Verden

Regjeringskaoset fortsetter

SVs søsterparti, Vänsterpartiet, setter stopper for en ny Löfven-regjering. Partiene får nå to ekstra dager på å løse regjeringskaoset.

– Vi er en forutsetning for denne regjeringen, å da tro at man kan si at vi skal ha null innflytelse, det går ikke.

Vänsterleder Jonas Sjöstedt var soleklar på pressekonferansen i går: Vänsterpartiet kommer ikke gi sin støtte til at den foreslåtte sentrum-venstre regjeringen blir virkelighet, så lenge regjeringen hviler på en enighet om at Vänsterpartiet ikke skal ha innvirkning på politikken.

– Det er en unik og merkelig holdning og helt uakseptabelt.

Dermed satte han en stopper for at regjeringsforhandlingene som har pågått siden valget i september i fjor kunne fått en ende i morgen.

De fleste virker likevel enige om at en regjering er like om hjørnet nå og at Socialdemokraternas leder Stefan Löfven i løpet av de neste dagene kan få overbevist Vänstern om å støtte ham som ny statsminister.

Utsatt frist

Det håper også talmann Andreas Norlén som leder forhandlingene. Han ga i går partiene to ekstra dager på å sikre seg støtte til å danne en ny regjering. Ifølge den nye tidsplanen skal Norlén foreslå en statsministerkandidat i morgen som skal stemmes over i Riksdagen fredag.

Bestemmelsen Sjöstedt reagerer så sterkt på er en setning i samarbeidsavtalen mellom Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Centern og Liberalerna som legger grunnlaget for en ny regjering: «Denne avtalen innebærer at Vänsterpartiet ikke kommer til å ha innflytelse over den politiske retningen i Sverige under den kommende mandatperioden».

Formuleringen har provosert Vänsterpolitikere kraftig. Statsviter Marja Lemne ved Södertörns högskola i Stockholm sier til avisen Svenska Dagbladet at det var «dumt om poenget var å få deres støtte».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Uaktuelt samarbeid

Samtidig var det trolig medvirkende for at Centern-leder Annie Lööf kunne få med seg partiet på å bytte fra borgerlig side til Löfven. I regjeringsforhandlingene har Lööf ettertrykkelig slått fast at ethvert samarbeid med Vänstern er uaktuelt.

Vänstern befinner seg ytterst til venstre i svensk politikk og har samarbeidet med den rødgrønne Löfven-regjeringen i forrige Riksdagsperiode, blant annet om budsjettet.

Samarbeidsavtalen mellom de fire sentrum-venstrepartiene innebærer at Socialdemokraterna og Miljöpartiet på nytt danner regjering med støtte fra Centern og Liberalerna om budsjettet. Men de er avhengig av Vänsterns stemmer for å få flertall for politikken, og for at Stefan Löfven skal bli akseptert som statsminister av Riksdagen i utgangspunktet.

Socialdemokraterna har tatt Vänstern for gitt i minst 20 år, mener leder Daniel Suhonen i den sosialdemokratiske tankesmia Katalys.

– Og nå sier man plutselig at de er for ekstremistiske og skal stenges ute.

Tilbake til start

Suhonen mener Centerns motstand mot Vänstern handler om å bryte ned den politiske venstresiden og balansere angrepene på Sverigedemokraterna ytterst til høyre.

– Centern får ekstrem kritikk fra de borgerlige for å ha byttet side. Ved å si at de to ytterpartiene er like ille forsøker de å vise at de holder venstresiden nede, sier Suhonen.

Vänsterleder Jonas Sjöstedt understreket i går at de ikke har stengt døra for Löfven og antydet at det kan løse seg i løpet av et par dager med samtaler.

Statsviter Mikael Sundström ved Lunds universitet mener det er veldig vanskelig å spå hva som nå kommer til å skje.

– Vänstern vil helt klart ha forsikringer fra Löfven om at de ikke blir utestengt, men Löfven er også låst, han er avhengig av å få med seg Centern og Liberalerna, sier Sundström til Dagsavisen.

Daniel Suhonen tror det blir en regjering denne uka. Det kan Vänstern vinne på – når Socialdemokraterna trekkes mot høyre vil det kunne åpne en gunstig posisjon for Vänstern til å drive opposisjonspolitikk. Annie Lööf har satt et tydelig preg på samarbeidsavtalen med høyrepolitikk som skattelettelser på arbeid og et løsere regelverk for midlertidige ansettelser og leiepriser på utleieboliger.

– Socialdemokraterna tar en veldig stor risiko. De mister muligheten til å opponere mot høyrepolitikk og forplikter seg i stedet til å gjennomføre politikk de gikk til valg på å stoppe. Det er ubegripelig, sier han.

Kommuniststempel

Vänstern er norske SVs søsterparti, men mangel på et parti enda lenger til venstre har gjort Vänstern mer omstridt i svensk politikk.

– Egentlig er ikke Vänstern så kontroversielle, rent ideologisk. Men de er blitt et symbol for det som er lengst til venstre, sier Sundström.

Vänsterpartiet har vært en del av svensk politikk siden 1917 da en gruppe brøt ut av Socialdemokraterna for å lage et nytt parti. De var sterkt inspirert av den russiske revolusjonen og byttet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. Kommunismen forsvant helt fra navnet først i 1990 sammen med alle henvisninger til kommunisme i partiprogrammet.

I det siste valget handlet kjernesakene om å bygge flere rimelige utleieboliger, innføre forbud mot utbytte i velferden og gratis tannhelsetjenester for alle.

Mikael Sundström mener Vänsterpartiets kommunistbakgrunn har fått ny aktualitet med all oppmerksomheten om Sverigedemokraternas brune bakgrunn. Det har ført til at andre partiers fortid også er blitt dratt fram i lyset.

– Det har vært diskusjoner om Vänsterpartiet før også, men det er kommet tilbake nå fordi Sverigedemokraterna har svart «hva med dere da?» hver gang det har dukket opp saker om hvor de kommer fra, sier han.

Regjeringsproblemene i Sverige

* Valget i Sverige ble holdt 9. september. Socialdemokraterna ble største parti, Moderaterna nest størst og Sverigedemokraterna tredje størst.

* De fire borgerlige partiene i Alliansen var det regjeringsalternativet som fikk størst oppslutning, men ingen av blokkene fikk parlamentarisk flertall, ettersom ingen vil samarbeide med Sverigedemokraterna.

* Verken Moderaternas leder Ulf Kristersson eller fungerende statsminister Stefan Löfven har hittil klart å sondere seg fram til et alternativ Riksdagen kan godta.

* Kristersson og Löfven har så langt tapt én statsministeravstemning hver i Riksdagen.Nå skal Riksdagen stemme over en statsministerkandidat 16. januar, om denne får nei blir det en ny avstemning allerede 23. januar. Om denne heller ikke får flertallets støtte blir det automatisk nyvalg. Datoen for dette blir trolig 7. april.

Kilder: NTB og Svenska Dagbladet

Mer fra Dagsavisen