Barack Obama bruker sin makt som president for å få gjennom reformen uten godkjennelse fra Kongressen, noe som har satt sinnene i kok blant republikanerne. FOTO: CHIP SOMODEVILLA/NTB SCANPIX

Presser gjennom omstridt reform

Opptil fem millioner papirløse vil nyte godt av Obamas omstridte innvandringsreform. Justo Tzunun (40) håper han er en av dem. Obama bruker nå sin presidentmakt for å få deler av reformen igjennom.

NEW YORK (Dagsavisen): Det blåser kaldt i Brooklyns sidegater, der Justo Tzunun, Wilmar Bustillo og fire andre arbeidere graver seg ned i asfaltveien mot et ødelagt kloakkrør. Fem er fra Guatemala. En fra Honduras. Noen har papirer og er her på lovlig vis. Andre ikke. Alle kjenner noen som trolig blir omfattet av Barack Obamas varslede innvandringsreform.

Natt til i dag norsk tid holdt Obama en tale til det amerikanske folket der han la fram deler av en innvandringsreform han har lovet siden 2008. Obama er ventet å komme med flere detaljer om innholdet i reformen på et besøk på en videregående skole i Las Vegas i dag.

Barack Obama bruker sin makt som president for å få gjennom reformen uten godkjennelse fra Kongressen, noe som har satt sinnene i kok blant republikanerne.

 

Krysser fingrene

Justin Tzunun skulle gjerne hatt mer sikkerhet i livet. Han kom til USA fra Guatemala for tre år siden, og har jobbet uten papirer og rettigheter siden da.

- Det hadde vært bra å få lov til å kjøre bil, da kunne jeg gjort en bedre jobb. Alle amerikanere jeg jobber for her sier takk. De vil at jeg skal jobbe for dem. Men USAs myndigheter er veldig strenge, sier 40 år gamle Justo Tzunun til Dagsavisen.

Tzunun er en av rundt elleve millioner papirløse som bor og jobber i USA. For tre år siden gikk han til fots over grensa fra Mexico, etter utallige buss- og bilturer nordover fra hjemlandet i Mellom-Amerika. Der venter kona og tre barn. Hver måned sender Tzunun penger hjem til dem. Det er en av årets første kalde vinterdager, og Tzunun trekker en blå lue nedover over hodet. Over høyre øre har han festet en mobiltelefon.

- Jeg gjorde som så mange andre, jeg dro hit for å berge familien min hjemme. Der er det ingen jobber og mye vold. Jeg er her for at barna mine kan gå på skole og komme seg ut av fattigdommen, sier Tzunun.

 

Brutte løfter

Innvandringen fra sør har avtatt noe, men fortsatt bor over elleve millioner mennesker uten papirer i USA. Brorparten av dem kommer fra Latin-Amerika. De har ingen rettigheter eller tilgang til helsetilbud. Helsetjenester vil trolig heller ikke bli del av Obamas reform.

Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus i 2010, noe som innskrenket Obamas spillerom betraktelig. I mellomvalgene for få uker siden mistet partiet også flertallet i Senatet.

For Barack Obama er dermed den omstridte bruken av presidentordre den eneste veien å gå. Det betyr en mindre omfattende reform enn han har lovet tidligere, fordi han bare kan endre lover som ikke trenger Kongressens godkjennelse. Presidentordrer kan også reverseres av en ny president i 2016.

 

Republikanerne raser

Amerikansk høyreside er i harnisk over Obamas innvandringsplan, og bruker ord som «grunnlovsstridig», «udemokratisk» og «Keiser Obama».

Senator Jeff Sessions fra Alabama er blant de mest høylytte kritikerne. Han mener Obamas bruk av såkalte presidentordre når det gjelder innvandringsreform er grunnlovsstridig. Leder i Representantenes hus, John Boehner, kaller Barack Obama «Keiser Obama». Nyvalgt guvernør i Texas, Greg Abbott, har allerede varslet at han vil utfordre reformen gjennom USAs rettssystem.

Tidligere har republikanske presidenter, både Ronald Reagan og George W.H. Bush, brukt sin presidentmakt for å beskytte millioner av papirløse mot utkastelse. Den siste brede innvandringsreformen i USA var under Ronald Reagan i 1986, da nesten tre millioner papirløse fikk amnesti.

Et flertall av amerikanere støtter en innvandringsreform, selv om det er bred uenighet om hvor langt den bør gå. Når Obama velger å bruke presidentfullmakten sin for å omgå Kongressen, har han derimot ikke folket i ryggen.

Søster uten papirer

Ifølge amerikanske medier vil rundt fem millioner papirløse innvandrere unngå deportering. Kriteriene for hvem som vil nyte godt av reformen, vil avhenge av hvor lenge de har vært i USA, og om de har sterke familiebånd.

Hvis det stemmer, vil neppe Justo Tzunun kvalifisere. Det vil derimot søsteren til 32 år gamle Wilmar Bustillo fra Honduras, som jobber sammen med Tzunun. Bustillo har bodd i USA i åtte år, og er en av de heldige: Han har papirene i orden. Faren er amerikansk statsborger, og hentet sønnen til USA fra San Pedro Sula, som topper listen over verdens voldeligste byer.

Halvsøsteren og moren er ikke like heldige. Begge bor og jobber i USA. Ingen av dem har papirer. Søsteren på 26 har to barn som er født i USA og dermed er amerikanske statsborgere. Selv er hun redd for å bli deportert, vekk fra barna og vekk fra USA.

- De kan ikke reise ut av landet, og er alltid redde for å bli deportert. Vi er alltid bekymret hvis de er sene eller vi ikke får tak i dem, sier Wilmar Bustillo.

Ifølge Migration Policy Institute, har over tre millioner foreldre uten papirer barn som er amerikanske statsborgere eller har oppholdstillatelse. Det er disse familiene som nå håper å få bli etter Obamas reform.

For to år siden gjennomførte Obama en reform for å gi barn som ble tatt med til USA som unge, oppholdstillatelse.

- Jeg håper Obama innfrir denne gangen. Så langt har det vært mye snakk og lite handling. Han har lurt oss, sier Bustillo.