Motstandere av den sittende regjeringen synger nasjonalsangen utenfor politistasjonen i Bangkok i går, de sørget også for å kutte strømmen til politiet. FOTO: DAMIR SAGOLJ/NTB SCANPIX

Protestene gir seg ikke

KAOSSTRATEGI: Demonstrasjonene i Thailand er siste ledd i et årelangt maktspill mellom to rivaliserende fløyer. Statsministeren ber om dialog med demonstrantene, men de har mer å tjene på kaos.

Verden

Den kaotiske situasjonen i Bangkok fortsetter på den fjerde dagen etter at demonstrantene i går kuttet strømmen til politistasjonen. De har også omringet flere regjeringsbygg og nekter å komme statsministeren i møte når hun inviterer til dialog.

Hva vil de oppnå med dette? Nettopp kaos, mener forsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

- Demonstrantene forsøker å undergrave regjeringens tillit, men den sittende statsministeren har et solid flertall i parlamentet. Hadde det vært valg i dag er jeg overbevist om at hun hadde vunnet på ny. Det er en paradoksal situasjon der opposisjonspartiet Demokratene ikke er i stand til å vinne et eventuelt nyvalg, og derfor i stedet prøver å lage kaos for å sette det politiske systemet ut av spill, sier Nilsen som har en doktorgrad i thailandsk politikk fra Lund Universitet i Sverige.

Statsminister Yingluck Shinawatra vant i går en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen med soleklart flertall. I alt 297 representanter stemte mot mistillit, mens 134 stemte for. Hun har bred støtte i de nordlige og vestlige områdene i Thailand der det også bor flest folk, mens opposisjonen har størst oppslutning i det mer grisgrendte sør.

 

Maktvakuum etter kongen

Politikken i Thailand har vært ustabil siden 2006. Da ble statsminister Thaksin Shinawatra, broren til dagens statsminister Yingluck, avsatt i et militærkupp og anklaget for korrupsjon. Thaksin er en rik forretningsmann, og har levd i eksil siden 2006 for å unngå fengselsstraff. Mange mener Thaksin fortsatt trekker i trådene overfor søsteren, statsminister Yingluck. Både Thaksin og Thailands mektige konge er sentrale aktører i de siste dagenes protester.

- Thailand er inne i en veldig usikker politisk periode. En årsak er at kongen, som er en veldig viktig lederfigur, snart skal gi fra seg tronen til kronprinsen, som er mer kontroversiell. Det er stor usikkerhet om hvordan Thailands politikk vil se ut i overgangen til et nytt regime, og det har ført til et voldsomt maktspill mellom to poler. Den nyrike forretningsmannen Thaksin representerer den ene siden, mens Bangkok-overklassen og sterke krefter i hæren er på den andre. Begge kjemper om å fylle maktvakuumet når kongen faller bort, sier Nilsen.

Kongen har hatt makten siden 1946.

- Hva utløste demonstrasjonene akkurat nå?

- Et lovforslag fra statsministeren om generelt amnesti, som i praksis kunne åpne opp for at Thaksin slipper straff og kan komme tilbake til Thailand. Lovforslaget ble nedstemt i senatet allerede 11. november, men likevel har demonstrasjonene fortsatt. Det viser at det ikke egentlig handler om amnestiet i seg selv. Thaksin har mange fiender, sier Nilsen.

- Hvorfor skaper Thaksin så mye bråk?

- Han kommer fra et helt annet sjikt enn de militære, og det er uvant i thailandsk politikk. Han har bakgrunn fra politiet og forretningslivet, og setter inn sine egne folk i viktige posisjoner. Dermed utgjør han en trussel for de etablerte elitene.

 

Vold i gatene i 2010

Også i 2010 var Thaksin sentrum for demonstrasjoner i Bangkok. Etter kuppet dannet støttespillerne hans en protestbevegelse - de såkalte «rødskjortene». Det var en respons på de såkalte «gulskjortene» som ble dannet i 2005 for å motarbeide Thaksin Shinawatras regjering, og som spilte en viktig rolle da han ble avsatt i 2006.

Gulskjortene støttes av den tradisjonelle eliten og har sin basis i middelklassen i byene og rojalistiske grupper. Rødskjortene henter sin støtte på landsbygda, særlig i nord.

I 2010 okkuperte rødskjortene store deler av Bangkok, og protestene utvidet seg til også å handle om motstand mot hærens sterke stemme i politikken. Sikkerhetsstyrkene slo til slutt ned på okkupantene, og sammenstøtene endte med at 90 personer ble drept.

Nå er det Thaksin og statsminister Yingluck Shinawatras motstandere som demonstrerer i gatene, ledet an av Suthep Thaugsuban, en tidligere lederfigur i opposisjonspartiet Demokratene som nå har trukket seg fra nasjonalforsamlingen. Hvor lenge protestene vil vare, avhenger i stor grad av hvor utholdende Thaugsuban viser seg å være, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA fra Bangkok. Flere medier peker på muligheten for nyvalg.

Forsker Marte Nilsen mener det er en fare for vold.

- Det finnes voldelige elementer innenfor begge grupperinger som kunne tenkes å provosere fram noe. Militærkupp er et annet mulig utfall, det finnes strategiske støttespillere innenfor militæret som støtter demonstrantene. Samtidig tror jeg ikke hæren er så lystne på et kupp nå. Det er begrenset hvor lenge de kan sitte med makten før det blir krav om valg og da havner de fort i samme situasjon som nå.

- Hvilken posisjon har Thailand i regionen og hvilke konsekvenser får det som nå skjer?

- Thailand har vært et økonomisk sterkt land og en viktig nasjon i ASEAN (Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen), men de er ikke lenger så ledende som de skulle ønske. Indonesia tar i økende grad over den rollen. Det er et hardt slag for thailandske myndigheter. Ustabiliteten de siste årene har gått ut over økonomien, men også landets status er helt klart blitt svekket, sier Nilsen.

iselin.moller@dagsavisen.no

 

Thailands problemer

September 2006: Militæret styrter regjeringen til Thaksin Shinawatra, grunnloven endres. Rødskjortene kjempet fra 2006 mot militærdiktaturet.

Desember 2007: Thaksins støttespillere vinner valget og sitter i regjering 2007 - 2008, rødskjortene støttet opp om dem, mens gulskjortene gjennomførte aksjoner.

August 2008: Thaksin rømmer i eksil før dommen i en korrupsjonssak faller.

Desember 2008: Store gulskjorte-demonstrasjoner paralyserer Bangkok, Thaksins parti blir forbudt og regjeringen avsatt av grunnlovsdomstolen. En ny regjering utgått fra opposisjonen blir innsatt.

Mars-Mai 2010: Tusenvis av Thaksins støttespillere, rødskjortene, okkuperer deler av Bangkok, sikkerhetsstyrkene slår til slutt ned på protestene og 90 personer blir drept.

Juli 2011: Yingluck Shinawatra blir landets nye statsminister etter valg.

November 2013: Store demonstrasjoner mot regjeringen i gatene i Bangkok.

Kilde: BBC

«Sitat»