for å redusere faren for angrep. Broren og svigerinnen skrev under på politianmeldelser selv.

– Vår strategi nå er å få institusjoner til å skrive under anmeldelsene i stedet for oss selv, sier hun.

I tillegg prøver de å synliggjøre det når noen mottar dødstrusler, ved for eksempel å fortelle om det til lokal presse.

– Jeg måtte også flytte fra hjemtraktene da jeg begynte å jobbe med dette. Når jeg nå reiser inn i området, tar jeg én vei inn, og en annen tilbake. Underveis skifter jeg klær, så de ikke klarer å forfølge meg. Vi holder også tett kontakt med vårt lokale nettverk, slik at vi vet om evenetulle trusler, forteller hun.

– Hvem er det som truer?

– De er lokale, men hvem som står bak dem igjen, kommer vi aldri til å vite.

Les også: Berta Caceres ble drept dagen før hun skulle fylt 43 år

Går fri

De som sto bak drapene på ekteparet har gått fri. Tre personer ble tiltalt, to ble dømt for å ha drept dem, mens en lokal bonde som var tiltalt for å ha beordret drapene ble frifunnet på grunn av mangel på bevis.

– De som er dømt, er ikke i fengsel. De bor i området der jeg bor. Vi vet hvor de er, og har anmeldt dem, men politiet gjør ikke noe for å sørge for at de soner, og vi vet at det er flere rundt dem som støtter dem, forteller Claudelice Silva dos Santos, og slår fast:

– Politiet kan man ikke regne med.

Også politiet selv er noen ganger er innblandet i drap.

– De tar også penger fra dem som vil beskytte dem som hogger skogen. Vi snakker om korrupsjon, sier hun, og forteller om en ukultur i politiet.

– Politiet blir opplært til å være aggressive, i tillegg får de veldig dårlig betalt, så de trenger derfor ekstra penger for å få det til å gå rundt, sier hun.

Les også: I Brasil finnes det knapt toppolitikere som ikke har vært innblandet i korrupsjon

Har forandret seg

Claudelice Silva dos Santos har sett hvordan området hun har vokst opp i har forandret seg i løpet av tiårene.

– Det har forandret seg veldig, både lokalt og regionalt. I dag ser vi veinett overalt, der det verken er skog på den ene eller den andre siden av veien. Slik var det ikke før, sier hun.

I tillegg til å levere anmeldelser driver hun informasjonsarbeid.

– Noe av det viktigste vi gjør er å synliggjøre gruppene som driver kriminalitet, og å vise hvor viktig skogen er. Vi drar til skoler og snakker til ungdommer om historien til min bror og svigerinne, og ikke minst om hvor stor betydning regnskogen har, forteller hun.

Behovet for mer kunnskap blant lokalbefolkningen merkes.

– Vi ser en kultur lokalt der de som vil beskytte skogen oppfattes som «late» og ikketas på alvor, mens de som jobber med avskoging anses som hardtarbeidende. Det er så lite kunnskap hos folk, og det er derfor det er så viktig at vi går rundt på skoler og forklarer de unge hvor viktig skogen er. Vi prøver å få de lokale på vår side, sier hun.

Avskogingen har betydning ikke bare for det globale klimaet, men for lokalmiljøet.

Klarte det ikke

– Det har betydning for matsikkerheten og kvaliteten på maten. Det er også viktig for det lokale klimaet på grunn av endret regnmønster. Elvene får mindre vann, og når det regner, regner det ikke nok til at elvene fylles opp skikkelig. Vi har flere tørre perioder, forteller dos Santos. Også byråkratiske hindringer gjør arbeidet vanskelig.

– Det er nå sju år siden broren og svigerinnen min døde. I seks år har vi prøvd å etablere organisasjonen vår, men den er fortsatt ikke registrert som en organisasjon, fordi vi ikke har penger til å betale for å få den godkjent. Fordi vi ikke er formelt registrert, kan vi heller ikke motta støtte utenfra, forteller hun.

De som drepte broren og svigerinnen klarte ikke å stanse kampen mot avskogingen.

– De ville stilne stemmene deres, få dem bort og begrave dem under jorda. Det er derfor vi må fortsette, og sju år senere er jeg faktisk her i Norge og snakker om deres kamp, sier hun, og sier hun kommer til å fortsette.

– Hvis vi er redde, får vi ikke gjort jobben, og da kan andre mennesker miste livet. Jeg var redd før. I dag er jeg ikke det lenger, sier Claudelice Silva dos Santos.

Les også: Miljøkamp på liv og død