Kate Cranston-Turner, Theo Dominian, Jack Whlyes og Gemma Williams bor i en sikker Labour-krets. Men også lille De grønne har gjort det bra her. FOTO: ÅSNE GULLIKSTAD

Rekordstor støtte til de små

Mens kampen står om de store, bygger de små partiene seg opp i Storbritannia.

 

LONDON (Dagsavisen): Det er vårkveld i London, og Clissold park i Hackney, nordøst i London, er full av joggere. Inne i St. Mary’s Church, rett ved siden av, er også benkeradene fylt opp. Det er invitert til debatt mellom alle kandidatene i valgkretsen Hackney North og Stoke Newington.

Få dager før det mest spennende valget på lenge i Storbritannia er alt åpent. Og én ting er nytt i dette valget: Støtten til mindre partier har aldri vært større.

I Skottland stormer Det skotske nasjonalistpartiet fram. I England har UK Independence Party etablert seg som en del av den politiske debatten. Og i vinter meldte Det grønne partiet seg på racet. Selv om de to store partiene leder an, kan de små få betydning.

 

Les også: Historisk flukt fra Labour

 

– Krisen er årsaken

– Jeg tror det er på grunn av den økonomiske krisen vi har vært gjennom, resesjonen. Folk søker til ytterpunktene, sier Hackney-innbygger Theo Dominian.

Sammen med vennene Kate Cranston-Turner, Gemma Williams og Jack Whlyes skal han lytte til kandidatene i kveld.

Men alle har allerede bestemt seg, og de stemmer tradisjonelt: Det blir Labour på de unge velgerne.

Dette er et solid Labour-sete som nok en gang vil stemme inn Labour-veteranen Diane Abbott, som har vært i Underhuset siden 1987, da hun ble første svarte kvinne der. Ved forrige valg fikk Labour i denne valgkretsen dobbelt så stor oppslutning som Liberaldemokratene og tre ganger så stor som toryene.

Men kretsen skiller seg også ut på en annen måte: Hackney-området er blant stedene som har sett en grønn oppblomstring de siste årene.

Ved lokalvalgene for ett år siden fikk De grønne støtte fra 20 prosent av velgerne – mer enn Liberaldemokratene og De konservative til sammen. Men på grunn av valgsystemet skaffet det dem ingen lokale representanter likevel.

Les også: Labours Miliband advarer mot SNP

Varig trend?

Frammarsjen til De grønne nasjonalt fikk stor oppmerksomhet tidligere i vinter, da målingene viste et kraftig oppsving for det vesle miljøpartiet. Enkelte målinger viste over ti prosent oppslutning, mer enn Liberaldemokratene. Medlemsmassen ble firedoblet på ett år, og partiet overgikk det euroskeptiske og innvandringskritiske UKIP, som ble det største partiet under valget til Europaparlamentet i fjor. Etter mye oppstuss fikk omsider også De grønnes leder, Natalie Bennett, delta i partilederdebatten på TV i valgkampen, sammen med seks andre partiledere.

Nå har partiet gått noe tilbake igjen nasjonalt, og frammarsjen vil neppe gi partiet særlig utslag i antall seter i parlamentet, på grunn av valgsystemet med enkeltmannskretser: De siste anslagene viser at partiet kan ende opp med kun ett sete, som det har i dag.

Men faren for de store ligger i den indirekte trusselen fra de små. Ved at sentrum-venstre-velgerne fordeler seg på flere partier, kan de frarøve Labour eller Liberaldemokratene seieren i kretser der løpet er jevnt.

Nå er spørsmålet om den grønne bølgen bare var et skvulp eller om det er en varig grønn oppblomstring på vei. Partiet har ikke bare klima på agendaen, og kritikere mener partiets radikale forslag rundt innvandring, helse og velferd er urealistiske. Men leder Natalie Bennett mener partiet er kommet for å bli.

– Jeg har vært i partilederdebatten. Det grønne partiet er nå helt klart etablert som en viktig del av britisk politikk. Jeg tror den grønne bølgen bare så vidt har begynt, sier Bennett til avisen The Independent.

Men hun erkjenner at De grønne i stor grad blir slukt av valgsystemet, der kun det største partiet i hver krets får en representant i Underhuset.

– Folk er blitt opplært til å velge taktisk over flere generasjoner, sier Bennett.

Les også: Stormer fram

Bra for demokratiet

I Hackney, derimot, har De grønne et lydhørt publikum. Sammen med Labours veteran og sikre vinner Diane Abbott er De grønnes kandidat Heather Finlay den som høster mest applaus fra tilhørerne i kirken denne kvelden.

– Når jeg går rundt og banker på hos folk, opplever jeg mange som er engasjert i hva vi står for. Og nå er vi faktisk blitt en del av mediedekningen også, sier Finlay til Dagsavisen etter debatten.

Hun mener framveksten av de mindre partiene er bra for demokratiet.

– Det er bra at det har vokst fram flere valgmuligheter i britisk politikk. Det er jo slik dere har hatt det andre steder i Europa lenge, men vi har ingen erfaring med det, sier Finlay.

På 1950-tallet stemte 95 prosent av velgerne på enten Labour eller De konservative. Nå er støtten til de to store til sammen redusert til om lag 65 prosent.

Oppslutningen om De grønne blir langt fra like stor i parlamentsvalget som i de lokale valgene i Hackney North og Stoke Newington, men Hackney er likevel et av områdene der De grønne vokser.

Mens UKIP har tatt velgere særlig fra De konservative og til dels fra Labour, er det velgerne til både Labour og Liberaldemokratene som ser mot De grønne: særlig de unge, sosialt liberale, urbane og velutdannede. De er det motsatte av den typiske UKIP-velgeren, som er en middelaldrende mann, sosialt konservativ og bor utenfor storbyene.

Deler av Hackney består av relativt ubemidlede mennesker og var tradisjonelt et arbeiderklassestrøk, men området får stadig flere godt utdannede også.

Vennegjengen her i kveld er blant disse. Selv om de er sikre Labour-velgere, tror de tilveksten av andre partier kan ha noe for seg. De tror konkurransen fra flere partier gjør at de store skjerper innsatsen.

– Jeg må innrømme at jeg har satt mer pris på denne valgkampen, sier Kate Cranston-Turner.

Les også: Kjemper om arbeidsfolket