Rapport advarer mot miljøskader fra fornybarsatsing

Det vil være mangel på mineraler fra 2022, spår rapport. Forskere etterlyser like stor iver etter å gjøre mineralutvinning bærekraftig som å gjøre energiproduksjonen fornybar.

Av: Martin Jacob Kristoffersen/ABC Nyheter

En nederlandsk studie varslet like før jul om at utvinningen av sjeldne jordarter må øke dramatisk i fremtiden. Dette som følge av elektrifisering og satsing på fornybar energi i kampen mot klimaendringene.

Så fulgte en EU-rapport som setter spørsmålstegn ved om behovet for batterier til elbiler i det hele tatt kan møtes, noe også Tesla er på vakt overfor, i tillegg til at den advarer mot Kinas dominans i verdikjeden.

En studie gjort på oppdrag fra organisasjonen Earthworks advarer nå også mot konsekvensene av mineralutvinning for miljøet og befolkningen i nærområdene etter hvert som behovet for mineraler eksploderer.

– Ikke bærekraftig

– Den ambisiøse overgangen til fornybar energi må følges opp med like ambisiøs overgang til bærekraftig mineralutvinning, sier Sven Teske, sjefsforsker ved Universitetet i Sydney, i en pressemelding.

– Overgangen til fornybar energi vil bli bærekraftig kun dersom den sikrer menneskerettigheter for folkegrupper hvor gruveaktiviteten skjer, sier hans kollega, Elsa Dominish.

Les også: Ikke nok metaller til fornybarsatsing – må stole på Kina

Mangelen kan vise seg om tre år

Forfatterne av studien har kartlagt de største «problemmineralene» i verdikjeden dersom vindturbiner og solcellepaneler skal sørge for to tredjedeler av vår energiproduksjon og hele bilparken skal elektrifiseres innen 2050. Dette for å begrense den globale temperaturøkningen til +1,5 Celsius etter dagens viten.

I så fall vil etterspørselen bli større enn dagens utvinnbare reserver av kobolt, litium og nikkel, og nå 50 prosent av reservene til sølv og de sjeldne jordartene tellurium og indium. Dette selv dersom gjenvinning og ny teknologi tas med i betraktning.

For litium, kobolt og sjeldne jordarter kan behovet overstige dagens produksjon allerede i 2022.

Saken fortsetter under grafen. 

Grafen viser behovet (rødt), tilgangen som følge mulig resirkulering (oransje) og ny teknologi (blått) av viktige mineraler mot 2050. Foto: Earthworks.org

Studien tar ikke hensyn til økt etterspørsel fra andre kilder, som elektronikk, som også er ventet å øke kraftig i fremtiden.

Det meste utvinnes og foredles i Kina. Andre viktige land er Kongo og Zambia (kobolt), Chile (kobber), Canada (nikkel) og den såkalte litium-triangelen mellom Argentina, Bolivia og Chile. Der er det kartlagt betydelige miljøproblemer som følge av gruveaktiviteten, som bare vil øke dersom ingenting gjøres.

Les også: Dieselflukt førte til høyere utslipp

12.000 kubikkmeter avfall per tonn

Kina leder produksjonen av en gruppe metaller kalt sjeldne jordarter, eller lantanoider, som enten er sjeldne i seg selv eller så lite konsentrert at det kreves betydelige mengder kjemikalier og mekanisk energi for å utvinne og skille dem. De kommer ofte sammenblandet med radioaktive istotoper, som thorium.

Saken fortsetter under bildet. 

En gruvearbeider i Jiangxi-provinsen, gruven søker etter såkalte sjeldne jordarter, som brukes i alt fra elektronikk til vindturbiner, solcellepaneler og elektriske biler. Foto: Stringer Shanghai/Reuters

De brukes spesielt i colcellepaneler og til generatorer i vindturbiner.

Ifølge kinesiske miljøorganisasjoner produseres det mellom 9000 og 12.000 kubikkmeter med avfall for hvert tonn sjeldne metaller som utvinnes. Avfallet består av støv, hydrofluoridsyre (noen vil kanskje kjenne den igjen fra «Breaking Bad»), svoveldioksid, svovelsyre og ett tonn radioaktive isotoper.

Les også: Direktoratet for mineralforvaltning kan stoppe flere hundre arbeidsplasser 

«Ikke-eksisterende utslippskontroll»

Grensen mellom Kongo og Zambia er kjent som «afrikansk kobberbelte», og anses som en av de ti mest forurensede områdene på kloden. Der har det blitt utvunnet kobber sidenkolonitiden på 1890-tallet. Kobolt utvinnes hovedsakelig som et biprodukt av kobber.

Saken fortsetter under bildet. 

Unge gruvearbeidere i Kongo. Her graver de etter tantal, som er viktig til bruk i elektronikk og batterier i elektriske biler. Foto: Sasha Lezhnev/Enoughproject.org

Kobolt er viktig for litium-ion batterier.

Rapporten anslår at de totale miljøkonsekvensene av utvinningen av kobolt så langt er ukjente. De som jobber i gruvene er utsatt for forurensning fra miljøgiftene kadmium, arsenikk, bly og uran, i tillegg til kobolt. Urinprøver fra millionbyen Lubumbashi og området rundt har vist den høyeste konsentrasjonen av kobolt noensinne registrert hos en befolkning.

Kontroll av utslipp fra gruvene påstås av flere kilder å være ikke-eksisterende, noe som gjør at lufta, grunnvannet, jorda og vegetasjonen er forurenset av tungmetaller. I tillegg er det påvist barnearbeid i uoffisielle gruvesjakter, som utfører sortering, vasking og transport av malm.

Les også reportasjen om byen Kiruna, som er på flyttefot (+)

Kobber og tuberkulose

Når det gjelder kobberutvinning, utsetter den innbyggere i Jiangxi-provinsen i Kina for kobberforurensning av jord og mat og tungmetall-forurensning av overflatevann i Tibet. I gruveregioner i Brasil er det rapportert kadmium og arsen i drikkevannet, mens i Zambia er det påvist lungeturbekulose blant gruvearbeidere, for å nevne noe.

Likevel trenger verden mer kobber. Kobber, sammen med alumiunium, brukes til alle fornybare energikilder. Etter Donald Trumps administrasjon sine utskiftinger i miljødirektoratet EPA, har EPA godkjent planer om en enorm kobbergruve i Alaska, kalt Pebble, til store protester fra urbefolkningen og fiskere.

Også i Norge skal det lages flere gruver, 14. februar ga Nærings- og fiskeridepartementetdriftskonsesjon konsesjon til utvinning av kobber i Kvalsund kommune og dumping av avgangsmasser i fjorden.

Saken fortsetter under bildet.

Litiumutvinning i Salinas Grandes, Argentina. Foto: University of Technology, Sidney

Litium kommer i stor grad fra den såkalte «litiumtrekanten» mellom Argentina, Bolivia og Chile. Den utvinnes blant annet fra saltsjøer med høy konsentrasjon av litiumkarbonat. I Australia og Kina utvinnes den fra fast fjell i form mineralet spodumen i åpne dagbrudd.

I Argentina har gruvebedrifter blitt bøtelagt for miljølovbrudd, mens gruvene i Australia og Kina er kritisert for å bruke svært store mengder vann og energi.

Les også: Lenker seg fast mot fjorddumping 

Håp for fremtiden

I fremtiden må verden basere seg i større grad på resirkulering, men det er også en farlig jobb, som i dag gjøres i land med et avslappet forhold til reguleringer, advarer rapporten.

Rapporten avslutter likevel med at fornybarindustrien har tatt grep, som å effektivisere teknologien slik at den krever færre metaller. Mer miljøvennlig resirkulering er på trappene, men en del av problemet er at dagens produkter ikke er optimalisert for å lett kunne resirkuleres.

Danny Kennedy, leder av Californias utviklingsfond for fornybar energi, har tro på at teknologien vil finne løsninger.

– Dersom fornybarrevolusjonen har lært oss noe, så er det at menneskeheten har grenseløs kapasitet for innovasjon. Vår oppgave er å legge til rette for at de som innoverer klarer å gjøre ren energi virkelig ren, sier Kennedy.

Denne saken ble først publisert på ABC Nyheter.