Verden

Rekordmange svarte stiller til valg

VALG: Aldri før har flere svarte kandidater stilt til valg som i mellomvalgene om drøyt to uker. Men ekspertene strides om hvorvidt årsaken er positiv.

NEW YORK (Dagsavisen): Over hundre svarte kandidater stiller til valg over hele USA i mellomvalgene 4. november, en ny rekord i amerikansk politikk. 83 av dem forsøker å vinne en plass i USAs Kongress. Det er flere enn noen ganger før, sier David Bositis, som har fulgt minoritetspolitikk i en årrekke.

Det er først og fremst i USAs sørstater at antallet svarte kandidater slår alle tidligere rekorder. I South-Carolina møtes for eksempel to svarte politikere til kamp om senatsplass for første gang: Republikaneren Tom Scott mot demokraten Joyce Dickerson.

Obama-effekt?

Tallene har fått oppmerksomhet i valgkampen, og flere gir æren til president Barack Obama, som i 2008 ble USAs første svarte president. Obama ble gjenvalgt i 2012 med god margin. Analytiker David Bositis, som har lagt fram tallene, kjøper ikke denne forklaringen.

At det i all hovedsak er i USAs sørstater at svarte kandidater nå trår fram, får Bositis til å reagere på gladsakene som har fulgt offentliggjøringen av tallene.

- Vi skal være forsiktige med tolkningen av disse tallene. At det er flere svarte er ikke nødvendigvis en positiv ting, sier Bositis til Dagsavisen.

Han mener hovedgrunnen til rekorden er en «resegregering» av politikken i sørstatene, der færre hvite kandidater stiller til valg for det demokratiske partiet. Det har gitt rom for svarte politikere, mener Bositis, som tidligere jobbet for tenketanken Joint Center for Political and Economic Studies.

Det var i USAs sørstater kampen for borgerrettigheter gikk hardest for seg, og der segregeringen holdt stand lengst. Da den demokratiske presidenten Lyndon B. Johnson skrev under loven for borgerrettigheter i 1964, til mange hvite demokraters store fortvilelse, sa han rett ut at demokratene hadde mistet sørstatene i en generasjon framover. Det skulle ta enda lenger tid, påpeker Bositis.

- Liker ikke svarte

Leder av Columbia-universitetets senter for afroamerikansk politikk og samfunn, Fredrick C. Harris, tillatter seg å være noe mer optimistisk. Han mener Barack Obama kan ha banet vei for og oppmuntret andre svarte kandidater til å kaste seg inn i rikspolitikken.

- Det kan være at de høye tallene reflekterer politiske muligheter, sier Harris til nyhetsbyrået AP.

Fortsatt er det stor avstand mellom svarte og hvite mange steder i USAs sørstater, eller som David Bositis beskriver det: Mange hvite ser seg fortsatt som overlegne svarte.

Han mener en av årsakene til det han kaller en resegregering av politikken i sørstatene er at Barack Obama som president har vekket sinnet hos mange hvite konservative.

- Mange av dem kan ikke utstå å ha en svart president. Mange hvite konservative liker rett og slett ikke svarte, sier Bositis.

Flere demokrater

80 prosent av årets svarte kandidater til Kongressen kommer fra det demokratiske partiet, som også har langt bredere oppslutning blant minoriteter og kvinner enn republikanerne. I 2012 hadde demokratene for første gang flere minoriteter og kvinner i Representantenes hus, enn hvite men.

Hvite menn dominerer fortsatt det republikanske partiet i Representantenes hus, og begge partier i Senatet. I dag er det 46 svarte politikere i USAs Kongress. Tallet har gått sakte men sikkert oppover, siden de første svarte representantene ble valgt i 1870.

Fordi det store flertallet av minoritetspolitikere- og velgere i dag er demokrater, står det republikanske partiet overfor store utfordringer, sier Boistis.

Minoriteter utgjør stadig større velgergrupper.

- På lang sikt vil alt dette endre seg. De konservatives styrer på lånt tid, sier Bositis.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen