Verden

Presset øker på Polen og Ungarn

Ungarn og Polen avviser EU-kritikk med en internasjonal sammensvergelse. Men straffeprosessene mot landene kan føre fram, mener ekspert.

Tirsdag måtte Polen igjen stå skolerett foran EU-kollegene og forklare seg om den kritiserte domstolsreformen som EU mener kan true rettssikkerheten i Polen.

Polens EU-minister Konrad Szymanski ble grillet om det samme i slutten av juni, men greide ikke overbevise kollegene. Nå er de bare blitt enda mer urolige. Situasjonen er «mer presserende enn noen gang», ifølge Frankrike og Tysklands EU-ministre som leder an i prosessen mot Polen.

– EU-kommisjonens bekymring har bare økt. Jeg syns ikke situasjonen er blitt noe bedre, sa EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans da han møtte pressen etter møtet.

I går lå den polske regjeringen an til å gå på enda et nederlag da det var ventet at EU-kommisjonen ville vedta å be EU-domstolen vurdere hvorvidt endringene i rettsvesenet er lovlige.

Les også: Tror Kim og Trump vil finne tonen

Atombombe

Den pågående straffeprosessen mot Polen startet i desember i fjor da EU-kommisjonen for første gang utløste «atomknappen», kallenavnet på artikkel 7-prosedyren som tas i bruk når et land står i fare for å bryte med EUs kjerneverdier. Prosessen kan i ytterste konsekvens føre til at Polen blir fratatt stemmeretten i EU. Det er unionens mest alvorlige straffetiltak og har aldri før vært tatt i bruk.

Det skjedde etter at den polske nasjonalforsamlingen hadde vedtatt den omstridte reformen av domstolene som EU frykter gjør rettsvesenet mindre uavhengig og underlagt politisk kontroll.

Hele våren har den polske regjeringen og EU-kommisjonen vært i dialog om hvordan reformene kan endres i tråd med EUs verdier. Men regjeringen viser ikke tegn til å snu.

I sommer ergret Polen EU på nytt ved å innføre en lov som senker pensjonsalderen til høyesterettsdommerne fra 70 til 65 år. Det vil bety at en tredjedel av dommerne mister jobben og regjeringen får muligheten til å utnevne nye dommere. Høyesterettsdommerne har nektet å gå av og bedt EU-domstolen avgjøre om endringen er lovlig.

EU-kommisjonen var ventet å avgjøre hvorvidt EU-domstolen tar saken i går.

Regjeringen har allerede sådd tvil om landet vil rette seg etter en eventuell dom fra EU-domstolen, og den har understreket at regjeringen ikke tenker å bøye av for det de kaller et politisk motivert press.

Les også: Kim og Moon mener de har tatt et stort skritt mot fred på Koreahalvøya

Styrker EU

I forrige uke bestemte EU-parlamentet også å innlede en straffeprosess mot Ungarn basert på uro for landets undergraving av menneskerettighetene, ytringsfriheten og demokratiet.

Ungarns statsminister Viktor Orbán har avvist kritikken og sagt at EU bare vil straffe Ungarn for ikke å ta imot migranter.

Men regjeringene i både Ungarn og Polen bør føle på det økende presset fra EU, mener universitetslektor Eva Sarfi ved Universitetet i Oslo.

– Regjeringene sier prosessene kommer til å renne ut i sanden og de understreker at neste år er det EU-valg der alt tyder på at høyrepopulister vil gjøre det bra. «Vi representerer EUs framtid», sier de. Men EU står sterkere i denne prosessen enn disse regjeringene vil ha det til, sier Sarfi.

EU har vært urolig for utviklingen i Ungarn lenge. Det styrker unionen at den nå endelig gjør noe, mener hun.

– Det er en lang vei fram, men det at man har vedtatt å starte prosessen overfor Ungarn, og fortsetter prosessen mot Polen, er viktige signal om at EU mener alvor med verdiene unionen er bygget på, sier Sarfi.

Analyser hevder at det er lite sannsynlig at prosessene EU nå driver faktisk vil føre til at Polen og Ungarn mister stemmeretten. Forklaringen er at alle EUs medlemsland i så fall må være enige i at landene faktisk bryter med EUs kjerneverdier. Både Polen og Ungarn har sagt de vil sørge for å legge ned veto mot at straffetiltak innføres overfor hverandre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svakt system

Samtidig er ikke regjeringene i verken Polen og Ungarn nødvendigvis så sterke som medier og analytikere vil ha det til, understreker Eva Sarfi. I Polen har den nasjonalkonservative regjeringen flertall i nasjonalforsamlingen, men dette kan endre seg i valget neste år. Den polske opposisjonen er EU-vennlig og sterkt kritisk til den sittende regjeringens linje.

– Vi kan ikke vite hva som vil skje i Polen. I Ungarn er opposisjonen veldig svak og Orban og partiet Fidesz står sterkt, men det er likevel et svakt system fordi det er fullstendig bygget rundt personlig lojalitet til Orban. Den dagen systemet slutter å være lojale eller Orban blir syk eller dør, hva skjer da? spør Sarfi.

For kritikerne av utviklingen i Polen og Ungarn kan det i denne saken derfor tale til deres fordel at EU-systemet er så tregt, mener Sarfi.

– De høyreradikale kommer ikke til å overta makten verken i Sverige eller Nederland eller Tyskland. EU-parlamentet har dessuten allerede sagt sitt så en ny sammensetning etter EU-valget neste sommer vil ikke hjelpe Polen eller Ungarn, sier hun.

Hvor lang tid prosessen kan ta er umulig å si. EU har vært nøye med å understreke at målet ikke er å straffe og frata landene stemmeretten, men å skape dialog som kan gi endring. Prosessen må dessuten gjennom flere tøffe avstemninger.

Les også: Donald Trump om demokrater: – De er ubrukelige politikere

Dette er artikkel 7

Slik foregår straffeprosessene etter artikkel 7:

* EU-parlamentet eller EU-kommisjonen eller en tredjedel av medlemslandene tar initiativ til å utløse artikkelen og straffeprosedyren hvis et land risikerer å bryte med Unionens kjerneverdier. To tredjedeler av EU-parlamentet må stemme for.

* Så går ballen til Ministerrådet som skal avgjøre om det er «en klar risiko for et alvorlig brudd med EUs kjerneverdier». Fire femdeler av rådets medlemmer må stemme for.

* EU-kommisjonen eller en tredjedel av medlemslandene kan så bestemme å ta prosessen videre for å avgjøre om det er «et alvorlig og vedvarende brudd» på verdiene. To tredjedeler av EU-parlamentet må stemme for.

* Saken handler så hos Det europeiske råd, EUs øverste organ, som enstemmig må vedta at det er snakk om «et alvorlig og vedvarende brudd» på verdiene.

* Hvis alle medlemslandene er enige går saken tilbake til Ministerrådet som skal vedta om sanksjoner skal iverksettes. Et kvalifisert flertall (55 prosent av EU-medlemmene, bestående av minst 65 prosent av EUs befolkning) må stemme for.

Kilde: Politico

Mer fra Dagsavisen