Presidentduell déjà vu

Presidentvalget i Østerrike søndag er en kopi av det opprinnelige valget i mai. Igjen møter Norbert Hofer fra ytre høyre sentrum-venstrepolitiker Alexander Van der Bellen.

Forrige valg ble annullert av landets grunnlovsdomstol etter at Hofer klagde på gjennomføringen, og hevdet det ble begått feil blant annet under opptellingen av forhåndsstemmene.

Resultatet i mai ble svært knapt – Van der Bellen vant med bare 31.000 stemmer.

Nyvalget var opprinnelig satt til 2. oktober, men måtte utsettes da det viste seg at stemmekonvoluttene ikke lot seg lime skikkelig igjen. Nå er det endelig duket for omkamp, men utsettelsene har gjort østerrikerne grundig lei av valgkamp, sier tyskprofessor Elin Nesje Vestli ved Høgskolen i Østfold.

– Mange østerrikere synes nok også dette er ganske flaut. I etterkant av avgjørelsen om å oppheve det forrige valget har det vært mye diskusjon om det var riktig å gjøre, sier hun.

Ytterpunktene

Det store spørsmålet søndag blir derfor hvem av de to kandidatene som greier å mobilisere flest til å stemme igjen. Det er en fare for at velgerne er gått lei.

– Det er vanskelig å vite hvordan dette vil slå ut. Det kan også være at all oppmerksomheten gjør at folk er blitt mer ivrige og vil være med til siste slutt. Østerrikske eksperter er veldig forsiktige med å spå noe denne gangen, sier hun.

Vestli er professor i tysk litteratur og kulturkunnskap. Hun følger den politiske utviklingen tett og er mye i Østerrike.

Uansett hvem som vinner søndag er presidentvalget historisk – for første gang nådde ingen av de etablerte storpartiene i Østerrike, det kristendemokratiske høyrepartiet ÖVP eller det sosialdemokratiske partiet SPÖ, andre runde i presidentvalget.

Det står dermed mellom ytterpunktene: 45 år gamle Norbert Hofer som representerer det høyrepopulistiske, EU-kritiske og innvandringsfiendtlige Frihetspartiet FPÖ. Og 72 år gamle Alexander Van der Bellen som stiller som uavhengig kandidat, men er tidligere partileder for sentrum-venstrepartiet De grønne. Han er pensjonert økonomiprofessor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Øxit»

Om Hofer vinner, blir han den første statslederen fra ytre høyre i Europa. Både østerriksk næringsliv og de etablerte politiske partiene slutter opp om Van der Bellen. Den avgåtte forrige presidenten, populære Heinz Fischer, advarte denne uka mot en president som kan bli en stabilitetsrisiko.

Elin Nesje Vestli trekker paralleller til valget av Donald Trump i USA.

– Hofer har selv sagt at «dere kommer til å bli overrasket» om han blir valgt. Han skaper en usikkerhet som bekymrer mange, sier hun.

Hofer har blant annet sådd tvil om EU-medlemskapet. Han har tatt til orde for «Øxit» og en folkeavstemning om Østerrike skal melde seg ut av EU, men har senere gått tilbake på dette.

Presidenten i Østerrike har en seremoniell rolle med noe makt, blant annet til å oppløse regjeringen. Hofer har varslet han vil være en mer politisk president.

Innvandring

Flyktninger og migrasjon har dominert valgkampen.

Van der Bellen har tatt til orde for en tysk tilnærming med åpne grenser og rask integrering, mens Hofer har gått til harde angrep på kansler Angela Merkels linje og sagt dette har vært til stor skade for Europa.

Hofer kalles FPÖs «vennlige ansikt», han smiler mye og er mildere i uttalelsene enn mange partifeller. Han kritiseres likevel for ikke å ta avstand fra høyreradikale og brune krefter. Som mange av FPÖs medlemmer har Hofer for eksempel båret en blå kornblomst i knapphullet – et symbol nasjonalsosialistene i Østerrike brukte på 1930-tallet. Denne uka gikk Hofer ut og sa han skulle slutte med blomsten fordi han «er lei av» å måtte forklare seg om det, ifølge avisen Die Presse.

FPÖ har hatt makt i Østerrike før, partiet satt i regjering fra 2000 til 2007 i koalisjon med konservative ÖVP. Tidligere FPÖ-leder Jörg Haider var en kontroversiell mann i hele Europa. Han var ikke med i regjeringen, men den ble likevel møtt med sanksjoner i Europa i form av utestengelse fra politiske møter.

Det er lite trolig at noe slikt vil skje om Hofer vinner, mener Vestli. Siden starten av 2000-tallet har ytre høyre blitt en etablert kraft i europeisk politikk.

– Det gjør trolig likevel noe med det internasjonale ryktet å være det første europeiske landet som får en president fra ytre høyre, sier hun.

Norbert Hofer

Født 2. mars 1971.

Utdannet flyingeniør, men gikk inn i politikken etter en kort karriere i det nå nedlagte flyselskapet Lauda Air Line.

Ble medlem av Frihetspartiet (FPÖ) i 1994 og to år etterpå ble han partisekretær. I 2006 ble han valgt inn i parlamentet og har siden 2013 vært tredjepresident i Østerrikes nasjonalråd.

Er kjent som partiets «vennlige ansikt» utad, og er mildere i retorikken enn mange andre profiler i partiet.

Er glad i våpen og å skyte, og har innrømmet at han av og til bærer en glock-pistol når han er ute av huset.

Alexander Van der Bellen

Født 18. januar 1944.

Professor i sosialøkonomi, pensjonert fra Universitetet i Wien.

Har vært medlem av det sosialdemokratiske partiet SPÖ.

Stilte i 1992 til valg for partiet De grønne.

Representant i nasjonalforsamlingen fra 1994 til 2012 for De grønne.

Van der Bellen stiller som uavhengig kandidat, men valgkampen er finansiert og organisert av De grønne.

Kilder: NTB, AFP, AP, Wikipedia