– Riktig, viktig og til rett tid

– Det er en fantastisk pris som sender et signal til FN, fredsforhandlere og ikke minst til kvinner verden over om at de blir sett, hørt og trodd.

Av Åsne Gullikstad og Iselin Stalheim Møller

Det sier Gro Lindstad, leder i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), en organisasjon som jobber nettopp med kvinners rettigheter på grasrota i ulike deler av verden.

Reaksjonene er overveiende positive til at årets Nobels fredspris går til den kongolesiske gynekologen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for deres viktige bidrag for å rette oppmerksomheten mot og bekjempelsen av krigsforbrytelser.

– Med stort mot og fare for egen sikkerhet har Denis Mukwege og Nadia Murad bekjempet krigsforbrytelser og søkt rettferdighet for ofrene, sa komitéleder Berit Reiss-Andersen i komiteens begrunnelse.

Les Dagsavisens intervju med Denis Mukwege: - Det føres en krig på kvinners kropp

Endelig

– Prisen gir endelig Denis Mukwege den æren han fortjener, og synliggjør Nadia Murad som en representant for alle de kvinnene som utsettes for vold og seksuelle overgrep i krig og konflikt, sier Gro Lindstad, som mener kombinasjonen av prisen til de to er helt riktig.

– Det ville vært en halvferdig pris hvis det bare hadde vært en av dem. Det er essensielt at Nadia Murad er med som en av to. Mukwege hjelper kvinner som har vært utsatt for overgrep, mens hun er et symbol på dem som utsettes for det, sier Lindstad.

Hun mener prisen også kommer på et viktig tidspunkt.

– Prisen er riktig, viktig og kommer til rett tid – i en tid der vi ser innstramminger rundt hva kvinner er og hva de skal være. Mange steder sees kvinner fortsatt på som menns eiendom, sier hun.

Da hun selv var i Colombia og møtte kvinner som var utsatt for voldtekter som en del av konflikten der, kom Denis Mukweges navn opp.

– Jeg møtte kvinner på landsbygda i Colombia som har opplevd massevoldtekter og som sa: «Vi har hørt om en lege i Kongo som opererer sånne som oss. Vi har ikke noen som kan hjelpe oss med de skadene vi har». Det viser at slike som Mukwege trengs i veldig mange andre land. Dette gjelder alle land hvor det er konflikt, sier Lindstad.

– Det er en fantastisk pris som sender et signal til FN, fredsforhandlere og ikke minst kvinner verden over om at de blir sett, hørt og trodd, sier hun.

Les også: Marie (60) ble voldtatt av fire menn

Et våpen

Vold mot kvinner er et masseødeleggelsesvåpen som brukes systematisk i krig, og som ødelegger hele lokalsamfunn, sa Denis Mukwege i et intervju med Dagsavisen i fjor.

Seksuell vold og voldtekt har alltid vært en måte å føre krig på, sier professor Inger Skjelsbæk ved fredsforskningsinstituttet PRIO og Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Men det var først under krigene på Balkan og i Rwanda at denne type vold ble forstått som et våpen og som strategisk krigføring.

For ti år siden kom Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 som for første gang slo fast at overgrep mot kvinner er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

Også Skjelsbæk tror prisen kan bli særlig viktig nå, fordi den kommer i en tid der oppslutningen om internasjonale straffedomstoler er synkende.

– Det som har vært kjennetegnet ved denne type vold er at overgriperne har gått fri for straff, mens volden de har utført har langtvirkende konsekvenser fordi kvinnene ofte blir fysisk ødelagte og fordi de risikerer å bli gravide, sier hun.

Les også: Krigsherrer i DR Kongo stilles til ansvar: - Endelig begynner vi å få rettferdighet

– Politikk

– Kvinnene og barna som er resultat av voldtektene, og dermed «barn av fienden», kan oppleve å bli utstøtt av samfunnet de lever i. At voldtekt i krig er definert som en krigsforbrytelse er viktig for å få bukt med volden, og skammen som ofte påføres kvinnene. Straffeprosessene har bidratt til at ofrene ikke opplever at det de har blitt utsatt for er privat, sier Skjelsbæk.

– Kvinnene opplever at den seksuelle volden ikke er en personlig skam. Det handler om politikk, de er en del av et politisk spill, sier hun.

Årets pris kan bidra til å vise behovet for straffeforfølgelse for disse forbrytelsene, mener Gro Lindstad.

– Prisen synliggjør at overgripere ikke bør gis straffefrihet verken under eller etter konflikt, sier Lindstad.

Hadde manualer

Denis Mukwege har vært en viktig stemme i å snu fortellingen om seksuell vold fra offeret til overgriperen, ifølge Skjelsbæk. Hun mener det at Mukwege selv er mann også har hatt betydning.

– Dette er blitt forstått som et kvinneproblem, men Mukwege har sagt at seksuell vold er et problem fordi menn forgriper seg. At prisen også gis til Nadia Murad er viktig fordi hennes opplevelser i fangenskap representerer en ny form for seksuell vold i krig, sier Skjelsbæk.

Terrorgruppa IS tok jesidikvinner til fange og utsatt dem for seksuell tortur og voldtekt. Overgrepene var nøye planlagt gjennom detaljerte manualer IS-krigerne fikk utdelt.

– I andre konflikter har overgrepene utviklet seg gjennom krigen, men her hadde ISIL manualer for hvordan det skulle gjøres, sier hun.

Les også: Får pris for å hjelpe kvinner

Opererte

Denis Mukwege var på jobb i Panzi-sykehuset i Øst-Kongo da han mottok nyheten om at han er en av årets to vinnere. Mukwege var inne på operasjonssalen, men kom ut og feiret med sine kollegaer. Kilder ved sykehuset sier til NRK at jubelen etter hvert fortsatte i gatene i Bukavu, ettersom det foregår operasjoner ved klinikken.

– Du kan se for deg hvor glad jeg er, sa Mukwege til VG i går kort tid etter kunngjøringen.

Saken fortsetter under bildet. 

Komiteleder Berit Reiss-Andersen med bilde av de to prisvinnerne. Foto: NTB scanpix

Nobelkomiteen trekker fram at begge prisvinnerne har gjort en avgjørende innsats for å rette oppmerksomhet mot og bekjempe krigsforbrytelser.

– Denis Mukwege er hjelperen som har viet sitt liv til å tale ofrenes sak. Nadia Murad er vitnet som forteller om overgrep mot seg selv og andre. Hver på sin måte har de bidratt til at seksualiserte overgrep i krig blir synliggjort, slik at gjerningsmennene kan bli stilt til ansvar, heter det i komiteens begrunnelse.

Les også:  En gang var det storkrig i DR Kongo. Nå blusser volden opp igjen

Langvarig partner

Kirkens Nødhjelp har samarbeidet med Mukwege og støttet hans arbeid helt siden 1994, da han ledet et arbeid med et mobilt sykehus som behandlet kvinner med skader i underlivet etter krigsvoldtekter. Ved hjelp av krefter fra blant annet Norge fikk han bygget Panzi-sykehuset.

– Mukwege er ikke bare en lege som gjør et avgjørende arbeid for kvinner i regionen, han er også en politisk aktivist som kjemper for kvinners rettigheter i samfunnet, og for beskyttelse av kvinner i krig og konflikt, sier generalsekretær Lisa Sivertsen i en uttalelse.