Kraftverket i Gdynia produserer både varme og strøm. Flertallet av husholdningene i Polen brenner selv kull i ovner hjemme. Kullforbrenningen forpester lufta og luftkvaliteten i Polen er den dårligste i EU. Polen har fått kraftig kritikk fra EU-kommisjonen for ikke å ta problemet på alvor. FOTO: ISELIN S. MØLLER

Polen gir ikke opp kull

Kullkraft er framtida i Polen. Myndighetene sinker EUs klimapolitikk.

Verden

 

GDYNIA (Dagsavisen): Himmelen er blå fra toppen av kullkraftverket i Gdynia, skogen dekker landskapet og i horisonten ligger havna og skipsverftet. Sikten har ikke alltid vært så god, ifølge ledelsen i energiselskapet EDF, men nå har de opplevd at fugler lager reder på toppen av pipene.

Kull er den mest skitne formen for fossilt brennstoff. Men det er også billig, og Polen har masse av det. Hele 85 prosent av Polens elektrisitet kommer fra kull, ifølge Verdensbanken. De fleste av landets mange kraftverk ligger i industribeltet i sør, men også her i Nord-Polen i Gdansk og Gdynia.

Investeringer betalt av de norske EØS-midlene bidrar nå til å gjøre utslippene fra kullkraftverket i Gdynia litt mindre skitne. Det skal bety mindre smog og klimagasser.

– Investeringene har stor betydning for luftkvaliteten, sier kommunikasjonsansvarlig Katarzyna Dudzin.

LES OGSÅ: Europa kan bli 100 prosent fornybart i 2030

Beskytter kull

Å fortsette som før og satse på at ny teknologi løser klimaproblemene, er polske politikeres svar på EUs ambisiøse klimamål. Unionen har forpliktet seg til å redusere egne klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.

På det klimatoppmøtet i Paris, som begynner i dag, er EU den hardeste pådriveren for en ny global avtale med utslippskrav til alle land. Men innad i EU stritter Polen imot tøffe klimatiltak.

Polens nye regjeringsparti, det nasjonalkonservative Lov og rettferdighetspartiet (Pis) har lovet å beskytte landets kullsektor. Det høyreliberale partiet Borgerplattformen (PO) som satt med regjeringsmakten fram til valget 25. oktober, forsvarer også kullindustrien og nedprioriterer klimaet, men det er ventet at den nye regjeringen i enda større grad enn forgjengeren vil motsette seg EU.

Det første signalet kom bare noen dager etter valget. Da la president Andrzej Duda som tilhører Pis, ned veto mot et tillegg til Kyoto-avtalen vedtatt under klimatoppmøte i Doha i 2012. Tilleggsavtalen skulle fylle perioden fra den første Kyoto-avtalen utløp 1. januar 2013 til 2020.

Vetoet er ren symbolpolitikk og får ingen faktiske følger for EUs klimaforpliktelser, ifølge nettstedet Politico. EU-medlemmene har allerede forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020, det gjelder også Polen. Men den polske motstanden sinker EUs klimaarbeid, mener kritikerne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Investerer i kull

Polens kullagre kan dekke energibehovet i tiår framover. Flere av kullkraftverkene er gamle og ineffektive, og kullgruvene ulønnsomme, men i stedet for å satse på bærekraftige energiformer, planlegger Polen å ruste opp og utvide kullsektoren. Minst fire nye kullkraftverk kommer innen 2019, skriver nettstedet Politico.

En viktig grunn til at politikerne ikke vil røre kullindustrien er at den omfatter mange potensielle velgere, mener statsviter Dariusz Jablonski ved Universitetet i Warszawa. Så mange som 500.000 mennesker over hele Polen lever på inntekter herfra, og mange av kullgruvene går ikke rundt uten statlig støtte.

– Det er derfor Polen har diskutert klimamål før Paris-toppmøtet, men hvordan EUs mål om å kutte CO2-utslipp truer landets økonomiske interesser, sier han til nettstedet EUObserver.

Analytiker Lukas Lipinski ved analyseinstituttet Polityka Insight, mener motstanden mot klimatiltak i Polen bunner i en følelse av ikke å ha blitt behandlet rettferdig av EU. Energisektoren er tung og treg, og det er ikke mulig å skifte retning over natta.

– Det handler også om energisikkerhet. Kull er Polens sikkerhet mot russisk gass, sier han til Dagsavisen.

Russlands involvering i krigen i Ukraina har forverret Polens allerede anstrengte forhold til den store naboen i øst.

LES OGSÅ: Norge blant Europas dårligste

Overoppfylte kravene

Henryka Moscicka-Dendys, som var viseutenriksminister fram til regjeringsskiftet i høst og nylig ble polsk ambassadør i Danmark, vil ikke være med på at Polen er en sinke i klimapolitikken. Polen har overoppfylt forpliktelsene i Kyoto-avtalen, understreker hun.

Foran klimatoppmøtet i Paris er et viktig premiss for den nye klimaavtalen allerede lagt – landenes klimamål blir «frivillige», og ikke juridisk bindende. Dette ble resultatet på klimatoppmøtet i Warszawa høsten 2013, etter kraftig påtrykk fra vertslandet Polen.

Moscicka-Dendys mener frivillighet er helt avgjørende for at landene skal føle eierskap til utslippskravene de setter. – Denne gangen er det en topprioritet for Polen at hele verden er med. Det holder ikke at bare Europa bidrar, sier hun til Dagsavisen.

– Hva vil Polen gjøre for å redusere egne klimagassutslipp?

– Polen moderniserer kullkraftverkene, og er forpliktet til å forbedre vår energieffektivitet. Vi bruker i tillegg overføringer fra EU til å modernisere bygg og boliger. Også Polen har hjemmelekser å gjøre.

Politikernes nedprioritering av klima finner støtte i folket. En fersk undersøkelse fra det amerikanske analysebyrået Pew viser at blant EUs seks største medlemsland er det polakker som bryr seg minst om klimaendringer. Polakkene har også blitt mindre urolige for klimaendringer i løpet av de siste fem årene.

Reisen til Polen var arrangert av Institutt for journalistikk.

LES OGSÅ: – Det nye er at Kina og USA erkjenner overfor verden at de har et ansvar

 

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

FNs generalsekretær skriver i Dagsavisen: Dette forventer jeg av FNs klimakonferanse i Paris