Verden

Prisen for jobbløse kvinner

Det koster verdensøkonomien dyrt når kvinner ikke jobber eller får lavere lønn.

Bilde 1 av 3

I dag oppfordres kvinner i USA til å ikke arbeide, unngå å handle, eller kun gjøre innkjøp hos kvinneeide eller minoritetseide bedrifter, og å kle seg i rødt. Kvinner går til streik som en del av kampanjen «En dag uten kvinner».

I over 30 land, blant dem Argentina, Tsjekkia, Russland og Tyrkia, streiker kvinner i protest mot innstramminger i abortregler og mot lave lønninger. Bak kampanjen står lederne for den globale marsjen for kvinners rettigheter som ble holdt etter at Donald Trump ble USAs president. Men hva er prisen for kvinner som ikke er i jobb?

Les også: – Ren forakt eller hat

Hvor mye vekst går tapt?

I 2015 var 46 prosent av verdens kvinner i jobb mot 72 prosent av menn, ifølge FNs arbeidsorganisasjonen ILO. Kvinners yrkesdeltakelse verden over gikk ned fra 1995 til 2015, fra 52,4 til 49,6 prosent, men sank noe mindre enn for menn.

Konsulentbyrået PricewaterhouseCoopers (PwC) har regnet på hvor mye økonomien i OECD-land taper årlig på at det er færre kvinner enn menn i jobb. Det skjer gjennom den årlige undersøkelsen Women in Work Index.

Ferske tall for 2017 sier dette: Blant OECD-landene er Sverige, Island og Norge på 1., 2. og 3. plass for kvinnelig yrkesdeltakelse.

OECD-land kan få en samlet vekst på 12 prosent hvis jobbdeltakelsen for kvinner øker til samme nivå som svenske kvinner.

Land som har en lav kvinnedeltakelse i jobbmarkedet, som Hellas, Mexico og Italia vil kunne øke BNP med 30 prosent dersom de legger seg på linje med svenske kvinner. Mens Norge vil kunne få en vekst i BNP på tre prosent, ifølge PwC.

Konsulentbyrået McKinsey mener verdens produksjon kan øke med hele 26 prosent om kvinner deltar i yrkeslivet i like stor grad som menn innen 2025.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Deltidsfelle

Kvinner arbeider oftere deltid enn menn. Det svekker det økonomiske bidraget.

72 prosent av norske kvinner jobber heltid. Det plasserer Norge på 20. plass sammenlignet med 33 andre OECD-land.

På førsteplass ligger Ungarn, der 94 prosent av kvinnene jobber heltid, fulgt av Slovakia og Polen – og Sverige.

Flere kvinner i jobb vil også gi kvinner mer i lønn. USAs kvinner vil kunne få en lønnsvekst på 23 prosent, mens norske kvinner kan få 17 prosent mer å rutte med, skriver PwC.

Les også: Kvinneseirene som gir håp

Utdanning

Når flere jenter og kvinner tar utdanning, gir det også vekst. Økt utdanningsnivå står for om lag 50 prosent av den økonomiske veksten i OECD-land i løpet av de siste 50 årene.

Halvparten av veksten skyldes at jenter får tilgang til høyere utdanning, og større likhet mellom kvinner og menn i antall utdanningsår. Men det er ett dilemma: For de fleste kvinner har ikke høyere utdanning ført til bedre kår på arbeidsmarkedet, ifølge FNs kvinneorganisasjon.

Hvor mye vil det koste?

Prislappen for å inkludere kvinner i arbeidslivet på linje med menn vil kreve årlige utgifter på 2 billioner dollar i verden, ifølge McKinsey. Det vil utgjøre mellom 20 og 30 prosent mer i utgifter til utdanning, familieplanlegging, mødrehelse, digital og økonomisk inkludering for kvinner sammenlignet med i dag. I tillegg til kostnader forbundet med det ubetalte omsorgsarbeidet kvinner utfører i dag.

Men de økonomiske fordelene ved et slikt krafttak for likestilling vil være seks til åtte ganger høyere enn utgiftene, skrev konsulentbyrået i fjor.

Når får vi likelønn?

Sverige er det nordiske landet som tidligst har lik lønn for begge kjønn, «allerede» i 2043, ifølge PwC.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er i snitt 16 prosent i OECD-landene, i Norge tjener kvinner 85 prosent av menns inntekt.

Fortsetter dagens tempo, vil Norge ha likelønn først i 2073. Sør-Korea, Spania og Tyskland er verst i klassen: her må kvinner vente 300 år på lik lønn for likt arbeid.

Det lønner seg å ha kvinner i jobb og øke lønningene. Å kutte lønnsgapet i arbeidsmarkedet vil kunne øke USAs bruttonasjonalprodukt med 5 prosent, i De forente arabiske emirater vil veksten være 12 prosent, i Japan 9 prosent og i Egypt hele 34 prosent, ifølge konsulentbyrået McKinsey.

Les også: Søvnløs skjønnhet på scenen

Mer fra Dagsavisen