Verden

Putins veikart for Ukraina-løsning

UKRAINA: Kiev og Moskva er svært nær enighet om en politisk løsning på konflikten i Øst-Ukraina, hevder Russlands president. Samtidig meldes det om mange drepte i nye kamper.

President Vladimir Putin presenterte onsdag en sjupunktsplan som ifølge hans egne ord skal «få en slutt på blodbadet». Øverst står angivelig kravet om at både opprørerne og regjeringsstyrkene legger ned våpnene.

– Jeg tror at en endelig avtale mellom myndighetene i Kiev og det sørøstlige Ukraina kan bli oppnådd og sementert under møtet i kontaktgruppen 5. september, sier president Vladimir Putin, ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

Den såkalte kontaktgruppen møttes siste gang mandag og består av representanter for de prorussiske opprørerne, Russland, Ukraina og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Nye kamper

Tross de milde tonene fra Kiev og Moskva, kom det onsdag ettermiddag meldinger om nye kamphandlinger i Øst-Ukraina. En ukrainsk tjenestemann sier til AFP at 87 ukrainske soldater er drept i harde kamper rundt byen Ilovaysk øst for opprørsbastionen Donetsk, hvor regjeringssoldater skal ha blitt omringet av opprørere.

En reporter fra nyhetsbyrået Reuters melder samtidig om kraftige eksplosjoner nordvest i Donetsk, samt svart røyk som steg opp fra et område like i nærheten av byens flyplass.

Krigen i Øst-Ukraina har pågått siden februar i år, og ifølge FN har kampene krevd mer enn 2.600 menneskeliv. Rundt en million mennesker er blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.

Snakket sammen

Putin sier at både separatistene og de ukrainske styrkene må stanse alle militæroperasjoner i Øst-Ukraina og at internasjonale observatører må sendes til området for å overvåke en mulig våpenhvile.

– Våre oppfatninger om hvordan konflikten kan løses er, slik jeg ser det, svært like, sa Russlands president til journalister i Mongolias hovedstad Ulan Bator, melder Reuters.

Putin og Porosjenko ble enige om tiltakene i en telefonsamtale onsdag morgen. Ifølge Putin er også fangeutveksling og opprettelsen av en humanitær korridor for flyktninger, nødhjelp og sårede blant tiltakene. Det samme er opprettelsen av en «trygg sone» på bakken i Øst-Ukraina.

Lunken mottakelse

Utenriksminister Børge Brende (H) tar alle forbehold i sin reaksjon på den varslede forståelsen mellom Kiev og Moskva.

– Det har vært mange runder med håp om våpenhvile og løsninger for Øst-Ukraina. Så her må man ta alle forbehold, for det er først når det begynner å materialisere seg på bakken at man kan snakke om en reell framgang, sier Brende til NTB.

Også USAs president var lunken til nyheten om at Putin og Porosjenko – dagen før NATO-toppmøtet i Wales starter – skal ha blitt enige om grunnlaget for en våpenhvileprosess.

– En våpenhvile kan fungere bare dersom russerne holder opp med å late som om de ikke er en del av konflikten og slutter å sende soldater og våpen inn i landet, sier Barack Obama.

NATO har skarpt fordømt Russlands fremferd i Ukraina. Krisen i Øst-Ukraina og Vestens forhold til Russland står øverst på dagsorden på toppmøtet, der de 28 NATO-landene blant annet skal diskutere tiltak for å møte det flere medlemsland opplever som en direkte trussel fra øst.

– Ikke overbevist

Den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt sier om fredsplannyhetene at det skal mer til for å overbevise EU og NATO.

– I denne konflikten har det vært store forskjeller på hva man sier og hva man gjør. Vi forventer å se konkrete handlinger fra Russland, sier Thorning-Schmidt.

EU har kunngjort at sanksjonene som er innført mot Russland, blir skjerpet fra fredag av.

– Taktisk spill

Den danske statsviteren og Ukraina-eksperten Søren Riishøj sier at retorikken fra Kiev og Moskva er en del av et taktisk spill.

– Russerne vil ikke være en del av våpenhvilen fordi de nekter for at de er til stede i Ukraina. Samtidig anerkjenner ikke Ukraina separatistene øst i landet fordi ukrainerne mener at russerne er til stede i Ukraina. Det er et spill om ikke å tape ansikt, sier Riishøj til nyhetsbyrået Ritzau.

Han mener at det til tross for uenigheter om de faktiske forhold, kan være lagt opp til en pause i kamphandlingene.

Separatister fastholder krav

De prorussiske separatistene i Øst-Ukraina sier de er skeptiske til meldingene om en våpenhvileprosess.

– En våpenhvile er alltid bra. Men vår hovedbetingelse står fortsatt fast; at ukrainske styrker må trekkes ut av vårt territorium, sier visestatsministrene i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk Vladimir Antijufejev ifølge Reuters.

Andre separatistledere sier de er rede til å løse konflikten med Kiev politisk dersom de ukrainske styrkene går med på våpenhvile, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax. (NTB)

Norge deltar på militærøvelse i Ukraina

Forsvarsdepartementet bekrefter at Norge deltar på militærøvelsen «Rapid Trident» i Ukraina i midten av september.

– Norge planlegger å delta med to stabsoffiserer på øvelsen, opplyser pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til NTB. Han understreker at Norge gjennom flere år har deltatt på lignende øvelser med stabsoffiserer i Ukraina.

Sjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Morten Haga Lunde, ble direkte invitert av sin ukrainske motpart til å overvære en seremoni under øvelsen. Pressevakt Jørgen Petersen i FOH sier Lunde ikke kommer til å reise.

– Men mest sannsynlig blir det en representant på sjefsnivå fra forsvarsstaben som deltar, sier Petersen.

Allierte styrker

Amerikanske kilder opplyste tirsdag til nyhetsbyrået Reuters at det var tatt en beslutning om å gjennomføre øvelsen «Rapid Trident» senere denne måneden. Det polske forsvarsdepartementet bekreftet onsdag opplysningene. Tilsvarende øvelser er blitt holdt flere ganger de siste årene.

Flere hundre soldater fra allierte styrker skal delta i militærøvelsen som har fått navnet «Rapid Trident 14», og skal vare fra 13. til 26. september, ifølge uttalelsen fra det polske forsvarsdepartementet. Øvelsene skal finne sted vest i Ukraina, nær grensen til NATO-medlem Polen.

I Øst-Ukraina er regjeringsstyrker i krig med prorussiske separatister.

Provoserer Russland

Planene om en militærøvelse ledet av USA i Ukraina, vekker sterke reaksjoner i Moskva.

Generaloberst Leonid Ivastsjov sier onsdag til nyhetsbyrået RIA Novosti at øvelsen er en «provokasjon». Ivastsjov sier det er en mulighet for at en begrenset NATO-kontingent ganske enkelt kan bli igjen i Ukraina når manøveren er over.

– Det er ikke menneskelig at NATO, i en tid da Ukraina faktisk befinner seg i en borgerkrig, viser militær støtte til regimet i Kiev, sier han.

Samtidig skal Russland gjennomføre en større militærøvelse i september for styrkene som har ansvar for Russlands langtrekkende atomraketter. Nyhetsbyrået RIA Novosti opplyser at over 4.000 soldater og om lag 400 tekniske enheter kommer til å delta i øvelsen.

Fortsatt bidrag

Tidligere onsdag oppfordret USAs president NATO til fortsatt å bidra til å styrke det ukrainske militæret i kampen mot Russland.

– NATO må fatte konkrete tiltak for å hjelpe med å modernisere og styrke Ukrainas forsvar. Vi må gjøre også gjøre mer for å hjelpe NATO-partnere som Georgia og Moldova, sa Barack Obama under en tale i Tallinn dagen før forsvarsalliansens toppmøte i Wales.

Han mener også at NATO må holde dørene åpne for nye medlemmer, som en reaksjon på det han kaller «russisk aggresjon». Ukraina er foreløpig ikke medlem i forsvarsalliansen. (NTB)

Jatsenjuk mener Putin vil gjenreise Sovjet

Russlands president planlegger i virkeligheten å ødelegge Ukraina og gjenopprette Sovjetunionen, mener Ukrainas statsminister om Vladimir Putins «fredsplan».

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk er ikke nådig i sin reaksjon på planen som president Putin onsdag presenterte som en løsning på konflikten i Øst-Ukraina.

Putins betraktninger om å opprette fred i Ukraina er i realiteten et forsøk på å unngå nye sanksjoner fra Vesten, hevder Jatsenjuk onsdag ettermiddag .

– Russland har ignorert eller ødelagt alle tidligere fredsavtaler – i Genève, i Normandie, i Berlin og i Minsk – og den eneste løsningen er at Moskva trekker alle sine styrker ut av Ukraina, sier den ukrainske statsministeren.

Uttalelsene kommer etter at Putin presenterte en sjupunktsplan som ifølge hans egne ord skal «få en slutt på blodbadet». Øverst står angivelig kravet om at både opprørerne og regjeringsstyrkene legger ned våpnene.

Planen kom på plass etter telefonsamtaler med Ukrainas president Petro Porosjenko. (NTB)

Porosjenko: – Vil ikke la politikerne leke krig

Ukrainas president Petro Porosjenko sier han forventer at den såkalte kontaktgruppen lanserer en fredsprosess for Øst-Ukraina fredag.

– Det ukrainske folk støtter dette fullt og helt, mens politikerne ønsker å leke krig. Jeg har lyst til å si at jeg ikke kommer til å tillate dette, sier Porosjenko.

Uttalelsene kom kort tid etter at hans statsminister Arsenij Jatsenjuk i en uttalelse sablet ned Russlands presidents angivelige fredsplan, presentert tidligere onsdag.

Kontaktgruppen, som foruten Ukraina og Russland består av representanter for de prorussiske opprørerne og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), skal møtes i Minsk fredag.

Porosjenko erklærte onsdag formiddag at han og Russlands president Vladimir Putin var blitt enige om en permanent våpenhvile for Øst-Ukraina, der prorussiske separatister er i krig med ukrainske regjeringsstyrker. Det ble senere moderert til at de er enige om rammeverket for en våpenhvileavtale etter en telefonsamtale onsdag morgen. Putin fulgte opp med å legge fram en sjupunktsplan som han mener kan løse konflikten. (NTB)

Frankrike stanser leveringen av krigsskip til Russland

Frankrike vil ikke levere et nytt helikopterhangarskip til Russland som planlagt.

Franske myndigheter sier onsdag at forholdene ikke ligger til rette for at det omstridte våpensalget kan gjennomføres. Russland har bestilt to hangarskip av Mistral-klassen, og franske myndigheter har i denne omgang satt foten ned for leveringen av det første.

Bakgrunnen er Russlands innblanding i Ukraina, opplyser president François Hollandes kontor.

– Presidenten har avgjort at til tross for muligheten for en våpenhvile, som ennå ikke er bekreftet og trådt i kraft, ligger ikke forholdene til rette for at Frankrike kan godkjenne leveringen av det første helikopterhangarskipet, heter det i uttalelsen fra presidenten. (NTB)

Mer fra Dagsavisen