Demonstrant Margarette Gabriel roper i protest mot Trayvon Martins død og krever drapsmannens arrest. FOTO: LUCAS JACKSON/REUTERS/NTB SCANPIX

Rasedrap splitter USA

Debatten om rase og hatkriminalitet preger USA, samtidig som antall hatgrupper vokser. Men rasedebatten vil neppe påvirke valgkampen, tror ekspertene.

NEW YORK (Dagsavisen): Det var natt til langfredag at de to vennene Jacob England og Alvin Watts kjørte rundt i det afroamerikansk dominerte nabolaget nord i byen Tulsa i Oklahoma. Jacob England var sint og frustrert. Han begynte å skyte forbipasserende. Sammen med kameraten skjøt og drepte han Dannaer Fields, Bobby Clark og William Allen. To personer ble skadd. Alle ofrene var afroamerikanere. Få timer tidligere hadde England oppdatert facebookstatusen sin med rasistiske ytringer i forbindelse med at faren hans ble drept av en afroamerikansk mann to år tidligere. Nå krever representanter for Tulsas afroamerikanske befolkning at de to drapsmennene blir siktet for hatkriminalitet.

 

Rasisme og revansj

Politiet vil ikke bekrefte om England og Watts bevisst var på jakt etter afroamerikanere eller at drapene dreier seg om rasisme. Men lokalpolitiker Jack Henderson er ikke i tvil. Han er sikker på at drapene var rasistisk motivert, som en revansj mot afroamerikanere i byen.

- Jeg kjenner igjen hatkriminalitet når jeg ser det. Den som utførte disse handlingene var veldig sint på svarte mennesker. Den som gjorde dette var hvit, de som ble drept var svarte. Det er nok for meg, sier Henderson til CNN.

Drapene føyer seg inn i et økende antall rasistisk motiverte angrep, ifølge Southern Poverty Law Center, en organisasjon som overvåker og registrerer rasisme og hatgrupper.

Drapene i Tulsa kommer mens protester og debatter rundt et annet drap på en 17 år gammel afroamerikaner fortsatt preger USA.

 

Som Obamas sønn

Den ubevæpnede tenåringen Trayvon Martin var på vei hjem da han ble skutt og drept av George Zimmermann, en selverklært nabovakt, som ennå ikke er arrestert. På grunn av en delstatslov om selvforsvar gikk Zimmermann fri, noe som førte til landsomfattende protester med krav om ny etterforskning og rettferdighet. Selv president Barack Obama har rykket ut og gitt sin fulle støtte til 17-åringens familie.

- Hvis jeg hadde hatt en sønn, ville han sett ut som Trayvon, sa Obama, til krass kritikk fra amerikansk høyreside som mener rase ikke har noe med drapet å gjøre.

 

Holder avstand

Til tross for presidentens sterke ytringer etter Trayvon Martins død, vil Obama neppe ta med seg rasedebatten inn i valgkampen, sier Christopher H. Foreman, professor i statsvitenskap ved University of Maryland. Han tror ikke drapene eller den opphetede debatten som pågår nå vil prege valgkampen i særlig grad.

- Ingen av kandidatene har noe insentiv til å fortsette debatten om rase. I denne type saker er risikoen for å bli misforstått, eller at budskapet blir forvrengt, svært høy, sier Foreman til Dagsavisen.

Heller ikke Thomas Mann ved Brookings Institution tror rase vil prege valgkampen. Demonstrasjonene etter drapet på Trayvon Martin har liten politisk kraft, mener Mann.

- Jeg regner med at andre temaer kommer til å overskygge disse hendelsene, som i det store og hele har forsterket eksisterende holdninger heller enn å endre dem, sier Mann til Dagsavisen.

 

Mer hat

Ifølge Southern Poverty Law Center (SPLC) har antall hatgrupper i USA økt med 54 prosent siden 2000. Organisasjonen viser til innvandring og valget av USAs første afroamerikanske president som hovedårsakene til økningen. Antall hatgrupper øker fortsatt, bekrefter Lecia Brooks, som leder minnemuseet tilknyttet SPLC. Hun mener rasismen har blitt tydeligere de siste tre årene, og viser til den konservative Tea Party-bevegelsens plakater der president Barack Obama har ring i nesa og leker i et tre som en apekatt. Hun mener energien det republikanske partiet bruker på å gjøre livet vanskelig for Obama i stor grad er rasistisk motivert.

- Det handler fortsatt om rase, sier Brooks, som i likhet med et overveldende flertall av afroamerikanere gir sin støtte til Barack Obama.

 

Riktig retning

Thomas Mann er mer optimistisk. Han viser til den voksende afroamerikanske middelklassen, det økte antallet innbyggere med latinamerikansk bakgrunn og at stadig flere amerikanere gifter seg på tvers av rase og etnisitet.

- Dette bidrar til å gjøre USA til et mer tolerant og mindre rasistisk land, sier Mann.

Han mener rase fortsatt spiller en rolle i amerikansk politikk, spesielt for hvite konservative i sørstatene. Han regner med at rasefaktoren trolig kostet Obama to prosentpoeng i presidentvalget i 2008.

- Det kan hende det samme vil skje i årets presidentvalg. Rase er en faktor. Men den er ikke dominerende.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no